Folk står med null i inntekt etter å ha blitt fratatt AAP. Nå krever aksjonsleder svar av statsråden

Å stanse arbeidsavklaringspengene til folk i et helt år strider med menneskerettighetene, mener leder Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen. Arbeids- og sosialdepartementet er ikke enig.

Av Yngvil Mortensen, FriFagbevegelse

Fra 1. januar 2018 ble det innført en rekke endringer for AAP-ordningen – blant annet en karenstid på ett år uten støtte for mottakere som innen tre år ikke er ferdig utredet til enten jobb eller uføretrygd.

AAP-aksjonsleder Elisabeth Thoresen er hver dag i kontakt med mennesker som er i økonomisk krise etter at Nav stanset arbeidsavklaringspengene deres.

Nå skal hun møte arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.

Så ingen grunn til å sjekke

Departementet ser ingen grunn til å undersøke AAP-aksjonens påstander om brudd på menneskerettighetene, skrev de i et svarbrev til Elisabeth Thoresen i februar. De ga ingen begrunnelse.

Da FriFagbevegelse stilte spørsmål til departementet denne uka, svarte de at de er uenige med AAP-aksjonen.

«Departementet kan ikke se at den omtalte praksisen fra menneskerettighetsdomstolen skulle tilsi at det ikke er adgang til å justere den maksimale perioden for arbeidsavklaringspenger», skriver statssekretær Saida Begum (Høyre) i en epost til FriFagbevegelse.

Departementet vurderer at «internasjonale menneskerettighetskonvensjoner gir stater en vid skjønnsmargin knyttet til hvordan sosiale rettigheter skal oppfylles», fortsetter hun.

Hun skriver videre at Stortinget kan «foreta endringer i folketrygdens stønadsordninger uten at det strider med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen».

– Vurderte Arbeids- og sosialdepartementet å undersøke om lovendringen kunne være i strid med menneskerettighetene?

«Dette ble ikke eksplisitt vurdert», svarer Begum.

Ikke da ordningen med arbeidsavklaringspenger ble innført eller ved senere endringer i ordningen, opplyser hun.

Les også: Granskerne gir Nav og departementet flengende kritikk for trygdeskandalen

Svarer ikke på spørsmålene

AAP-aksjonsleder Elisabeth Thoresen mener rett og slett at departementet ikke svarer på spørsmålene.

– De går ikke inn i noe som helst, mener Thoresen

– Igjen ser vi at den kritiske tenkningen som departementet og Nav er blitt kritisert for å ikke ha i EØS-saken er helt fraværende i denne saken også, sier Thoresen til FriFagbevegelse.

Sondre A. Sandal, advokatfullmektig i Advokatconsult, har vurdert lovendringen på vegne av AAP-aksjonen.

Han viser til en dom i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen som handler om at medlemmene i folketrygden opparbeider seg rettigheter gjennom sine innbetalinger.

– Karenstiden er et inngrep i medlemmenes eiendomsrett til fondet, mener Sandal.

Men regjeringa har ingen umiddelbare planer om å justere regelverket. Arbeids- og sosialdepartementet mener det er behov for mer erfaring med hvordan endringene virker i praksis, skriver Saida Begum til FriFagbevegelse.

Les også: – Knusende dom over Solberg-regjeringen

AAP-aksjonen: – Folk blir sykere

AAP-aksjonistene mener det er mer enn nok erfaringer og at syke mennesker ofte blir enda sykere, og dermed enda mindre i stand til å jobbe igjen, når Nav stopper arbeidsavklaringspengene deres.

AAP-aksjonsleder Elisabeth Thoresen er hver dag i kontakt med mennesker som blir utarmet økonomisk av «karensåret». Noen gir opp i det som kjennes som «krig med Nav» for å få oppfylt sine rettigheter, forteller hun.

Arbeids- og sosialdepartementet oppfordrer folk til å klage, hvis de mener Nav har gjort feil.

Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen sukker oppgitt.

– Det høres så lettvint ut, men de vet ikke hva de sier, sier Thoresen.

