Politikk

Moxnes om å bli kalt populist: – En hedersbetegnelse

Helst ser Rødt-leder Bjørnar Moxnes at dagens regjering kollapser før nyttår, men det går fint om det skjer neste år også. I mellomtiden går han i én bestemt butikk for å koble ut.

Det er bare timer før Bjørnar Moxnes skal haste til barnehagen for å se sitt yngste barn gå Lucia. Utenfor minner desemberværet mer om november. Noen få solstråler kjemper mot det tette skydekket. Inne på Stortinget er det ennå ikke juleferie. Der er det høy aktivitet.

Vi støter på Rødt-lederen i Vandrehallen, utenfor stortingssalen. I telefonen.

– Vi rekker en kaffe og kan begynne før voteringen, sier han.

Stortinget skal om en knapp halvtime votere over Rødts forslag om gi Stortingets lønnskommisjon ordre om å bremse lønnsutviklingen på Stortinget.

– Det er slik at på Stortinget passer bukken havresekken. Vi regulerer vår egen lønn, det er få som har det privilegiet i Norge. Å få alle med på å stramme inn lønningene er en litt lang vei å gå. Jeg har liten tro på at jeg får flertall i dag, det kommer ikke til å skje, sier Moxnes.

Les også: Hver eneste dag søker Thorbjørn Gaarder (63) jobb, så langt har han ikke fått napp

Det synes likevel tydelig at han håper på det der han snakker engasjert om lønningene til stortingspolitikerne. Selv tjener han rundt 300.000 kroner mindre enn de andre stortingsrepresentantene på grunn av partiskatten han betaler til Rødt – en slags tiende, bare større. Moxnes er ikke alene om det. Alle som tjener penger på politikk for Rødt gjør det.

Kommer partiet over sperregrensen ved stortingsvalget i 2021, har han derimot langt større tro på å få strammet lønnstømmene i nasjonalforsamlingen. Da kan partiet fort ha styrke til å tvinge gjennom endring.

Dessuten kuttes politikerlønningene i flere kommuner rundt om i landet, påpeker han. I Stavanger. I Ullensaker. Og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) vil kutte på lederlønna i staten. Det gir Moxnes håp om moderasjon.

– Jeg tror flere her inne skjønner at det må endres på sikt. Utenfor Stortinget tror jeg de fleste skjønner at én million i årslønn som folkevalgt er for drøyt. Det handler om magemål. Politikerlønningene raser fra folk flest, sier han og slår håndflaten i bordplaten.

Senterpartiet er ikke eneste som partiet som har hatt et strålende 2019. Rødt har fra årets begynnelse til årets slutt ligget på 5 prosent. Med flere stortingsdelegater enn KrF og Venstre til sammen, dersom det var valg neste uke. Det er rekord.

– Det har som regel gått i dass

Moxnes er mest vant med dårlige valg og dårlige meningsmålinger.

– Det har som regel gått i dass. Men målingene det siste året viser at vi ikke er det blaffet som folk trodde. Vi har bygget stein på stein, hele landet. Fra 1700 medlemmer i 2007 til 10.000 ved nyttår.

Moxnes smiler og tar en bit av julekaken med brunost han har kjøpt i stortingsrestauranten. Det er tross alt snart jul.

– Må du ha ankellodd?

– Nei, jeg tror ikke … altså, nei. Vi har et ankellodd i partiskatten, sier han om lønnsandelen til partiet.

– Det holder Rødts politikere nede på bakken. Det er for å hindre at vi blir en lønnsadel. Det er vanskeligere å forstå problemene folk med dårlig råd i Norge har, når du har så høy lønn. Og å gjøre noe med det. Det handler om å sikre litt jording.

Moxnes sier han ikke er på jakt etter statsrådjobben, men ifølge siste meningsmålingen er det enten Rødt eller MDG som får en rødgrønn regjering over 50 prosent. Så hvilke departement ville han og Rødt valgt?

– Arbeids og sosial.

– Ja?

– Ja.

Mest er Rødt og Moxnes klare for å felle den sittende regjeringen, men det er intet nytt. Om meningsmålingene holder seg på samme nivå fram til valget, tror han at det er mest fornuftig ikke å gå inn i regjering, men heller være samarbeidsparti. På mellom 4 og 5 prosent mener han Rødt ikke ville fått stort nok gjennomslag i regjering.

Derfor mener han at norsk politikk blir dratt mer i det Rødt mener er riktig retning, med en stor og sterk gruppe på Stortinget.

– Om den som blir statsminister ønsker det, så kan vedkommende komme til oss for å gjennomføre et krafttak mot sosial dumping i Norge.

Nå begynner hendene til Moxnes å flytte på seg med ordene. Sosial dumping. Sosiale forskjeller. Klasseskillet. Partilederens engasjement er åpenbart. Julekaken får ligge i fred.

– Ønsker de en rettferdig miljøpolitikk og at de som har mest tar den største delen av regningen, så kan de komme til oss.

