Også denne urskogen utenfor Øvre Pasvik nasjonalpark er blant skogene som har kvaliteter som tilsier at den bør vernes, mener WWF-Norge. FOTO: REIN MIDTENG

Norsk skogvern i sneglefart

På 15 år har andelen av den norske skogen som er vernet, kun økt fra 1 til 2,6 prosent. Andre land har klart å verne mye mer.

– Det overrasker meg at Norge, som er et land med få interne problemer, ikke har vernet mer av skogen. Den norske regjeringen deltar på internasjonale møter og undertegner avtaler om naturvern for å sikre utrydningstruede arter, da regner vi jo med at de følger opp. Hva ville skjedd hvis et afrikansk land skrev under på avtaler og ikke fullførte?

Det sier Georges Belmond Tchoumba, leder for skogprogrammet til WWF i Den demokratiske republikken Kongo. Nylig var han i Norge for andre gang.

I Tchoumbas hjemland er det et politisk vedtatt mål at 17 prosent av all skog skal vernes innen 2020, i tråd med FNs biomangfoldkonvensjon. Det målet er helt klart innenfor rekkevidde. Andelen av skogen som er vernet i DR Kongo, passerte 11 prosent allerede i 2012.

– Trodde Norge var grønt

Første gang Tchoumba var i Norge, våren 2001, deltok han på et skogvernmøte hvor miljøvernere fra en rekke land verden rundt, oppfordret daværende miljøvernminister Siri Bjerke (Ap) til å øke det norske skogvernet.

– Jeg ble sjokkert over at det da ikke var mer enn 1 prosent av skogen som var vernet. Enda mer overraskende er det nå at Norge ikke har økt skogvernet til mer enn 2,6 prosent på disse årene, sier Tchoumba.

– Jeg trodde at Norge var et grønt land, og det har vært min oppfatning at Norge ligger foran alle andre når det kommer til naturvern, tilføyer han.

Dagsavisen var til stede da Siri Bjerke ble utfordret til å øke det norske skogvernet i 2001. «Hun fikk muligheten til å love 5 prosent barskogvern i Norge, men ville heller ha det som en visjon», heter det i artikkelen om møtet mellom minister og aktivister.

Følg oss på Twitter og Facebook!

– Dårligst

– Norge er desidert dårligst av de nordiske landene på barskogvern. Det er pinlig at et så rikt land som Norge bare har vernet 1 prosent av barskogen, uttalte Anna Froster fra den svenske natur- og miljøorganisasjonen Fältbiologerna, i den anledning.

Nå, seks miljøvernministre senere, bruker WWF-Norges skogbiolog Trude Myhre, lignende ord om det norske skogvernet.

– Det er ganske flaut at Norge ikke har vernet mer skog hjemme, når vi arbeider så mye med å verne skog internasjonalt. Norge er jo kjent i verden som den store skogredderen, særlig gjennom regnskogmilliardene. Da blir det vanskelig å forklare at skogvernet i Norge nærmest har stått stille, sier Myhre.

Ønsket om skogvern har derimot ikke stått stille. Som nevnt er målet for FNs biomangfoldkonvensjon 17 prosent skogvern. WWF-Norge ber om 10 prosent strengt vern i form av naturreservater og nasjonalparker, at 5 prosent settes til side som såkalte nøkkelbiotoper og at 2 prosent av skogen får bevaringstiltak, men ikke vern.

Målet om strengt skogvern for så mye som en tidel av skogen, støttes både av Naturvernforbundet og Sabima, Samarbeidsrådet for biologisk mangfold.

Utrydningstruede arter

I en rapport fra de tre organisasjonene, utgitt i 2012, kommer det tydelig fram hvorfor det er nødvendig å verne mer skog: «50 prosent av de utrydningstruede artene i Norge lever i skog», heter det der.

Myhre har på nært hold fulgt mangelen på progresjon i skogvernet helt siden 1999, og også hun var blant deltakerne på skogvernmøtet som Tchoumba deltok på for mer enn 14 år siden, men den gang jobbet hun for Natur og Ungdom.

– Hva må til for å oppnå målet om 10 prosent skogvern i Norge?

– Alle er enige om skogvern i Norge. Det eneste som mangler er penger, svarer Myhre.

En årlig milliard

Den seneste bevilgningen til skogvern endte på om lag 330 millioner kroner, men det er ikke i nærheten av hva som er nødvendig, ifølge henne.

– På samme måte som regjeringen bruker tre milliarder kroner i året til vern av skog i utlandet, må miljøminister Tine Sundtoft sette av en norsk skogvernmilliard på statsbudsjettet. Slik kan Norge redde utrydningstruede arter og oppfylle internasjonale forpliktelser, anbefaler Myhre.

I likhet med DR Kongo, som virkelig leverer på skogvern, har Norge forpliktet seg til å følge FNs biomangfoldkonvensjon.