Det store bompengehatet

Av Elisabeth Bergskaug - ABC Nyheter

Hærverk. Demonstrasjoner. Hindring av utrykningskjøretøy. Hets av offentlige personer. Bøter. Sinne. Krangling. Raseri. Og et nytt politisk parti kalt «Folkeaksjonen nei til mer bompenger».

Motstanden mot bompenger er stor. To av tre ønsker mer statlig finansiering av norske veier fremfor mer bompenger, ifølge en undersøkelse gjennomført av InFact for Nettavisen tidligere i høst.

Natt til søndag 30. september ble fem bomstasjoner på Nord-Jæren ødelagt som følge av grovt hærverk, ett døgn før de skulle åpne for bruk. Politiet har foreløpig ingen mistenkte i saken.

Torsdag 4. oktober gjennomførte gruppen «JA til miljø, NEI til bompenger» en kjør sakte-aksjon mot bompenger i Oslo. Mellom 700-800 biler deltok i aksjonen. Under aksjonen ble en ambulanse hindret fordi aksjonister sperret kollektivfeltet, ifølge NTB. Aksjonslederen ble senere ilagt en bot på 9000 kroner.

Mandag 29. oktober avbrøt 50 personer et bystyremøte i Stavanger. De var medlemmer av Facebook-gruppen «Bomfritt Jæren – nok er nok», og krevde å få tale til representantene, ifølge NRK. Én av demonstrantene ble ilagt en bot på 25.000 kroner for hindring av demokratiet. Vedkommende nektet å forlate talerstolen, selv om han ble bedt om det gjentatte ganger.

I tillegg til de nevnte hendelsene, har det vært arrangert lovlige demonstrasjoner opptil flere ganger i byer som Oslo, Bergen, Fredrikstad og Harstad. Hendelsene viser at bompenger skaper engasjement, frustrasjon og sinne i en stor gruppe nordmenn.

Hvorfor er det så mange som hater bompenger?

En følelse av «dette har jeg allerede krav på»

«Et FRITT Norge uten bomringen ala BERLINMURENS KVERLERTAK» -Postet i Facebook-gruppa «Bomfritt Norge», 57.000 medlemmer.

– Jeg tror det handler om at vi har et sett med forventninger som brytes, sier psykologi-forsker Henrik Natvig til ABC Nyheter.

Han er førsteamanuensis ved psykologisk institutt i Oslo. Natvig underviser i anvendt sosialpsykolog, men han har ikke forsket spesifikt på bompenger eller hvorfor de engasjerer. Hans faglige interesser inkluderer holdninger, sosial påvirkning og hvordan vi forholder oss til normer.

– De forventningene handler nok om at man betaler for bruk av bil og veier allerede, og at man derfor reagerer på å betale ekstra når man passerer en bom. Jeg vil tro det er den viktigste mekanismen. Følelsen av at «dette har jeg allerede krav på».

Samtidig tror Natvig bompenger bryter med forventningene om hva som er rettferdig.

– Bompengeavgift skiller seg ut ved at du betaler like mye for avgiften uansett hva du har av inntekt. Det er ikke noen utjevning basert på inntekt, slik det er ved inntektskatt for eksempel. Mange forventer at man bør få betale etter evne, ikke at alle skal belastes likt.

Aktuelt: Dagens bomstasjoner kan bli fjernet

Kan føles som et tap

«Råttent gjort av politikere å rane oss bilister for penger i årevis. Fjern faanskapet deres. Jeg hater sleipe og feige folk på oss billister sin bekostning.» - Postet i Facebook-gruppa «Nei til mer bompenger», 53.500 medlemmer.

De siste årene har bilister flere steder i Norge sett en økning i antall bomstasjoner og i prisen de må betale for å passere.

– Generelt er det sånn at når du ikke er vant til å betale for noe, og du plutselig må det, så føles det som et tap. Det reagerer folk alltid mye sterkere på, sier psykologi-forsker Beate Seibt til ABC Nyheter.

Seibt er også førsteamanuensis ved psykologisk institutt i Oslo, og forsker på sosialpsykologi. Heller ikke hun har forsket spesifikt på bompenger, men har spesialist seg på blant annet grupperelasjoner og sosial tilhørighet.

– Jeg tror bompenger skaper en prosess hvor folk ser på det som en kamp «dem mot oss». Hvor «dem» er de som ikke kjører så mye bil eller eier bil. «Dem» prøver å få fordeler på bekostning av «oss», bilistene. Det kan fort bli gruppetenkning rundt dette. Blir sett på som gruppeprosess, blir man lettere revet med og det blir fort store emosjoner. Særlig sinne.

– Hvorfor er sinne en vanlig følelse i denne sammenheng?

– Sinne er en følelse som oppstår ved urettferdighet. Hvis du synes en annen gruppe får fordeler på bekostning av deg, så oppfattes det som urettferdig. Da er sinne den mest nærliggende emosjonen, forklarer Seibt.