– Det er ikke slik at vi aldri skal i regjering, men da skal vi være veldig mye sterkere enn 4,5 prosent og vi må ha flere folk med erfaring fra Stortinget. Det må også være mer trøkk i fagbevegelsen hvis Rødt skal få gjennomslag i regjeringsforhandlinger bak lukkede dører. For der er det kjøttvekta og styrken du har i ryggen som rår.

Les også: Kamerat Moxnes (DA+)

– Vi har ikke snudd kappen med vinden

Populist. Et ord som i flere omganger er benyttet som beskrivelse på Moxnes og hans politikk. Andre igjen har lest Rødts fremgang som en protest. Hva mener han selv, er han en populist?

– Det tar jeg nesten som hedersbetegnelse når det kommer fra kommentatorene i Akersgata og de store partiene på Stortinget. Da er det helt greit, sier han.

Les også: Høie trollet Rødt i Stortinget

Om noen mener Rødt vender kappen med vinden, da heller de bensin på bålet hans. For Rødt har lenge vært opptatt av de økte forskjellene og sosial dumping. De har alltid vært motstandere av EØS, ikke fordi andre er blitt motstandere. De er motstandere av EUs energipakke ACER.

– Er det et parti du vet hvor du har, så er det Rødt. Vi har ikke i en uke ment at luftambulanse skulle være statlig. Vi har ment det alltid, og foreslo det allerede sommeren 2018, lenge før Ap og de andre, som nå følger etter oss og fremmer dette kravet. Vi har ikke snudd kappen med vinden, vinden har snudd.

Moxnes mener det skyldes at folk er bekymret, at de opplever at den norske modellen svekkes. Det er viktig å ha fast jobb og trygghet. Et sterkt vern og fagbevegelse.

– Det gjør det i flere bransjer, gjentar han og gjør samme slaget i bordet igjen.

– I byggebransjen, innen hotell og restaurant, bilpleie, fiskeforedlingsindustri.

Regjeringens politikk fører til økte forskjeller, slår han fast. Klokkene ringer og varsler at det er snart er tid for votering i salen.

– Mange i Norge synes det er ille at håndverksyrkene blir undergravd av sosial dumping. Ungdom søker seg ikke til maler- og murerfag, fordi de ikke vil inn i «polakkyrkene». Det kan føre til at kompetanse som er bygget opp over generasjoner blir rasert, fordi unge ikke vil inn i yrkene. Dette skyldes den frie flyten av arbeidskraften i EU. Da kan arbeidsgiverne hente inn billigere arbeidskraft.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Robin Hood

Hendene til Moxnes er igjen aktive. Han viser til Rødts kamp mot sosial dumping og arbeidskriminalitet med overkroppen.

– Hvis du kunne valgt én sak du mener er feil i det norske samfunnet, og kunne rettet på den. Hvilken sak ville det vært?

Moxnes bruker noen sekunder til å tenke.

At Norges rikeste får rundt 80 milliarder i skattefrie inntekter i året, mens folk flest får økte avgifter. De som må pendle til jobben eller bo på brakke får skatteøkninger. De som er sjuke og trenger hjelp fra fellesskapet får kutt i ytelsene. Pensjonen til de eldre blir beskåret. Når de rikeste får så store skattefrie inntekter, ligger løsningen på noen av problemene her. Rettferdig skatt til fellesskapet, kun på den måten klarer vi å finansiere velferdsstaten også i fremtiden. Og å løfte dem som har minst.

Les også: – Jeg trodde Thon ville vist større raushet

– Er du Stortingets Robin Hood?

Moxnes smiler skjevt.

– Det er lov å si det. Det er i hvert fall bedre enn en omvendt Robin Hood, som jeg mener Siv Jensen er.

– Hun tar fra folk flest med begge hender, gjennom avgiftsøkninger og kutt i sårbare grupper, og skuffer milliarder inn på konto til de rikeste. Det er helt meningsløst.

Moxnes går til stortingssalen for å votere. Det går fort. Sak etter sak. Innstilling etter innstilling. Lovendring etter lovendring. Det ene forslaget etter det andre forkastes. Noen blir godkjent. Representantene reiser seg opp og ned etter hvordan de stiller seg i saken. Så velger de mellom for- eller imot-knappene. Hele affæren er ganske stramt regissert. Forslaget fra Rødt knuses. Kun MDG stemmer for. 101 stemmer imot.

Moxnes kommer ut av salen sammen med den andre stjernerytteren på meningsmålingene denne høsten. Trygve Slagsvold Vedum. To partiledere som, dersom partiene deres holder momentum til 9. september 2021, trolig vil sitte i et forhandlingsrom sammen.

Les også: Seierherren

– Sak som viser vi har klassejuss

Vi går tilbake til kaffebaren.

– Var det som ventet?

