Nå kan Putin bli den presidenten som har hatt makten lengst i Russland

I januar i år la Russlands president Vladimir Putin fram en rekke grunnlovsendringer for parlamentet, deriblant en endring som vil føre til at han selv kan bli sittende som president til 2036.

Etter at reformen ble behandlet av de folkevalgte, ble den lagt ut til folkeavstemning 25. juni. Den ukelange folkeavstemningen avsluttes onsdag 1. juli, og det er forventet at russerne vil støtte opp om forslagene.

Mandag ble det publisert en valgdagsmåling som viser at nærmere 76 prosent sier at de har stemt for grunnlovsendringene, skriver NTB.

Seniorforsker Helge Blakkisrud ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) er klar på hva han mener er motivasjonen bak at grunnlovsendringene gjennomføres akkurat nå:

– Putin ønsker seg maksimalt handlingsrom. I følge den nåværende grunnloven må han gå av i 2024. Dette har ført til et veldig fokus på spørsmålet om hvem som skal etterfølge han. I forbindelse med oppkjøringen til folkeavstemningen sa Putin klart fra at heretter må den russiske eliten slutte å lete etter etterfølgere, og heller konsentrere seg om jobben de skal gjøre, forklarer Blakkisrud som forsker på Russland.

Les også: Om koronaviruset når Russland for fullt, er russerne ille ute, frykter forfatteren av ny bok om russisk historie (+)

En pakke med endringer

I tillegg til å potensielt sikre Putin flere år ved makten, innebærer grunnlovsendringene en rekke andre forslag som handler om alt fra ekteskap, kirke, språk og pensjon: 

* Redusere noe av presidentens makt gjennom å gi parlamentet større innflytelse over hvem som kan utpekes til å sitte i regjering

* Et indirekte forbud mot likekjønnede ekteskap gjennom å lovfeste at ekteskapet er en pakt mellom mann og kvinne

* Nedfelle at etniske russere er det statsbærende folket i Russland, med russisk som det statsbærende språket

* Justere pensjonen etter prisstigningen

* Innlemme den ortodokse kirken i landets lover

* Stadfeste at minstelønn aldri kan være lavere enn det som er definert som et eksistensminimum

Samtlige av de foreslåtte endringene må befolkningen forholde seg til som en «pakke», og følgelig stemme for eller mot forslagene samlet.  

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Ikke sikkert han vil ta gjenvalg

Putin er nå inne i sin fjerde presidentperiode. Fra 1999 til 2008 satt han to perioder, etterfulgt av et opphold som statsminister i fire år, der han i praksis fortsatt fungerte som landets reelle leder. I 2012 ble han på nytt valgt som president, denne gang for en periode på seks år. I 2018 fikk han gjenvalg. 

Med grunnlovsendringen vil det fortsatt være regelen at en russisk president kun kan sitte i to perioder sammenhengende. Dette vil imidlertid ikke gjelde den sittende presidenten. Dermed nullstilles Putins presidentperiode, og han kan søke gjenvalg for en femte periode i 2024, og en sjette periode i 2030. Potensielt kan han sitte med makten frem til 2036. Da vil han være 83 år gammel.

Blakkisrud mener det ikke er gitt at Putin vil søke gjenvalg.

– Det vil nok avhenge av hvordan den internasjonale og den økonomiske situasjonen ser ut i 2024. Han har allerede sittet 20 år med makten. Jeg oppfatter han som litt sliten.

– Nøkkelordet er handlingsrom. Putin vil ikke bli presset opp i et hjørne i 2024 der han blir tvunget til å ta en beslutning som ikke er fullt og helt hans egen, sier Blakkisrud.

Les mer: Slik bruker Russland sin nye stormaktsrolle i Midtøsten (+)

Delta - vinn en bil

I følge Blakkisrud er noen av de foreslåtte grunnlovsendringene inkludert for å tekkes velgere og bygge opp interessen for folkeavstemningen, særlig de mer sosiale tiltakene som handler om pensjon og minstelønn. Russiske myndigheter har drevet en voldsom mobilisering mens folkeavstemningen har pågått.

Aftenposten har skrevet om hvordan befolkningen lokkes til urnene gjennom lotterier og potensielle premier – alt fra mobiltelefoner til leiligheter loddes ut til de heldigste.

