Mindretallet blokkerer regjeringens kriseforskrifter

Fredag fikk Stortinget oversendt et første sett med forskrifter under den nye koronaloven, som gir regjeringen vide fullmakter til å iverksette krisetiltak.

Men alle slike forskrifter kan blokkeres av et mindretall på bare en tredel av de folkevalgte på Stortinget. Den muligheten har Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Rødt og MDG nå bestemt seg for å bruke.

De fem partiene blokkerer et sett med forskriftsendringer på utdanningsfeltet som de mener ikke er godt nok begrunnet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«Altfor vide hjemler»

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre mener forskriftsendringene ville skapt unødvendig usikkerhet for skoler og universiteter.

– Vi gir grønt lys for noen av forskriftsendringene, men setter foten ned når det gjelder endringene innen utdanning. Her ber regjeringen om for vide fullmakter, sier Støre.

– Koronaloven krever at de forskriftene som gis, er presise og godt begrunnede. Det er ikke tilfellet for forslagene på utdanningsområdet. Det foreslås altfor vide hjemler, istemmer Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad.

SV-leder Audun Lysbakken mener forskriftene ville truet rettighetene til elever og studenter.

– Stortinget tar kontroll og sier nei. Forslagene vi stopper, går altfor langt, sier Lysbakken.

Vil vurdere alternativer

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) sier konsekvensen er at utdanningssektoren nå blir stående med et regelverk som det for mange er umulig å følge i den krisen som har oppstått.

– Departementet vil nå vurdere alternative endringer av regelverket som gjør at regelverket vil være mulig å etterleve, sier Melby.

– Utfordringen her er at forutsetningene for å drive opplæring varierer mye. Det betyr at det er behov for et regelverk tilpasset denne svært krevede situasjonen vi er i. Men dette skal vi selvfølgelig løse på en måte som får tilslutning i Stortinget, lover hun.

Fem forskrifter

De fem opposisjonspartiene har bestemt seg for å blokkere hele eller deler av til sammen fem kriseforskrifter på utdanningsfeltet. Forskriftene dekker barnehager, grunnskole, videregående skole og høyere utdanning.

– De ber om å sette hele utdanningsloven til side, heller enn å komme med konkrete forslag til unntak. Fullmaktene må være mer avgrenset og konkret begrunnet, og det er ikke tilfellet her, sier MDGs stortingsrepresentant Une Bastholm.

En rekke kriseforskrifter på andre områder får derimot klarsignal.

Rødt ba om å få opphevet enkeltforskrifter innenfor justissektoren og helsesektoren, men klarte ikke å få andre partier med seg på dette.

– Rødt går mot forskrifter som kan innskrenke demokratiet, svekke rettssikkerheten og rettigheter for de svakeste, sier partileder Bjørnar Moxnes.

Samleside: Alt du trenger å vite om korona