– Jeg hadde forventet støtte fra SV. Og at Senterpartiet ville følge opp de gode taktene om lønnsfrys i staten. Og så var det flere Ap-utbrytere som gikk ut og støttet AUFs forslag om å kutte i stortingslønna. Men igjen, det er bukken og havresekken. Jeg tror egentlig flertallet i salen vet vi har rett, at det er viktig å få ned lønnsnivået i Stortinget.

Moxnes er lettere oppgitt. Flertall hadde han ikke ventet, men noen flere stemmer. Han mener det må mer press til for å få det gjennom. Da holder det ikke med én representant på Stortinget, slår han fast.

Neste år blir det viktigste å rette opp i uretten i kjølvannet av Nav-skandalen. Rødt og Moxnes var først ute med å fremme mistillitsforslag mot arbeidsministeren. Det ble nedstemt, men han forventer at andre partier følger etter.

– Det er utenkelig at dette ville skjedd om det gjaldt direktører eller advokater på Tjuvholmen. Det blir viktig.

I tillegg fortsetter kampen mot ACER, EUs energibyrå. Den fjerde energimarkedspakken innebærer at EU kan bestemme at Norge skal bygge strømkabel fra vestlandet til Skottland.

– Selv om Stortinget går imot, dersom vi stemmer for den fjerde pakken, sier han. Moxnes har troen på at det kan skje, og viser til at Arbeiderpartiet er i en skvis. Fagbevegelsen er rasende og frykter at strømmen til industrien vil bli dyrere.

– Det er strømmen fra vannkrafta som er hele grunnlaget for den kraftforedlende industrien vår. Så den trenger vi mer av i fremtiden, ikke bare sende strømmen ut som en råvare til andre land.

Like før jul stemte flertallet i Stortinget for at «Ja, vi elsker» er Norges nasjonalsang. 160 år etter Bjørnstjerne Bjørnson skrev sangen. Var det virkelig behov? Hersket det tvil?

– Nei. Det var et symbolforslag fra Frp, tenker jeg. En hilsen til noen av velgerne. Det er unødvendig og et slag i løse lufta.

Les også: Oslo kommune politianmelder Rødt-leder

Sakene, ikke stilen

Bjørnar Moxnes' fremtreden er ikke det vi først og fremst forbinder med tidligere RV og Rødt. Hadde det ikke vært for partimerket på jakkeslaget, kunne han lett blitt forvekslet med noen på borgerlig side.

– Jeg har aldri vært en pønker, og det er en myte at folkene i Rødt er pønkere. Det er alle mulige folk.

Han mener det ikke er stilen og uttrykket som skal utfordres, men politikk. Noen ganger kan en frikete stil stå i veien for at man får fram innholdet. Rødt-lederen gir uttrykk for å utfordre kleskoden på talerstolen som unødvendig.

Det er sakene som skal skille Rødt fra resten, ikke stilen, slår han fast.

Guilty pleasures er i økende grad blitt vanlig blant folk. Være seg en bolle fra kiosken, en tv-serie eller ...

– Eeeeeh. Altså. Jeg har for eksempel lest Morgan Kane-serien to ganger. Det er grei tidtrøyte. Og så ... kan jeg, mmm, det å bare gå rundt på Biltema og kikke. Det er en åpenbar guilty pleasure. Det er så mye nyttig der. Og så kan man tenke at det kunne man kjøpt, og det. Det er så mange dingser der.

– Stortingslønna ryker ikke der?

– Men om jeg kan sette av en time på bare å gå rundt der, så er det nesten terapeutisk. Det finnes praktiske løsninger for alt. Det finnes verktøy for alt jeg ikke tenkte fantes. Så jeg kan bare koble helt ut og bare rusle rundt.

– Er du handy?

– Nei, svarer han kontant.

– Ikke veldig, men, nei, det kan jeg ikke skryte av. Men jeg kan slå inn en spiker.

Les også: Bjørnar Moxnes: – Jeg er ingen populist

Opphengt i detaljer

Når man kommer til jobbintervju, får kandidaten ofte spørsmål om svakheter. Nå har ikke Moxnes tenkt til å bytte jobb med det første. Han blir sittende på Stortinget i hvert fall til 9. september 2021. Men vi spør likevel.

– Jeg blir for detaljopphengt i en del saker. Jeg burde vært flinkere til å gjøre ting ferdig i stedet. Det er begrenset med tid som representant.

Moxnes har som nevnt, to små barn. En i skole og en i barnehage. Og denne dagen er det ikke lenge før han skal se den minste i Lucia-tog. Men hvordan går hverdagen opp?

– God logistikk og god planlegging.

– Hender det du må løpe for å hente i barnehagen?

– Det handler om god planlegging, gjentar han og fortsetter:

– Og så har vi fått orden på Stortingets voteringssystem slik at vi stemmer på faste tider. Det er bra for alle småbarnsforeldre.

– Hva er jul for familien Moxnes?

– Det er ribbe og julegaver. Og NRKs sending med Askepott og Donald. Da er det jul.

Les også: Et år med Nav-kamp: – Jeg blir skremt av det jeg ser og opplever

Mer fra Dagsavisen