Innenriks

Laboratorieleger kritiske til spyttprøver

En amerikansk studie viser at hjemmetester er like effektive som nese- og halsprøver. Norske laboratorieleger er imidlertid kritiske til spyttprøver som de mener gjør jobben deres farligere. Dessuten mener de feilprosenten høy.

– Det er ikke aktuelt å ta i bruk spyttprøver her, selv om helsemyndighetene gir oss lov, sier overlege Øyvind Kommedal ved mikrobiologisk avdeling i Helse Bergen til Bergens Tidende.

Avdelingen hans tar imot og analyserer koronaprøver fra 25 kommuner i distriktet. Folkehelseinstituttet (FHI) ivrer for at «spytt som prøvemateriale må tas i bruk så snart som mulig».

Helsedirektoratet skal i gang med større utprøving i høst. Spyttprøver er langt enklere enn dagens prøvetaking, som krever mye mannskap i fullt smittevernutstyr. Spyttprøve tar folk selv og leverer inn.

Les også: Nakstad om testing: – Det er nok med ett symptom

Amerikansk studie viser at spyttprøver er like effektive

En ny studie ved Universitetet i Utah viser nå at hjemmetester er like effektive som dype nese- og halsprøver. Det skriver Forskning.no, som viser til en studie som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Clinical Microbiology.

I studien, som forskerne selv hevder er den mest omfattende på testing av korona til dags dato, ble 368 personer testet og 1104 prøver analysert. I tillegg til å teste både spyttprøver og dyp nese- og halsprøve, testet de også en prøve fra ytterst i nesen, altså en snørrtest.

– Denne viste seg å være mindre nøyaktig enn den dype nese- og halsprøven. Derfor testet de en kombinasjon: en hjemmetest som inkluderer både snørr fra ytterst i nesten og slim fra bakerst i halsen. Denne kombinasjonen viste seg å være like nøyaktig som de andre prøvene, skriver Forskning.no.

Les også: Oslo kommune har inngått avtale med private aktører for å sikre flere koronatester

Fagmiljøene uenig med FHI og Helsedirektoratet

Både FHI og Helsedirektoratet er positive til spyttprøver og hjemmetester, men de er på kollisjonskurs med fagmiljøer ved norske laboratorier. Laboratoriene påpeker overfor FHI at de foreløpige resultatene fra FHIs egen utprøving tilsier at spyttprøver gir mange falske negative svar.

– Sensitiviteten er så mye dårligere at 15 til 25 prosent av prøvene vil være falskt negative, sier Kommedal.

– Jeg forstår at Helsedirektoratet ønsker å lette trykket som dagens prøvetaking gir legevaktene, men vi som jobber med dette til daglig, mener kvaliteten på prøvene er for dårlig. Dessuten vil spyttprøver gjøre jobben vår farligere, sier Kommedal til Bergens Tidende.

I den nye studien påpeker forskerne at spytt faktisk skaper merarbeid i laboratoriet som kjører prøven, sammenlignet med den vanlige dype nese- og halsprøven.

– Som forfatterne av denne studien selv påpeker, spytt er en ganske kompleks substans som vil kreve ekstra validering for å få troverdige data ved testing, sier Gunnveig Grødeland, som er forsker ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo.

Les også: Ny studie viser at fedme øker risikoen for å dø av korona med 50 prosent

(©NTB)

Mer fra Dagsavisen