- Han kan nok la seg nok friste, kvitrer Margareth Engebretsen og ser bort på mannen, Erik Engebretsen.

Men ukas sjokolade har allerede nådd handlekurven, og paret er på vei rett forbi tilbudsøya med søtsaker - som er strategisk plassert nær kassa.

Som én av fire SPAR-butikker er Eurospar i Drammen med i et prøveprosjekt: Det som gjerne kalles impulssonen, området rundt kassa, har blitt fylt med mer av det søte. Men også energibarer, litt frukt, smoothie og noen hygieneartikler er flyttet nærmere kassa.

Handler hver dag

- Vi vil gjøre varene mer synlige og tilgjengelige for kunden. I evalueringen ser vi på omsetningen i tillegg til tilbakemeldinger fra kunder. Men det er klart at vi ønsker å selge mest mulig, sier markedsdirektør Leslie Remen i Kjøpmannshuset, som er ansvarlig for prøveprosjektet.

- Nordmenn bruker butikken som en handlelapp. Vi handler gjerne hver dag, ofte etter jobb, og tar med det vi trenger til dagens middag. Da lar vi oss påvirke, sier Gunstein Instefjord, fagdirektør for mat og handel i Forbrukerrådet.

Køens fristelser

Teorier om hvordan forbrukeren påvirkes av varenes plassering er godt kjent: Varer i øyehøyde selger mest. Takhøyde, farger, antall varer og organiseringen av dem påvirker oss, forteller førsteamanuensis Lars Erling Olsen ved Markedshøyskolen.

Og det er varene det er mest å tjene på, som blir mest strategisk plassert, ikke varene vi nødvendigvis trenger, ifølge Instefjord i Forbrukerrådet.

- Det klassiske eksempelet er søte frokostblandinger som står i passe høyde for barn, sier fagdirektøren.

- Når du står i kø, har du tid til å se på ting og til å bli fristet. Køen er et følsomt sted for impulskjøp, sier førsteamanuensis Olsen.

For snart fem år siden ble dagligvarebransjen og Forbrukerrådet enige om å bli mer forsiktige med markedsføringen av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge, på grunn av bekymring for unges spisevaner. Mange butikker flyttet da sjokolade og annet godteri bort fra kassa. Nøtter, gulrøtter og sukkererter fikk mer plass ved handleturens siste stopp.

- Vi følger med og mottar signaler om at den positive utviklingen er i ferd med å reverseres. Enkelte søtsaker er på vei tilbake til kassen, sier Instefjord i Forbrukerrådet.

Men Hovedorganisasjonen Virke mener det er overraskende om dette blir en trend, med den oppmerksomheten helse og sunnhet får i samfunnet. Heller ikke Kjøpmannshuset mener SPAR går mot helsestrømmen med sitt prøveprosjekt.

- Nei, vi gir kunden valgfrihet. Og vi mener vi har bevisste kunder som klarer å ta egne valg, sier Remen. (NTB tema)

Dette sier bransjen

Coop Norge:

Setter ofte søtsaker sammen med et sunt alternativ. Opplever at salget av frukt og grønt øker og ikke at sunnhetstrenden ved kassene snur. - Ved kassene har vi stort sett sukkerfrie produkter, gjerne tyggegummi og pastiller. Men det er klart at vi gjemmer ikke bort søtsakene heller, sier pressesjef Kristin Paus.

ICA Norge:

Representerer Ica og Rimi. Skal ta hensyn til barn og unge i markedsføringen. - Hylleplassen i kassene brukes til varer kunden synes det er naturlig å finne der. Gjerne småvarer det er lett å ta med seg, som pastiller, nøtter, drops, frukt og tyggegummi, sier kommunikasjonsrådgiver Lise Mette Kjellberg.

REMA 1000:

- Kjeden bestemmer noe av vareprofileringen ved kassene, og noe styres av den enkelte kjøpmann. Det kan være frukt og grønt, sesongvarer som julemagasiner eller påskegodt, nye produkter, bakevarer, sjokolade og aviser ved kassene, sier innkjøpsdirektør Anders Moe.

NorgesGruppen:

Representerer Joker, Meny, Nærbutikken, Ultra, KIWI og SPAR, som har ulike systemer for vareplassering. - Generelt er kjedene restriktive med til plassering av søtsaker i kassepunktet. Søtsaker og snop finner du i de fleste tilfeller i hyllene mot slutten av handlerunden. Det skyldes primært at dette er tyveriutsatt, sier kommunikasjonssjef Kine Søyland.