– Hva skal folk leve av mens de venter på at klagen deres til Nav blir behandlet, spør hun.

For avslag på arbeidsavklaringspenger er behandlingstiden først 10 uker, så 22 uker, og igjen 22 uker.

I tillegg kan du legge på 6 uker, som er klagefristen mellom hvert nytt vedtak.

For folk som klager på avslag på søknad om uføretrygd tar det enda lengre tid.

– Det er ikke unormalt at en klage kan ta over to år før den er ferdig behandlet i Trygderetten, påpeker Thoresen.

Les også: – Jeg lå i fosterstilling på gulvet og gråt da jeg fikk vedtaket i posten

– Søk sosialstønad

Saida Begum i Arbeids- og sosialdepartementet sier folk kan søke om sosialstønad mens de venter på svar på sine klager.

Eier du egen bolig, bil eller andre store verdier, må du ifølge loven selge dette før du kan få innvilget sosialstønad – eller, med andre ord, bli fattigere før du kan få den magre sosialstønaden.

– Vi stilles igjen bakerst i køen

– Senest i går fikk jeg melding fra en kvinne som sier at «nå gir jeg opp», forteller Elisabeth Thoresen.

Thoresen får svært mange henvendelser fra fortvilte mennesker. Mange av dem skriver inn på AAP-aksjonens side på Facebook. Mange sender Nav-vedtakene sine til henne, for å få hjelp til å forstå det Nav skriver og hjelp til å klage.

– Syke og uføre som klager på vedtak får til svar at Nav må prioritere å behandle søknadene om dagpenger fra permitterte og arbeidsløse som følge av korona-pandemien, forteller Thoresen.

– Vi stilles igjen bakerst i køen. Syke og uføres inntektssikring behandles som mindre viktig enn for friske mennesker. Direkte diskriminering, er det, mener Thoresen.

Dette svarer Nav

Nav avviser at alle syke og uføre som klager får til svar at Nav må prioritere å behandle søknader om dagpenger.

«Som hovedregel vil klager bli gjennomgått når de kommer inn. Ser vi at saken åpenbart bør omgjøres, blir den behandlet raskt», svarer Bjørn Lien, fungerende ytelsesdirektør i Nav, på epost til FriFagbevegelse.

Sakene Nav anser som mer kompliserte tar lengre tid å behandle og menneskene det gjelder får da brev fra Nav om dette.

«I mange slike varsler har vi derfor skrevet om prioriteringene Nav gjør på grunn av koronasituasjonen, og at dette er årsaken til at klage- eller ankebehandlingen tar lengre tid enn forutsatt», opplyser ytelsesdirektøren.

Nav har mottatt 480.000 søknader om dagpenger siden midten av mars.

«Vi har vært nødt til å omdisponere ansatte for å behandle den enorme saksmengden. Dette har ført til noe økt saksbehandlingstid for noen klagesaker», skriver Bjørn Lien i Nav til FriFagbevegelse.

Ombud vurderer

AAP-aksjonen har bedt Diskriminerings- og likestillingsombudet om å vurdere det de mener er diskriminering av syke og uføre, og lovverket som ligger til grunn for ordningen med arbeidsavklaringspenger.

– LDO vurderer om vi skal komme med et innspill til myndighetene om saken, sier seniorrådgiver og jurist Ragnar Lie hos ombudet til FriFagbevegelse. De har foreløpig ikke konkludert.

Elisabeth Thoresen sendte i vinter den juridiske vurderingen til Riksadvokaten for å varsle om at karenstiden i ordningen med arbeidsavklaringspenger kan være ulovlig.

Riksadvokaten svarte raskt at dette ikke var deres bord:

«Problemstillingene De tar opp i deres e-poster er, slik vi oppfatter det, knyttet til forvaltningsrettslig praksis og regelverksforståelse i Nav og faller således utenfor vårt ansvarsområde», skrev seniorrådgiver Ingrid Wirum hos Riksadvokaten i et svarbrev til Thoresen. (FriFagbevegelse)