I tillegg har den russiske valgkommisjonen åpnet for en rekke utradisjonelle valglokaler, først og fremst for å redusere risikoen for spredning av Covid-19, men også med håp om større valgoppslutning. Det uavhengige nettstedet Meduza har publisert bilder fra sosiale medier som viser russere som deltar i folkeavstemmingen fra en lekeplass, en buss – og til og med fra en trestubbe.

(Saken fortsetter under bildet)

Et utendørs valglokale i St. Petersburg, 28. juni 2020. Foto: Olga Maltseva / NTB scanpix

Vil ha folket med seg

Mobiliseringen handler om at en suksessfull folkeavstemning vil legitimere Putins videre styre, både i Russland og overfor omverdenen, mener Blakkisrud.

– Putin trengte ikke å avholde en folkeavstemning, formelt kunne grunnlovsendringene vedtas av parlamentet. Men siden den opprinnelige grunnloven er vedtatt i en folkeavstemning, ønsker han å få folkets støtte, og følgelig deres velsignelse for å kunne bli sittende som president.

Blakkisrud påpeker at om folkeavstemningen skal fungere etter hensikten, er det helt vesentlig at mange nok deltar. Putin har gjort 1. juli til nasjonal fridag for å få flest mulig til valglokalene. 

– Russland er et hybridstyre. Ja, det er autoritært, men Kreml er likevel opptatt av å sikre folkelig oppslutning i valg for å legitimere politikken, sier han.

Paradokset med grunnlovsendringene som kan sørge for Putins femte presidentperiode, er at han på papiret får mindre makt gjennom å overføre noe mer innflytelse til parlamentet. Likevel sørger han for at han selv får ta regien.

– Han får regissere sin egen avgang, og tid nok til å sikre at den han ønsker skal etterfølge han, og når det skal skje, sier Blakkisrud.

– Grunnlovsendringene vil peke ut kursen for Russland for mange år fremover. Putin kan i så måte sette et desto sterkere preg på russisk politikk i årene som kommer, også utover sin egen regjeringstid.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Fakta om de foreslåtte grunnlovsendringene i Russland

* Russland stemmer ja eller nei til en rekke endringer i grunnloven. Valgdagen er 1. juli, som president Vladimir Putin har erklært som fridag i hele landet, men valglokalene åpnet allerede torsdag i forrige uke.

* Avstemningen skulle opprinnelig vært holdt 22. april, men ble utsatt som følge av koronapandemien.

* Dette er de viktigste punktene:

* Tellingen av Putins presidentperioder «nullstilles» slik at han kan gjenvelges for to nye seksårsperioder, noe som betyr at kan bli sittende til 2036.

* Både presidentens og nasjonalforsamlingens makt styrkes.

* Presidenten kan oppløse nasjonalforsamlingen hvis denne avviser presidentens kandidat til statsministerembetet tre ganger på rad.

* Presidenten får større innflytelse over høyesterett og grunnlovsdomstolen.

* Statsrådet, et rådgivende organ som ikke må forveksles med regjeringen, gis reell makt.

* Som et ledd i sikringen av konservative verdier blir Gud skrevet inn i grunnloven.

* Det fastslås at ekteskap skal være mellom en mann og en kvinne.

* Russisk status som offisielt språk styrkes.

* Offentlige tjenestemenn kan ikke ha statsborgerskap eller oppholdstillatelse i et annet land.

* Det fastslås at Russland ikke kan gi fra seg noe territorium, og det blir forbudt å argumentere for at man bør gjøre dette. Dette retter seg primært mot internasjonale krav om at Russland må gi tilbake Krim-halvøya, som de annekterte fra Ukraina 2013, og mot Japans vedvarende krav på deler av Kurilene.

* Den «historiske sannheten» om Russlands rolle under andre verdenskrig beskyttes.

* Det fastslås at russisk lov har forrang framfor folkeretten.

* Det garanteres at minstelønnen skal være mulig å leve av og pensjoner skal økes i takt med inflasjonen.

* Påvirkningen av økonomisk aktivitet på miljøet skal reduseres og dyr skal behandles på en ansvarlig måte.

Kilde: AFP