Barneombud Anne Lindboe. FOTO: MARTE GJÆRDE

Nye sjokktall om seksuelle overgrep

Halvparten av Norges befolkning kjenner én eller flere personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn.

 

Det viser en landsomfattende kartlegging av befolkningens kunnskap om og holdninger til seksuelle overgrep mot barn, som Ipsos MMI har laget på oppdrag fra Redd Barna.

Samtidig med at Norge i disse dager står overfor en av de verste overgrepssakene som har vært behandlet i norsk rett, der flere erkjenner straffskyld og seksuelle overgrep mot barn helt ned i to måneders alder, tenker nordmenn flest at det er ungdom i slutten av tenårene som er mest utsatt.

– Dette viser med all tydelighet at det viktigste vi kan gjøre er å tro at overgrep skjer – selv mot bitte små barn, sier Lars Due-Tønnessen spesialrådgiver på vold og overgrep mot barn i Redd Barna.

Store mørketall

Han mener funnene i undersøkelsen er oppsiktsvekkende:

– At halvparten av den voksne befolkningen kjenner noen som har opplevd seksuelle overgrep som barn, mens en av tre kjenner flere, er overraskende. Spesielt sett i lys av tidligere undersøkelser som viser at en av fem kvinner og cirka åtte prosent av alle menn, sier de har opplevd seksuelle krenkelser som rammes av straffeloven.

– I praksis betyr dette gapet at det er store mørketall. Mange går og bærer på vonde hemmeligheter, sier Due-Tønnessen til Dagsavisen.

Den ferske MMI-rapporten gir ny innsikt:

Flertallet tror jenter mellom 16 og 18 år er mest utsatt for seksuelle overgrep. Likevel tror halvparten av oss at det er ganske vanlig at barn fra 8 til 12 år misbrukes.

De fleste tror at overgrepene skjer på internett, hjemme eller på fester og fritidsklubber, og at overgriper er i offerets nære familie, venner eller ledere og trenere i ulike foreninger.

Et stort flertall mener det er alvorlige overgrep når voksne: Beføler barn fra fire til ti år. Forsøker å overtale barn til å sende nakenbilde av seg selv på nett. Viser bilder med pornografisk innhold til 5–6- åringer. Blotter seg overfor barn.

Tre av fire mener beføling og samleie med en 15-åring som samtykker er et alvorlig overgrep. 16 prosent mener det er mindre alvorlig til tross for at det er straffbart.

Pakkes inn som omsorg

– De aller fleste overgrepene som skjer mot barn under 13 år, er ikke preget av vold, tvang, trusler eller brutalitet. Tvert imot bruker den voksne barnets tillit til å naturliggjøre seksuell atferd slik at barnet «frivillig» blir med på handlingen. Der og da kan barnet til og med oppleve det som godt, fordi det pakkes inn som en omsorgshandling, forklarer Due-Tønnessen.

Både norske og internasjonale undersøkelser har tidligere vist at det ofte går årevis fra overgrepet skjer, til den utsatte forteller om det. Noen forteller aldri.

– Mange barn blir ikke sett og hørt når de prøver å fortelle. De kommer kanskje med hentydninger, men når voksne ikke plukker opp tråden, blir de tause. Dessverre vokser skammen og skyldfølelsen ettersom årene går uten at bobla sprekker, sier Lars Due-Tønnessen.

Tidligere undersøkelser har vist at en som er utsatt for seksuelle overgrep i snitt bruker over 17 år på å fortelle noen om det.

Tror barn blir redde

Dessverre er det også slik at sjansen for å oppleve nye overgrep senere i livet er størst for dem som opplevde overgrep som barn.

Barneombud Anne Lindboe sier erfaring viser at norske barn kan altfor lite om seksuelle overgrep. Hun mener tema må inn i barnehage og skole.

– Barn i barnehagealder må lære om kroppen sin, hva som er greit og hva som ikke er greit. Hva er god berøring og hva er over grensen. Dette er fullt mulig å gjøre uten at det virker skremmende eller bryter ned tilliten til voksne, sier Lindboe.

Ifølge MMI-undersøkelsen tror halvparten av oss at barn blir redde hvis vi snakker med dem om misbruk. To av fem mener oppmerksomhet rundt seksuelle overgrep skaper unødig mistenksomhet mot uskyldige voksne.

– Det er aldri farlig å snakke med barn om vanskelige ting. Det som er farlig er å gjøre barn til lette ofre ved ikke å snakke med dem, sier barneombud Anne Linboe.

Lars Due-Tønnessen i Redd Barna mener voksne må tåle at det blir stilt spørsmål ved deres handlinger:

– Vi må faktisk tåle å bli mistenkeliggjort, sier han.