Nok en våpenhvile synes brutt i Ukraina

Våpenhvileavtalen ble i forrige uke forhandlet fram av Ukraina, Russland og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Dermed ble det igjen håp om at det ville være mulig å få en slutt på den over seks år lange krigen mellom ukrainske regjeringsstyrker og østukrainske, russiskstøttede separatister i regionene Donetsk og Lugansk.

Men det gikk knapt en time natt til mandag før ukrainske forsvarsmyndigheter beskyldte separatistene for å ha brutt våpenhvilen.

– Dessverre ble det avfyrt skudd fra fiendens side klokken 0.20 og 0.45, sier den ukrainske generalen Volodymyr Kravtsjenko, ifølge det statlige nyhetsbyrået Ukrinform.

Skytingen skal ha skjedd nær landsbyen Uzjivka, sør for opprørsbastionen Donetsk. Det ble ifølge Kravtsjenko også avfyrt skudd i nitiden mandag morgen.

Opprørerne i Donetsk har avvist anklagene.

Les også: Nå kan Putin bli den presidenten som har hatt makten lengst i Russland

Alle typer våpen

Avtalen innebærer at all bruk av våpen, også lette håndvåpen, er forbudt. Det har rundt regnet vært 20 våpenhvileavtaler siden krigen brøt ut i 2014, samtlige har mislyktes. Den som varte lengst, ble inngått i 2016 og holdt i seks sammenhengende uker.

De østukrainske separatistene grep til våpen i 2014 etter at massedemonstrasjoner i hovedstaden Kiev tvang landets daværende russiskvennlige president til å gå av og flykte til Russland.

Det er gjort en rekke tidligere diplomatiske forsøk for å få slutt på kampene, men våpenhvileavtalene har aldri vart lenge nok til at de har banet vei for fredsforhandlinger. Ifølge FN har rundt 13.000 mennesker blitt drept under krigen.

Les mer: Slik bruker Russland sin nye stormaktsrolle i Midtøsten (+)

Putin anklager Ukraina

Tyskland og Frankrike har spilt sentrale roller i forsøkene på å få slutt på krigen, og i desember ble det for første gang arrangert et fysisk møte mellom Russlands president Vladimir Putin og hans ukrainske motpart Volodymyr Zelenskyj. Det fant sted i presidentpalasset i Paris.

Søndag snakket de sammen på telefon, og en mulig politisk løsning på konflikten ble diskutert. Begge parter skal dessuten ha hyllet forsøkene på å få slutt på kampene.

Men i en uttalelse fra Kreml står det også at Putin ba Zelenskyj sørge for at Ukraina retter seg etter tidligere fredsplaner, ikke bare verbalt, men også i handling. Han skal ha uttrykt bekymring for Zelenskyjs nylige uttalelse om at deler av fredsplanen vil kunne reforhandles, samt for Ukrainas beslutning om å holde regionale valg senere i år, noe som ifølge russerne er i strid med Minsk-avtalen, som ble forhandlet fram i 2015.

Les også: En svekket stormakt

Nytt toppmøte?

Tysklands statsminister Angela Merkel og Frankrikes president Emmanuel Macron har sagt at de ønsker å bringe Putin og Zelenskyj tilbake til samme bord.

Samtidig opprettholdes presset mot Russland. Tysklands utenriksminister Heiko Maas avviser i et intervju med Rheinische Post mandag president Donald Trumps ønske om å la Russland få delta i møtene med den såkalte G7-gruppen, som består av verdens sju største økonomier. Begrunnelsen er at russerne ikke gjør nok for å løse konflikten i Ukraina og på Krim-halvøya.

Russland ble kastet ut av den daværende G8-gruppen i 2014, etter at landet annekterte Krim-halvøya i Ukraina. Trump åpnet i forrige måned for å invitere Russland til å delta i gruppen igjen.