Flere dråper og færre fnugg

Ikke bli overrasket om skisporene uteblir og akebakken aldri blir hvit. Fordi temperaturen stiger, kan det bli regn - og ikke snø - vi forbinder med vintervær.

«Bare tull», sier du kanskje. «Her hos meg har det nettopp snødd en hel masse, og vinteren har ikke startet ennå».

Jo da, det kommer fortsatt til å snø over hele Norge. I hvert fall litt - og noen ganger veldig mye - selv i sentrum av Stavanger, Bergen og Oslo.

Klimaforskeren Ketil Isaksen har imidlertid statistikken som viser at det i kyst- og fjordstrøkene snør mindre og regner mer i vintermånedene desember, januar og februar.

- Årsaken er at vintertemperaturen har steget. For 50 år siden var eksempelvis gjennomsnittstemperaturen i Oslo på minus 4 grader fra desember til februar. Nå er den på minus 2 grader, og alt tyder på at den kommer til å fortsette å stige i årene som kommer. Det samme ser vi ellers i landet også. Det har vært en kraftig temperaturøkning i løpet av de 40 siste årene, sier Isaksen, som er klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

 

Varmerekord på vinteren

I årene 1989, 1990 og 1998 slo Sunndalsøra og Tafjord i Møre og Romsdal til med varmerekorder for de tre vintermånedene: 18-19 plussgrader midt på vinteren!

Om noen år ligger sannsynligvis gjennomsnittstemperaturen i hovedstaden om vinteren på rundt 0 grader. Da vil enda mer av nedbøren komme som regn - eller klissende våt sludd som raskt smelter på bakken. Slikt vintervær forbinder vi med Danmark, Sør-Sverige, Storbritannia, og Tyskland.

Kystnære strøk av Norge, og spesielt de befolkningstette områdene, følger tydeligvis etter. Vi får kortere og mer snøfattige vintrer.

- Vi ser allerede at høsten varer lenger og at våren kommer tidligere. Det er en tendens som gjelder for hele landet, også i høyfjellet, hele året.

Om vinteren regner det mer og snør mindre i lavlandet nær kysten, der de fleste nordmenn bor. Der det er kaldt nok om vinteren - for eksempel i fjellet på Østlandet, på Finnmarksvidda og i indre deler av landet - snør det derimot enda mer, men i en kortere periode, forteller Isaksen.

 

Regndager doblet

En fersk studie fra Meteorologisk institutt viser at det i 1957 var 20 dager med snø i månedene desember, januar og februar i Ålfoten, som ligger på sørsiden av fjorden Nordfjord i Sogn og Fjordane. Det har gradvis blitt færre dager med snø, til cirka ti dager i året nå. I løpet av den samme perioden er antall regndager i disse vintermånedene nesten doblet: Fra 21 dager i 1957 til cirka 40 dager nå.

- Langs hele norgeskysten har antall regndager om vinteren økt betydelig, samtidig som det har blitt vesentlig færre dager med snø. I framtida kommer det naturligvis til å være noen vintrer med mye snø, og vi vil fortsatt oppleve store lokale variasjoner. Men hovedtrekket om vinteren er flere dager med nedbør i form av regn, og mindre snø langs kysten, understreker Ketil Isaksen.

- Dermed må man lenger opp i høyden, og ofte lenger ut av sentrum, for å finne skiføre, legger han til.

 

Flere påvirkes

I samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har Meteorologisk institutt beregnet seg fram til hvor mange dager med snødekke vi kommer til å ha i Norge om 60 til 90 år.

Sammenlignet med perioden fra 1961 til 1990 vil det bare være noen ytterst få steder i de kaldeste områdene som får flere dager med snødekke. De fleste stedene kommer til å ha langt færre vinterdager med snø på bakken: Fra mellom fem dager færre til mer enn 100 dager færre.

