Det hjelper å være aktpågivende og dyktig bak rattet, men i tillegg må bilister ha flaks for å unngå å havne i ulykker slik som denne, som fant sted i Asker nylig. FOTO: HEIKO JUNGE/NTB SCANPIX

Har du bil får du bulk

ULYKKESRISIKO: Kjøper du bil, må du være forberedt på trøbbel. Hvert fjerde år får de som kjører personbil, bruk for forsikringen sin.

Risikoen for bilskader er med det langt høyere enn for andre typer forsikringsskader, viser beregninger utført av Finans Norge.

Dette kan også If Skadeforsikring bekrefte.

- Til daglig har nordmenn størst risiko for skader på bilen. Sjansen for bilskade er mye høyere enn for at det skal skje noe i hjemmet eller med boligen, sier kommunikasjonsrådgiver Sigmund Clementz.

Samtidig er det ikke gitt at bilkjøring vil fortsette å være like risikabelt. De siste årene har bilistene nemlig begynt å lette litt på gasspedalen, opplyser forskningsleder Rune Elvik ved Transportøkonomisk institutt.

 

Bulkehøytid

Desember er en travel måned for forsikringsselskapene. Det bidrar ikke minst privatbilistene til. Julebulking er blitt et begrep etter årevis med altfor mange uhell i julemåneden.

I fjor bulket 4.719 bilister bare de fire siste dagene før jul, ifølge Finans Norge.

- Det er langt på vei en dobling av bulkeskadene i desember. Mye av julebulkingen skyldes ukonsentrerte førere som rygger inn i andre biler og på andre måter er skyld i unødvendige uhell.

Dette opplyser kommunikasjonssjef Stine Neverdal i Finans Norge.

- Så antallet skader er unødvendig høyt?

- Det er mye å gå på her. Derfor er det viktig å fortsette med det ulykkesforebyggende arbeidet, svarer Neverdal.

Det kan synes som om det forebyggende arbeidet på andre områder allerede har gitt svært gode resultater. For eksempel er det slik at boligbrann er noe gjennomsnittsnordmannen opplever bare hvert 120. år, ifølge Finans Norges beregninger. Dermed vil mange av oss unngå den tragedien en boligbrann innebærer.

Men det går ikke an å hvile på laurbærene. Allerede tidlig i november konstaterte Dagfinn Kalheim, administrerende direktør i Norsk brannvernforening, 51 omkomne i branner i år. Det er 11 flere enn i hele fjor.

Også antallet omkomne i trafikken har økt kraftig i år. Trygg Trafikk hadde registrert 170 trafikkdødsfall ved utgangen av november, 31 flere enn på samme tid i fjor. Forskningsleder Rune Elvik ved Transportøkonomisk institutt, ser likevel ingen grunn til å fortvile. Han har stor tro på at dette er et midlertidig tilbakeslag.

- Når vi studerer utviklingen over litt lengre tid, ser vi tydelig hvilken retning det går. Vi hadde 560 trafikkdrepte i 1970 og 145 i 2012, påpeker han.

- Økningen i antallet omkomne i år kan dermed bare være en tilfeldig svingning?

- Ja, vi har hatt en sikksakk-bevegelse med svingninger i antallet trafikkdrepte fra år til år, og også lengre perioder hvor det ikke har vært noen reduksjon i antallet omkomne, svarer Elvik.

- Jeg tror ikke økningen i år betyr at reduksjonen i antallet omkomne vil stoppe opp. Det er større grunn til å tro at nedgangen vil fortsette i årene framover, tilføyer han.

 

Farten på vei ned

Elvik begrunner denne optimismen blant annet med tall fra Statens vegvesen.

- Siden 2006 har vi sett at farten er i ferd med å gå ned på norske veier. Nedgangen er ikke dramatisk, det er snakk om én til to kilometer i timen, men den gjelder alle fartsgrenser. Vi tror denne tendensen er reell, for noe lignende skjer også i Sverige, Danmark og Storbritannia, opplyser Elvik.

- Hvor oppsiktsvekkende er dette?

- Helt siden tidenes morgen, eller iallfall siden T-Fordens dager, en periode på 100 år, har farten gått opp. Når farten nå har begynt å gå ned, er det noe helt nytt.

- Hvorfor letter vi på gassen?

- Det vet vi ikke, men det kan hende at folk ikke lenger har det samme behovet som før i tida, for å vise seg fram eller kjekke seg, når de kjører bil. Det kan være at bilen nå i større grad blir sett på som en ren bruksgjenstand som benyttes for å komme seg fra A til B. Fortsatt er det noen som kjøper Porsche og Ferrari, men for folk flest er bilen kanskje ikke lenger så viktig som da den var ny i Norge.

Flere eldre bilførere og tettere trafikk er andre mulige delforklaringer på at fartsnivået er på vei ned, ifølge Elvik.

Også innføring av ny teknologi, slik som nødbremse- og kollisjonsvarselssystemer, kan bidra til færre trafikkulykker i årene framover, tror han.

tor.sandberg@dagsavisen.no