Forbrukerrådet tapte gruppesøksmål mot DNB

Av Gunnhild Hokholt Bjerve

– Etter en samlet vurdering finner retten ikke grunnlag for at andelseierne ikke har fått den ytelsen de har betalt for, heter det i dommen fra Oslo tingrett fredag formiddag.

Banken var anklaget for ikke å ha drevet aktiv forvaltning av fondene, selv om kundene har betalt for det. Domstolen mener det må være opp til lovgiverne, altså Stortinget, om det skal settes noen minstekrav til aktiv forvaltning av fond.

Forbrukerdirektør Randi Flesland er overrasket over dommen og mener retten langt på vei har gitt rådet medhold i de faktiske forholdene

– Det er mye i dommen som taler for en anke. Nå vil vi gjøre en vurdering av hva vi gjør videre, sier hun.

Politikermat?

Rådet vil også vurdere å ta saken videre overfor politikerne.

– Hvis det er riktig som retten sier, at det ikke er lovgivning som dekker dette i dag, må vi se på det, sier Flesland til NTB.

DNBs informasjonsdirektør Even Westerveld er på sin side ikke overrasket over dommen.

– Retten slår fast at dette har vært et aktivt fond hele tiden, og ikke et indeksfond, som Forbrukerrådet har påstått i to år, sier Westerveld.

– Vi håper Forbrukerrådet ikke anker, og heller benytter muligheten til å sette seg ned med finansbransjen og myndighetene for å diskutere gode løsninger for å ivareta de hensyn som ligger bak Forbrukerrådets søksmål, tilføyer han.

Krevde erstatning

Forbrukerrådet saksøkte DNB på vegne av om lag 180.000 kunder i tre fond i årene 2010 til 2014. Rådet mente kundene burde få tilbakebetalt det de har betalt ekstra sammenlignet med om de hadde investert i et passivt fond, som er langt billigere. Passive fond følger automatisk en børsindeks. Til sammen er det snakk om 690 millioner kroner.

Tingretten mener imidlertid at DNB har gjort jobben de lovet kundene:

– Retten mener andelseierne har hatt krav på en grad av aktiv forvaltning som ga dem en reell mulighet for meravkastning. En slik forvaltning har de også fått, heter det i dommen.

– Ikke domstolens oppgave

Forbrukerrådet viste til at DNB Norge-fondene scoret lavt på to indikatorer som brukes for å måle i hvilken grad fondene avviker fra børsindeksen som brukes som referanse.

Flesland sier dommen støtter at dette er de måleparameterne som er best egnet, og mener også å finne støtte for flere andre av Forbrukerrådets anførsler.

– Den sier at DNB-fondene er de minst aktive av de aktive fondene i Norge. Den sier også at DNB har visst at de har forvaltet nær indeks, at de har tjent mye penger på dette, og så at sannsynligheten var liten for at forvaltningen skulle være mer lønnsom.

DNB påpeker på sin side at fondene skulle ha lav risiko ved å satse på store og trygge selskaper.

Bør utrede minstekrav og honorarer

Domstolen mener at det er opp til politikerne å avgjøre om det skal settes opp eventuelle krav.

– Domstolene bør ikke, etter rettens syn, oppstille noen regel om minstegrense for graden av aktiv forvaltning, skriver dommer Ingebjørg Tønnessen.

Spørsmålet om det er ønskelig med minstekrav, kunne utredes i forbindelse med utarbeidelse av nytt lovverk, påpeker dommeren. Hun mener man da også kunne få utredet om markedet evner å regulere størrelsen på honorarene selv. (NTB)