Én av to veteraner var i akutt livsfare

Dette er de dramatiske tallene fra en levekårsundersøkelse Statistisk sentralbyrå (SSB) har utført på oppdrag for Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Undersøkelsen blant norske soldater og politifolk som har deltatt i internasjonal tjeneste, er den første i sitt slag her i landet.

- Like gode levekår

De store linjene i rapporten som ble lagt fram i går, viser at det ikke er store levekårsforskjeller mellom veteranene og en sammenlignbar gruppe ellers i befolkningen. «Den store majoriteten av veteranene er ressurssterke mennesker som deltar aktivt i samfunnet. De har høy yrkesaktivitet og høy inntekt, og inntektsforskjellene mellom kvinner og menn er lavere blant veteraner enn i referansegruppene», lyder konklusjonen.

Samtidig viser undersøkelsen det brutale alvor som norske kvinner og menn utsettes for i sin tjeneste for fedrelandet i internasjonale operasjoner.

Mange er involvert i alvorlige hendelser under tjenesten. Hele én av ti av de norske eks-soldatene rapporterer at de ble nødt til å drepe eller skade en motstander, og så mange som 52 prosent av de norske soldatveteranene har vært i akutt livsfare.

Les også: Veterantilbud med kniven på strupen

Ikke overrasket

- Jeg er ikke overrasket over disse tallene, ut fra det mandatet og oppdraget de har hatt, sier Odd Helge Olsen, president i Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) til Dagsavisen.

- Å gå til det skritt å skade eller ta livet av et mennesket er en del av oppdraget. Det kan gå veldig langt, særlig i Afghanistan. I Libanon da norske soldater var der, var oppdraget og mandatet et annet, sier Olsen.

Dagsavisen har i en serie artikler satt søkelyset på det offentliges behandling av veteraner som har risikert livet for Norge i internasjonale operasjoner. Hvordan soldatene blir fulgt opp av Forsvaret etter hjemkomst til Norge regnes av Forsvaret selv som viktig når det gjelder å forebygge problemer og psykiske senskader blant veteranene.

Den nye rapporten viser imidlertid at bare 23 prosent av forsvarsveteranene fikk tilbud om samtale med en overordnet etter siste hjemkomst. Bare 13 prosent av de norske ekssoldatene som tjenestegjorde i Libanon fikk et slikt tilbud, men oppfølgingen er blitt bedre, viser undersøkelsen. Halvparten av de norske soldatene som har tjenestegjort i Afghanistan har fått et slikt tilbud om samtale etter hjemkomst.

Les også: - Veteraner kan også falle utenfor

Svekket psykisk helse

13 prosent av forsvarsveteranene svarer at deres psykiske helse ble svekket som følge av at de hadde vært på internasjonale oppdrag. Blant politiveteranene svarte åtte prosent det samme.

Under halvparten, eller 47 prosent av eks-soldatene, svarer at de har fått tilbud om legeundersøkelse ved siste hjemkomst.

I alt 36 prosent svarer at de fikk tilbud fra Forsvaret om samtale med psykolog, psykiatrisk sykepleier eller psykiater etter siste hjemkomst. Bare to av ti Libanon-veteraner svarer at de har fått et slikt tilbud, mens åtte av ti Afghanistan-veteraner svarer det samme.

SSB-undersøkelsen konkluderer med at veteraner har minst like god både fysisk og psykisk helse som referansegruppen i den øvrige befolkningen.

- Disse 13 prosentene som sliter, er et høyt tall, sier Odd Helge Olsen.

- Det som er viktig med denne undersøkelsen, er ikke å slå oss på brystet, og si at det er bra. Forsvaret, veteranorganisasjonene og regjeringen må sette inn tiltak, for å få denne prosenten ned. Hvis ikke blir den høyere og høyere, legger han til.

Les også:

[ - Kommer hjem til et vakuum ]

[ Ber veteraner ta kontakt ]

- Skal ikke glemme

Undersøkelsen som nå er gjennomført konkluderer også med at både forsvars- og politiveteraner i hovedsak står sterkt på boligmarkedet sammenlignet med referansegruppen. Dagsavisen kunne tidligere i år melde om en annen undersøkelse gjort av Norsk Institutt for by- og regionforskning (NIBR) som viste at en liten gruppe veteraner har en så tøff hverdag at de i 2012 var å finne på NIBRs oversikt over bostedsløse i Norge. Undersøkelsen viste at 98 personer, eller to prosent av landets bostedsløse, var norske eks-soldater som hadde deltatt i internasjonal­e FN- eller NATO-oppdrag.

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) påpeker hvor store ressurser soldatene bringer med seg hjem, og hvilken unik kompetanse de har.

- Samtidig skal vi ikke glemme de soldatene som kommer hjem med senskader, psykiske lidelser og traumer, som kan dukke opp flere år senere. Dette skal vi fortsatt ta på det dypeste alvor, og vi skal bli enda bedre til å oppdage, forstå og hjelpe dem som har behov for støtte, sier hun.

Generalmajor Robert Mood, som er sjef for Forsvarets veterantjeneste, er fornøyd med det bildet undersøkelsen gir av de norske veteranene. Han er ikke overrasket over at 10 prosent av veteranene har vært i den situasjon at de har måttet ta liv.

- I den grad jeg er overrasket over tallene, er det at resten av undersøkelsen er så positiv som den er. Jeg synes undersøkelsen gir et usminket bilde av at internasjonale operasjoner er farlige og har en pris, sier Mood til NTB.

tore.letvik@dagsavisen.no

Veteranundersøkelsen

Størstedelen av veteranene som har svart på den nye SSB-undersøkelsen har vært på oppdrag i Libanon, på Balkan og i Afghanistan. De fleste har vært ute på ett oppdrag, mens noen få har vært på mellom seks og ni oppdrag.

Gjennomsnittlig antall oppdrag både for kvinner og menn er 1,6 blant forsvarsveteranene og 1,9 blant politiveteranene. I alt har rundt 1.800 forsvarsveteraner og rundt 300 politiveteraner svart på levekårsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå som konkluderer slik:

Norske veteraner med bakgrunn fra Forsvaret og politiet lever like godt som befolkningen ellers.

Hovedsakelig er veteranene ressurssterke mennesker som deltar aktivt i samfunnet, de har høy yrkesaktivitet og høy inntekt. Veteranene har også minst like 
god fysisk og psykisk helse som referansegruppene.
Kilde: NTB