Full strid om krigshelt

- Svein ville vært rasende om han hadde visst at denne delen av etterkrigshistorien går i graven med ham, sier filmskaper og historiker Ingerid Hagen.

I dag er det 74 år siden Norge ble okkupert av Nazi-Tyskland og interessen for krigshistorie er større enn noensinne.

Svein Blindheim døde 17. mars 2013. Han er en av Norges mest dekorerte krigshelter. Han var sentral i Milorg og kommandosoldat i Kompani Linge. Men i 1966 røk han uklar med Forsvaret da han var kritisk til norsk atompolitikk. Da han døde holdt Blindheim på med en bok om Den kalde krigen.

- Arkivet etter ham er svært verdifullt. Det fortjener å bli tatt vare på for ettertida.

Det sier Ivar Øverland, som er seniorrådgiver i Riksarkivet. Han sendte i juli i fjor et brev til barna til Svein Blindheim.

- Vi har ikke fått noe tilbakemelding på brevet. Da er det vanskelig å gjøre noe med det. Arkivet er privat eiendom som de har arvet. Da kan de i prinsippet gjøre hva de vil.

Svært betydningsfull

- Svein Blindheim var en svært betydningsfull person og vi synes det er trist om ikke dette arkivmaterialet blir bevart for ettertida, sier Øverland, og legger til at slike saker ikke pleier å være noe problem:

- Når arvinger hører at en institusjon som Riksarkivet er interessert, velger de aller fleste å ta kontakt med oss, sier Øverland.

Han forteller at han har hørt via andre at arvingene ikke ønsker å gi det fra seg. Riksarkivet vurderer nå å sende en ny henvendelse til barna.

Celia Tindale Blindheim, som er datter av Svein Blindheim, svarer:

- Vi har fått et brev fra Riksarkivet der det ble opplyst om at vi kan kontakte dem om hvilke muligheter vi har som etterlatte etter vår far. Det var ikke noe krav om at vi skulle svare.

- Kommer dere til å overlate materialet til Riksarkivet?

- Det ønsker jeg ikke å kommentere, sier Celia Tindale Blindheim.

Søsteren oppbrakt

Svein Blindheims yngre søster, Ingrid Huse, er oppbrakt.

- Jeg hadde lange samtaler med Svein så å si hver dag. Jeg vet veldig godt hva han ville. Han ønsket å offentliggjøre både arkivet og den boka han nesten var ferdig med. Så går barna hen og gjør det stikk motsatte av det han ønsket. Jeg er så skuffet, sier Ingrid Huse.

Historiker, forfatter og filmskaper Ingerid Hagen kjente Svein Blindheim godt. Hun har blant annet laget en film om ham, «Krigshelt i utakt». Hun ble en personlig venn av ham og besøkte Blindheim inntil det siste.

- Sønnen og datteren handler klart i strid med hans ønsker, når de har lagt beslag på PC-en hans og sier de har krav på hans materiale. Både jeg og Lars Borgersrud har sendt personlige brev til barna - uten at det har hjulpet. Jeg vet ikke hvorfor de avviser oss på denne måten, sier Ingrid Hagen.

- Faren var kontroversiell og kanskje de ikke ønsker at man skal rippe opp i fortida. Men han var et viktig tidsvitne. Han hadde et svært arkiv og en bok på mellom 600 og 700 sider som han drømte om å publisere.

Hagen sier at Blindheim åpenbart ikke har forestilt seg at noe slikt skulle skje. Da ville han ha etterlatt seg et testamente.

Historikeren Lars Borgersrud kjente både Blindheim og familien godt. Han synes saken er trist og håper arvingene etter hvert besinner seg og overlater Blindheims rikholdige arkiv til Riksarkivet.

- Det ville vært i tråd med hans egne ønsker, sier Borgersrud.

ester.nordland@dagsavisen.no