Hårreisende vekst for frisørene

* 25 prosent flere er nå sysselsatt med å klippe hår enn i 2000. Det innebærer 3.400 flere arbeidsplasser i næringen.

* Samtidig har fire av ti salongeiere planer om å ansette enda flere frisører, for å kunne betjene alle kundene som strømmer til.

* Disse kundene etterlot seg ikke bare mye hår på gulvet, men også over 8,1 milliarder kroner, på sin vei ut av frisørsalongene i 2011. Det er 4,5 milliarder kroner mer enn i 1998, går det fram av en ny undersøkelse gjennomført av Fafo.

Elisabeth Westby er en av de mange som nyter godt av at vi går stadig oftere til frisøren. Bare 24 år gammel er hun daglig leder på andre året i frisørkjeden Nikitas salong i kjøpesenteret Oslo City. Hun er overbevist om at bransjen har en lys framtid.

- Det er fortsatt mye stygt hår der ute. Jeg vil redde verden med mer flott hår, erklærer hun med et stort smil og en skarp saks.

Administrerende direktør i Nikita, Mette Engeli, deler Westbys optimisme og har satt seg hårete mål.

- Neste år feirer vi vårt 30-årsjubileum. Da vil vi ha 100 salonger i Norge og Sverige, varsler hun.

Nikita er allerede den største frisørkjeden i Sverige med 28 salonger.

- Hva er det største utfordringen for næringen?

- Det er å skaffe nok arbeidskraft i tida framover. Vi må sikre at mange nok utdanner seg og velger et fantastisk håndverksfag, for det vil alltid være kunder, svarer Engeli.

- Aldri har folk vært mer opptatt av hår og hvordan de ser ut!

Frisører fra Sverige

Fem egne frisørskoler, den seneste ble startet i Tromsø i høst, er et av Nikitas bidrag for å sikre nok hender til å håndtere saksene. I tillegg har kjeden begynt å hente frisører i hopetall fra Sverige.

- Vi sluser dem inn fortløpende. De svenske jentene er utrolig dyktige og fantastiske på service, skryter Engeli.

- Påvirker den store etterspørselen etter kvalifisert arbeidskraft, lønnsnivået i bransjen?

- Det er klart at det skaper et visst press, men en flink frisør har allerede store muligheter til å tjene gode penger, svarer Engeli.

Elisabeth Westby bekrefter det.

- Jeg er veldig fornøyd med lønnsnivået og kan jobbe mer hvis jeg ønsker det, sier hun.

Økende misnøye

Langt fra alle frisører mener det samme som henne. Tvert imot har andelen som er misfornøyd med egen lønn økt fra 10 til om lag 25 prosent, de siste ti årene.

Samtidig har andelen som tror de fortsatt kommer til å være i yrket om fem år, sunket fra nær 90 til drøyt 70 prosent.

Årsaken til at så mange vurderer å hoppe av, synes ikke primært å skyldes mistrivsel. Så mye som ni av ti sier nemlig at de trives svært godt eller ganske godt i yrket.

Alt dette går fram av Fafos nye gjennomgang av frisørnæringen. Også i 1993 og 2002 gjorde Fafo lignende undersøkelser på oppdrag fra det som nå heter Norske frisør- og velværebedrifter (NFVB).

Nøyaktig hvor mye frisører tjener, er det umulig å svare på. Det finnes nemlig et vell av ulike lønnssystemer. Minstelønn med provisjon på toppen er svært vanlig.

- For om lag 70 prosent av frisørene avhenger lønna av hvor mye de klipper, forteller Fafo-forsker Bård Jordfald.

Blant de drøyt 16.600 som er sysselsatt i frisørnæringen er det rundt 12.000 lønnsmottakere. Ikke flere enn 2.400 av dem er medlem av Fagforbundet, som organiserer frisørene.

Seksjonsleder Stein Guldbrandsen tror den lave organisasjonsgraden påvirker lønnsnivået i negativ retning. Erfaringen er også at det er vanskelig å få tegnet tariffavtaler, ikke minst med mindre virksomheter.

- Vi opplever at tariffavtalene oppleves som en trussel, forteller Guldbrandsen.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå har gjennomsnittlig frisørlønn falt til 91-92 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Guldbrandsen tviler på om disse tallene er riktige.

- Vi kjenner oss ikke igjen. Vi tror SSB-tallene for frisører er blåst opp, sier han.

Utviklingen i bransjen gjør likevel at han har tro på bedre kår for frisørene i årene som kommer.

- Det er bra det går i retning større arbeidsgivere. Det legger grunnlaget for en mer ryddig bransje, mener han.

tor.sandberg@dagsavisen.no

FRISØRNÆRINGEN

Omsetningen har mer enn fordoblet seg fra 3,451 milliarder kroner i 1998 til 8,161 milliarder i 2011.

Antallet sysselsatte har i samme periode økt fra 13.190 til 16.612.

Av alle sysselsatte er det om lag 12.000 lønnsmottakere. Resten er i stor grad eiere av frisørsalonger.

Antallet bedrifter har økt fra 6.478 til 7.498.

Antallet eiere har gått ned. I 2004 var det 4.698, mens i det i 2011 var 4.631.

Stadig flere virksomheter blir del av en kjede. Andelen har vokst fra én av ti til tre av ti i løpet av de siste ti årene.

Frisører som klipper hjemmefra er snart utryddet. I 1993 holdt hver tredje frisør til i et bolighus. Nå gjør bare 3 prosent det.

I stedet inntar frisørsalongene kjøpesentre og handlegater i økende grad.

Den gjennomsnittlige frisørsalongen er nå på 100 kvadratmeter mot bare 65 kvadratmeter for ti år siden.

Landets største frisørsalong er plassert i Ski storsenter og er hele 600 kvadratmeter stor.

Kilde: Fafo/Frisørundersøkelsen 2013