Folk flest 
støtter bonden

Tilbudet fra landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) kommer til Stortinget etter intensiv møtevirksomhet, både innad i partiene, men også mellom KrF og Venstre og landbruksministeren i går. Det er knyttet spenning til hva de folkevalgte vil gjøre. Men beskjeden fra folket er klar: Aller viktigst er trygg mat og dyrevelferd. Samtidig viser det seg at å sikre bøndene en lønn på linje med andre er viktigere for folk enn å redusere subsidiene til landbruket. Det viser en landsomfattende undersøkelse lagt fram av Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF).

Bondevenn

Den representative undersøkelsen ble gjennomført av Respons Analyse i desember 2013, og lagt fram av NILF i går. På en prioriteringsskala fra 1 til 21, ble kutt i subsidiene rangerte som nummer 20, av de spurte. Nivået på jordbruksstøtten oppfattes altså ikke som et stort problem. Det samme gjelder matprisene. Folk prioriterer ikke å redusere matprisene til svensk nivå.

Landbruksforsker Klaus Mittenzwei ved NILF mener undersøkelsen først og fremst viser at folk er mer opptatt av målene enn virkemidlene.

- Men flertallet har vektet å sikre at inntektene til gårdbrukere på linje med andre samfunnsgrupper høyt. Mens det er et markant stykke ned til de som ønsker å redusere overføringene, sier Mittenzwei.

[ Les også kommentar på Nyemeninger.no ]

Ap sier nei

I år er bøndene tilbudt en lønnsøkning på 3,5 prosent. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener imidlertid at tilbudet er sydd sammen slik at noen få vil få svært god uttelling, mens flertallet får et dårligere oppgjør. Derfor ble det brudd i forhandlingene.

I går innledet Venstre og KrF samtaler med regjeringspartiene, men før Dagsavisen gikk i trykken sent i går kveld var lite avklart.

Ifølge NTB vil ikke Venstre støtte proposisjonen som Listhaug legger fram i dag.

Arbeiderpartiet har allerede gjort det klart at de ikke vil støtte statens tilbud.

- Vi mener det er i strid med tidligere vedtatt landbrukspolitikk fra Stortinget. Det legges fram et tilbud som det ikke flertall for i Stortinget, og at prosessen rundt oppgjøret strider med forhandlingsinstituttet, sier landbrukspolitisk talsmann Knut Storberget (Ap) til Dagsavisen.

Men også Ap ønsker endringer i norsk landbruk.

- Vi er tilhenger av endringer, men det må forankres i Stortinget. Nå inviterer jeg Venstre og KrF til å legge spill til side og finne en løsning sammen med oss, sier Storberget.

2. juni skal Arbeiderpartiet møte sine fylkesledere for å klargjøre veien videre. Storberget skisserer tre alternativer:

- Vi kan snekre et eget opplegg i Stortinget, vi kan sende tilbudet tilbake, eller vi kan sende tilbake den delen av tilbudet som går på struktur.

- Ingen god løsning

Tidligere landbruksminister Gunnhild Øyangen (Ap) er skeptisk til en løsning der Stortinget skal snekre sitt eget opplegg.

- Det er en lang tradisjon for at Stortinget vedtar statens tilbud. Hvis en nå skal forhandle om detaljer i oppgjøret på Stortinget, er det nytt og ingen god løsning. Det setter hele forhandlingsinstituttet i fare og det er det ikke sikkert bøndene er så tjent med. De kan miste mye innflytelse, sier Øyangen til Dagsavisen.

sofie.prestegard@dagsavisen.no