Nå må ikke Venstre-Trine henge etter

Av Bjørn Steinar Kristiansen og Heidi Taksdahl Skjeseth 

– For Venstre var det viktig å komme i maktposisjon og synliggjøre at partiet kan flytte regjeringen mot sentrum og styrke den sosialliberale profilen. Statsbudsjettet blir viktig for Venstre både for å synliggjøre dette overfor egne velgere, samt KrF, og at det er mer å hente ved regjeringsdeltakelse med de borgerlige fremfor alternativene, sier Anne Solsvik, seniorrådgiver i First House.

Solsvik er tidligere Unge Venstre-leder og lokalpolitiker for Venstre. Før hun begynte som First House-rådgiver i 2015, var hun i fem år rådgiver for Venstre-leder Trine Skei Grande – som i januar ble kulturminister.

– Til nå har Venstre fått jobbe i fred fra sak til sak i skyggen av skandaler og interne stridigheter i andre partier. Statsbudsjettet blir testen på om Venstre har beveget regjeringsprosjektet mot sentrum og gitt det en mer sosialliberal profil, sier Solsvik.

Les også: Anders fra Oslo er en av 1.061 nye KrF-ere

Illojale velgere

Venstre har kanskje fått jobbe i fred, men også velgerne har latt partiet være i fred. På valgdagen i fjor fikk partiet 4,4 prosent. Gjennomsnittet av alle meningsmålinger, ifølge nettsiden Poll of polls, ga Venstre 4,1 prosent i januar i år – måneden da partiet gikk i regjering. Siden den gang har partiet fortsatt balansegangen på sperregrensen. I september var Venstre under – da med et snitt på 3,4 prosent.

Venstrevelgerne er heller ikke utpreget lojale. 2017-resultatet var en tilbakegang fra 5,2 prosent i 2013. Ifølge Institutt for Samfunnsforsknings valgundersøkelse, mistet partiet 3,4 prosentpoeng til de rødgrønne partiene, og kom seg bare så vidt over sperregrensen på grunn av høy tilstrømning fra Høyre-velgere.

Valgundersøkelsen viser også at Venstre i 2017 bare beholdt 34 prosent av velgerne fra 2013-velgerne. Det er svært lavt.

Parlamentarisk leder i Venstre, Terje Breivik, avviser overfor Dagsavisen at han er bekymret.

Saken fortsetter under bildet. 

Terje Breivik er foreløpig ikke bekymret for Venstres manglende velgertekke. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix

– Nei, ikke i det lange løp. Det har en naturlig forklaring, sier Breivik om at partiet ikke har løftet seg etter at det gikk i regjering.

– Husk at Venstre har lagt bak seg en ganske krevende høst og vinter etter valget, sier han, og viser til lange prosesser både internt og med regjeringspartiene. Partiet har også trengt tid til å omstille seg fra å være et opposisjonsparti til å være i posisjon, påpeker han.

Det har, mener Breivik, også bidratt til at partiet ikke har vært så synlig – noe som igjen kan forklare velgernes begrensede begeistring for partiet.

– Så du ber velgerne om mer tid?

– Ja, og tida framover vil vise at dette var rett for oss. Alle som leser regjeringserklæringen skal være ganske forutinntatte for ikke å se at Venstre fikk betydelig gjennomslag. Men det er en kontinuerlig jobb å omgjøre politikken i plattformen til konkrete tiltak som får betydning for folk.

Han avviser at samarbeidet med Frp i regjering, som av sentrale Venstre-folk i 2017-valgkampen langt på vei ble omtalt som usannsynlig, bidrar til den manglende oppslutningen blant velgerne.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Lekkasjer viser Venstre-seire

Statsbudsjettet som finansminister Siv Jensen (Frp) legger fram i dag, vil bli finlest for frierier til KrF, som om en snau måned bestemmer seg for om partiet vil inn i Solberg-regjeringen, eller gå mot venstre.

Venstre-gjennomslag i det første budsjettet partiet har vært med på å forme fra start, kan være av avgjørende betydning for om partiet får et nødvendig løft. Siden regjeringens budsjettarbeid lekker som et dørslag, vet vi allerede om en del av sakene som Venstre vil peke på som seire, eksempelvis:

* Ordningen med gratis kjernetid i barnehage utvides for toåringer.

* 400 millioner ekstra til å rense verdenshavene for plast.

* I kroner øker bistandsbudsjettet med 3,4 milliarder.

* Økt satsing på kollektivtrafikk, og gang- og sykkelveier.

Venstre-Breivik er klar på budsjettets betydning:

– At vi får en klar Venstreprofil på budsjettet var målet med å gå regjering.

Les også: Regjerings-partner Frp om regionkaoset: – Ikke vår reform

– Nå må vi levere

Venstreordfører i Eid, Alfred Bjørlo, sier at han ikke er overrasket over at Venstre ligger flatt på meningsmålingene.

– Å gå i regjering handlet om på sikt å øke muligheten for å bli synlig, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

Alfred Bjørlo mener Venstre må levere i distriktspolitikken. Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix

Bjørlo, som for kort tid siden ga eget parti det glatte lag for mangelfull satsing på distriktene, sier til Dagsavisen at det er nettopp dét partiet må levere på i budsjettet.

– Jeg forventer at budsjettet synliggjør at vi er et parti som tar i bruk hele landet. Det er et av områdene Venstre ikke har levert godt nok, og budsjettet gir oss en god mulighet til det.

Han minner om at 2019-budsjettet er den eneste muligheten Venstre har for å presentere helhetlig politikk, før partiet igjen skal stå til ansvar overfor velgerne i lokalvalget neste høst.

– Budsjettlekkasjene viser milliardsatsing på jernbane og på universiteter i storbyene. Det er bra. Men å synliggjøre en helhet – at det er trøkk og engasjement for distriktene – der tror jeg vi, for å si det litt diplomatisk, har litt igjen før vi leverer.

– Hva må Venstre gjøre, mener du?

– Vi har en utfordring med at vi er for akademiske i kommunikasjonen. Folk hopper ikke i begeistring over regionreform og kompetanseløft. Vi må vise at vi er like mye til stede for alle folk i landet – at distriktspolitikk er viktig for hele partiet. Vi må være tettere på folks hverdagsutfordringer, med en mindre akademisk og teoretisk språkdrakt, sier Bjørlo.

Les også: – Jeg savner den politiske begrunnelsen fra dem som mener det er greit å gå i regjering med Frp