Hele bygda vil hjelpe de som mistet alt de eide

- Folk ringer hele tida, sier innkvarteringskoordinator i Lærdal kommune, Gerd Berit Tønjum til Dagsavisen.

Les også: Vitner viktig for å finne årsaken

Tilbyr hus

Etter at 16 bolighus brant ned til grunnen, er det registrert 22 voksne og 17 barn som er husløse.

- Vi har kontroll på alle som har mistet alt i flammene. I tillegg kommer det folk som har fått husene ødelagt av vann og røyk og andre skader. De har vi ikke fullstendig oversikt over ennå, sier Tønjum.

Totalt skal rundt 70 personer ha behov for et sted å bo.

Hjelpeviljen har vært stor etter katastrofebrannen natt til søndag. Så mange som 80 personer har kommet med tilbud om husly. Noen har også tilbudt flere hus.

- Det er mange som vil hjelpe. Folk tilbyr hus, kårhus, hytter, ferieleiligheter og rom, både for kortere og lengre perioder. Folk i nabokommunene har også tilbudt husrom, sier hun.

Tilbudet er langt støre enn behovet for steder å bo. Det sier alt om folks hjelpsomhet.

Med brannen forsvant strømmen og telenettet. I går var mye av mobilnettet oppe igjen, mens det vil ta lengre tid med å få fasttelefonnettet opp.

Selv om strømmen er tilbake de fleste steder, oppfordret Lærdal kommune i går folk til å bruke strøm med forsiktighet, og kun til det mest nødvendige. De oppfordret også folk til å fyre med ved.

- Vi har brukt dagen i dag på å gjenoppkoble abonnentene, opplyste daglig leder Per Gullaksen i Lærdal Energi på et informasjonsmøte på Lærdalsøyri skole i går ettermiddag.

Om lag 95 prosent av Lærdal har nå strøm, ifølge Gullaksen.

Les også:

[ Besøkte brannherjet bygd ]

[ Mange mistet alt i flammene ]

Infomøte

På informasjonsmøtet deltok blant andre representanter fra kommune, politi, brannvesen og forsikringsselskaper deltok. Rådmann Alf Olsen innledet møtet med en oppsummering av situasjonen til nå.

- Dette er en katastrofe med nasjonale dimensjoner. Det er knapt noe lokalsamfunn som har vært utsatt for noe slikt, som jeg kan huske. Det viktigste nå er å ta vare på hverandre, sa Olsen.

Les også: - Brann er det vanskeligste å etterforske

Minnene borte

Blank i blikket står Leiv Thomas Faulkner foran huset som han arvet av faren da han gikk bort for et par år siden. Han eide det fredene huset som kalles «Synneva Eris hus», en bygning fra 1840-årene.

Selv bor 18-åringen i Balestrand, hvor han går tredje året på videregående skole.

Huset ble brukt som feriebolig og lagerplass for farens eiendeler.

Fremdeles står deler av det hvite stakittgjerdet rundt. Deler av trappen opp til inngangsdøren står også.

- Det er forferdelig trist. Jeg kunne ikke tro at det var mitt eget hus som brant, sier han til Dagsavisen.

I går var han tilbake på brannstedet og fikk se ruinene.

- Det var forferdelig å se huset sitt nedbrent. Mitt hus ligger litt for seg selv, og var det eneste i det området som er nedbrent. Alle eiendelene etter pappa lå i det huset. Nå er alt borte. Det er selvfølgelig verre for familiene som har mistet hjemmene sine, men det gjør vondt at huset er borte. Det var her vi var om somrene.

- Det eneste jeg kjenner igjen innenfra, er peisen. Den står fortsatt, sier han.

18-åringen hadde store planer for huset. Nå er alt lagt i grus.

- Planen var å restaurere huset. Hva som skjer nå, vet jeg ikke. Siden jeg var under 18 år da faren min døde, har det vært delt eierskap fram til nå. Jeg var i ferd med å overta huset formelt i disse dager, sier 18-
åringen som er enebarn.

- Jeg aner ikke om jeg kommer til å bygge det opp igjen, sier han til Dagsavisen.

Nå venter arbeidet med forsikringsselskap og Riksantikvaren.

- Alt var forsikret, så heldigvis trenger jeg ikke bekymre meg om det. Og advokaten min tar seg av alt papirarbeidet, sier Leiv Thomas Faulkner, som vil følge de rådene han får blant annet fra Riksantikvaren når det gjelder oppbygging.

- Akkurat nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, sier Faulkner stille.

tom.vestreng@dagsavisen.no