Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) avviste i går at han må gå av etter den knusende kritikken i 22. juli-kommisjonens rapport. Men han vil ikke frede sine undersåtter, og sier det trolig vil komme utskiftninger.

- Selv om jeg skal sitte betyr ikke det at alle andre ansatte skal sitte. Det kan absolutt bli aktuelt å endre på posisjoner, men dette vil ta tid å avgjøre, sier Stoltenberg til NRKs Dagsnytt 18, og legger til:

- Jeg kan ikke utelukke at noen vil få andre oppgaver.

Hasteinnkaller Stortinget

Mandag la 22. juli-kommisjonen fram en knusende dom over landets terrorberedskap, som sviktet da det trengtes som mest. Nå er Stortinget hasteinnkalt til ekstraordinært møte hvor Stoltenberg vil redegjøre for hvordan regjeringen vil bedre terrorberedskapen.

Stortingspresident Dag Terje Andersen ville ikke si noe konkret om tidspunkt i går, men antyder overfor Dagsavisen at redegjørelsen trolig vil komme neste uke.

Sist Stortinget ble kalt inn til ekstraordinært møte var etter terrorangrepet 22. juli - dette er noe som sjelden skjer og tydeliggjør hvor alvorlig manglene i landets terrorberedskap oppfattes.

En ripe i lakken

Kilder tett på statsministeren sier til Dagsavisen at regjeringen virkelig ikke var forberedt på at rapporten ville avdekke så grunnleggende problemer i politiet og i beredskapen. Dagsavisen erfarer også at toppene i Arbeiderpartiet anser kritikken som svært alvorlig fordi det rokker ved tryggheten og tilliten, som er viktig for «styringspartiet» Ap.

I går krevde VG på lederplass Stoltenbergs avgang. Tidligere politietterforsker Leif A. Lier fulgte opp, men opposisjonen på Stortinget er avventende. Selv om Frp-leder Siv Jensen sier hun forstår at kravene om statsministerens avgang kommer, er tonen en annen hos de andre opposisjonspartiene. De avviser foreløpig høstjakt på regjeringen.

- Ingen parlamentariske ledere har bedt om statsministerens avgang. Vi må innse at et samlet storting ikke har hatt de nødvendige løsningene. Om alle KrFs sine forslag ville blitt gjennomført kunne vi fortsatt ikke hindret tragedien som skjedde 22. juli, sier KrF-leder Knut Arild Hareide.

Høyre-leder Erna Solberg vil avvente redegjørelsen i Stortinget før hun konkluderer, men påpeker at det er avdekket alvorlige mangler.

I går viste også en spørreundersøkelse Norstat har utført for NRK at Stoltenberg fortsatt har folkets tillit: 72 prosent vil ikke at statsministeren skal gå av etter 22. juli-kommisjonens kritikk.

Verre enn ventet

Knut Arild Hareide, som ledet 22. juli-komiteen på Stortinget, er rystet over hvor alvorlig lesning rapporten er. Da han hørte Gjørv legge fram rapporten i går forteller han at han ble sjokkert over det som ble lagt fram.

- Men når jeg leser rapporten mer grundig i dag blir jeg enda mer sjokkert over manglende kommunikasjon og utstyr. Jeg trodde jeg visste mye om det som har skjedd gjennom mitt arbeid, men jeg ser at sannheten er enda verre enn det jeg trodde, sier han til Dagsavisen.

Også Stoltenberg mener bildet av fundamental svikt i beredskapen er forsterket etter at han i går fikk satt seg mer inn i rapportens innhold.

- Evnen til å iverksette terrorberedskap har sviktet. Det skyldes en kultur i alle deler av samfunnet, uttalte han til NRKs Dagsnytt 18.

«Gjennomgående svikt»

Kontroll- og konstitusjonskomiteens leder, Anders Anundsen (Frp), vil overfor Dagsavisen ikke varsle kontrollsak i Stortinget før statsministerens redegjørelse. Likevel mener Frp-toppen det er viktig med en beredskapsdebatt i Stortinget.

- Rapporten viser en gjennomgående svikt i beredskapstenkningen i landets øverste utøvende makt som er ganske skremmende, sier han.

Fornyingsminister Rigmor Aasrud sier til Dagsavisen at hun er forberedt på å møte i Stortinget dersom det kommer en kontrollsak i kjølvannet av Stoltenbergs redegjørelse.

- Om Stortinget ønsker å gjennomføre kontrollsak, eller om det blir andre deler av Stortinget som skal behandle noe av dette, så stiller jeg selvsagt opp der, sier hun.

Aasrud har fått kritikk for at Grubbegata ikke ble stengt eller sikret før bomben smalt. Men hun vil ikke kommentere sin egen framtid som statsråd.

- Det har jeg ingen grunn til å spekulere i, det er det statsministeren som kan mene noe om, sier hun til Dagsavisen.

Skyldte på 
Oslo kommune

IKKE SIKRET: En måned etter terrorangrepet gikk Rigmor Aasrud (bildet, Ap) ut mot kommunen for at Grubbegata ikke var stengt.

Fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap) får kritikk for manglende gjennomføringsevne for å få stengt av Grubbegata for biltrafikk, etter at Anders Behring Breivik uhindret kunne kjøre bombebilen helt inn til Høyblokka.

En av 22. juli-kommisjonens hovedpunkter er at «angrepet på regjeringskvartalet 22/7 kunne ha vært forhindret gjennom effektiv iverksettelse av allerede vedtatte sikkerhetstiltak».

Det var helt klart Fornyingsdepartementets ansvar å gjennomføre tiltakene. Risikoen var forstått, men ikke erkjent, slo kommisjonens leder Alexandra Bech Gjørv fast da rapporten ble lagt fram mandag.

Gikk ut mot kommunen

Aasrud erkjente selv at det hadde tatt for lang tid å stenge gata, og at ansvaret ligger i departementet.

- Hadde vi vært tidligere ute med å iverksette tiltakene hadde vi hatt mulighet for å tro at det ikke var mulig å kjøre inn og plassere en bombe der, sa Aasrud mandag.

Dette er andre toner enn det man kunne høre fra Aasrud en måned etter terrorangrepene. I et intervju med VG 22. august i fjor rettet Aasrud fingeren mot Oslo kommune. Ministeren var «rystet» over at kommunen brukte fem år på å stenge gata for biltrafikk.

- Hvis Oslo kommune hadde gjort jobben sin, så hadde gata vært fysisk stengt for biltrafikk allerede i 2007-2008, sa Aasrud.

Hun la til at «i ettertid framstår det som helt utrolig at bystyret krevde en stor bebyggelsesplan for å sette opp en enkel sperring i gaten».

For treige

Anders Anundsen (Frp) karakteriserer uttalelsene overfor Dagsavisen som ledd i et politisk spill der ansvaret plasseres der det ikke hører hjemme. Han legger til at ansvaret ligger hos Aasruds eget departement, og at de kunne ha brukt flere virkemidler for å få stengt gata.

Aasrud viser overfor Dagsavisen til at hun begynte som statsråd i oktober 2009.

- Det som har skjedd etter det er mitt ansvar, så var det en prosess som begynte tilbake i 2004. Men jeg tar ansvar for den perioden jeg har hatt ansvaret, sier hun og understreker:

- Vi burde ha klart å gjennomføre et sånt vedtak raskere enn på fem år.