Mer regn fører blant annet til økt fare for jordskred. I tillegg kommer trolig tregrensen til å krype oppover fjellsidene. Vegetasjonen endrer seg, og dyrelivet påvirkes.

- Endringer i temperatur og snømengde er nøkkelfaktorer for endringer i dyre- og plantelivet. For noen planter, dyr og mennesker kan det være bra at temperaturen stiger og snømengden avtar i Norge. Men sett i lys av den globale oppvarmingen, som etter alt å dømme er menneskeskapt, er det bekymringsfullt, påpeker Isaksen. (NTB Tema)

 

Vinterlige varmerekorder

Den høyeste temperaturen som er målt i Norge i løpet av vintermånedene desember, januar og februar, var i Sunndalsøra i Møre og Romsdal 23. februar 1990. Da ble det målt 18,9 grader.

Tettstedet, som ligger innerst i en fjord og er omgitt av høye fjell, har også varmerekorden for desember: 18,3 grader 1. desember 1998. Rekorden for januar er det Tafjord som har. Stedet - som også er omringet av høye fjell og ligger innerst i en fjord i Møre og Romsdal - hadde 17,9 grader 28. januar 1989.

- Forklaringen på disse varmerekordene er de to stedenes beliggenhet, samt at det har kommet varm og våt luft inn mot Mørekysten. Over fjellene, på vei mot disse stedene innerst i fjordene, har skyene kvittet seg med regn. På veien videre har det gått en varm og tørr fønvind. Vinden har ført til at temperaturen har steget betydelig jo lenger nedover dalsidene den kom, forklarer Stein Kristiansen, førstekonsulent ved Meteorologisk institutt.

 

Vanskelig å måle snømengde

Ved Haukeliseter, like ved europavei 134, har Meteorologisk institutt nylig satt opp en stor målestasjon som forhåpentlig skal gi en mer sannferdig måling av snømengden som faller ned.

I midten av det nye og store målefeltet står en nedbørmåler beskyttet av en gigantisk vindskjerm som skal sørge for mer korrekte observasjoner av snø, sludd og regn. I området utenfor den store vindskjermen står flere små og tradisjonelle nedbørmålere, med sine beskjedne vindskjermer.

- Det er vanskelig å måle hvor mye snø som faller, særlig i høyfjellet der det ofte er mye vind om vinteren. Årsaken er at vinden fører snøen vekk fra målerne, som ofte står på åpne plasser. Når det er vind, har jo snøen en tendens til å legge seg i fonner eller bli kastet ned i dalstrøkene og til skogkanten. Med den nye målestasjonen håper vi å få bedre målinger av snøfallet når det blåser, slik at vi kan justere for dette på våre vanlige nedbørmålere, forteller Ketil Isaksen.

Ved kald og tørr snø er tommelfingerregelen at en målt nedbørmengde på 1 cm tilsvarer en snødybde på 10 cm. Om snøen er våt, blir forskjellen mindre.

 

Best skiforhold rundt Lillehammer

Statistisk sett er det de indre områdene av Østlandet, med en høyde som ligger over 300-400 meter over havet, som har det beste vinterværet og skiføret. Slik blir det trolig også i framtida, sier klimaforsker Ketil Isaksen.

- Kystområdene får mindre snø. Men de områdene som ligger over en viss høyde, vil fortsatt ha mye snø om vinteren. Med tanke på godt vintervær, med mye sol, nok snø og at det ikke er for kaldt, kommer områdene rundt Lillehammer og resten av Gudbrandsdalen godt ut. Vestafjells er det ofte mye snø, men også mye gråvær. Det samme gjelder for de indre delene av Nord-Norge, hvor det i tillegg ofte er mye vind. Og i de skiområdene som ligger aller høyest, kan det ofte bli litt vel kaldt og ofte mye vind, sier Isaksen, som selv er en aktiv skigåer.

Han legger til at dette er et forenklet bilde av hvor Norges beste skiforhold er. Fra år til år kan det variere kraftig hvor snøen og det gode vinterværet kommer.