Les også: Bompengeaksjonister planla å dra hjem til Lan Marie Berg.

Hærverk mot bompenger: – Staten bryter loven

«Dere er så flinke til å skrive, alle sammen.! Men når dere vet at det ikke hjelper. Kanskje på tide å finne fram vinkelsliper ?» -Postet i Facebook-gruppa «Bomfritt Norge», 57.000 medlemmer.

For noen har sinnet og hatet mot bompenger ført til lovbrudd. Stavanger Aftenblad har tidligere skrevet om aksjonsgruppen «Domino-effekten», som opererer på Nord-Jæren. Gruppen driver ulovlig hærverk på bomstasjoner.

I oktober gjorde avisen et anonymt intervju med et av medlemmene, som bekrefter at han selv og flere medlemmer av gruppen «Domino-effekten» står bak hærverk.

– Vi kommer til å ødelegge flere. Mange flere. Vi vet at det er drastisk, vi vet at vi bryter loven og vi vet at vi kan bli straffet for det vi gjør. Akkurat det tenker vi ikke så mye på, sier mannen til Stavanger Aftenblad.

Han ser ikke på det han og resten av gruppa gjør som kriminelt. Det er staten som er kriminell, ifølge Aftenbladets anonyme kilde.

– Vi mener det er staten som bryter loven. Vi vil stoppe staten fra å rane oss. Nå har det vært flere måneder med lovlige demonstrasjoner uten at disse har ført til noe godt. Nå må vi bruke kraftigere virkemidler.

ABC Nyheter spør Beate Seibt om hvorfor enkelte lar sinnet sitt få utløp gjennom lovbrudd.

– Når du synes du har en reell mulighet for å få lagt fram dine synspunkt og for å vinne en kamp, så reagerer du med sinne og lovlige midler. Når gruppen din oppleves som den svakeste gruppen som blir dominert av en annen gruppe reagerer du med forakt, og da kan du ta ulovlige midler i bruk. Da er det ideen om å straffe de som gjør det mot deg som blir gjeldende.

Dagen før 38 nye bomstasjonene på Nord-jæren åpnet 1 oktober, ble 5 av bomstasjoner ble ødelagt med hærverk. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix

Bompengenes far skeptisk til bompenger

«OBS ! DERE GRISKE .... Det er mange barn som kommer til å gråte til Jul pga Bomhelvete som dere skaper for Enslige + familier pga at Politikerne snylter oss for ekstra unødvendige avgifter og utgifter.... Ingen Stemmer til Dere ved de kommende valg.......» -Postet i Facebook-gruppa «Folkeaksjonen nei til mer bompenger - Bergen», 28.500 medlemmer.

Pensjonist Arild Eggen har jobbet i Statens vegvesen i mer enn 45 år. I 1985 var han plansjef og med på å overtale lokalpolitikere i Bergen til å innføre Vestlandets første bomring. Prosjektet førte til at Eggen av mange blir omtalt som «bomringens far».

Selv har han gått fra å være bom-tilhenger til å være moderat bom-motstander. Han ser fortsatt behov for bompenger til å finansiere utbyggingen av vegnettet raskere enn det offentlige kasser kan gjør.

– Men jeg er imot «bilistbetaling»» som går til skinnegående løsninger som koster langt mer enn bussen, og som i realiteten gir liten effekt, slik som bybanen i Bergen, sier Eggen til ABC Nyheter.

Dagens utstrakte bruk av bompengeinnkreving har ikke Eggen sansen for. Han ville sagt nei til bompenger i dag av flere grunner. Vegvesen-veteranen mener bruken av bomringer har blitt for omfattende i byene.

– I 1986 trengte vi 6 bomstasjoner til finansiering av «Tjenlig vegnett» i løpet av 15 år og uten innkreving i helgene. Nå vil Bergen ha 29 stasjoner til finansiering av bybaner i årene framover, med innkreving døgnet rundt. Svært lite blir igjen til standardheving av vegnettet samt til bussen som fortsatt må ta seg av det alt vesentlige av kollektivtransporten. Knapt få tjener på dette av kollektivtrafikantene, bilistene og transportørene av gods. Jeg forstår at Oslo er i en lignende situasjon som neste år vil få 73 bomstasjoner og delvis med tovegsinnkreving, forteller Eggen.

Prisene for passering har blitt høyere de fleste steder, og Eggen mener trafikantene får mindre igjen for pengene de legger igjen enn de gjorde før.

– Det jeg tror folk er mest irritert over er at bompenger ikke brukes slik de var tenkt til å brukes. Bompenger var tiltenkt brukt til betjening av lån som er tatt opp for å finansiere veiprosjekter til fellesskapets beste, og for å fullføre prosjektene raskest mulig. Slik er det ikke alltid i dag, sier han.

Les også: Parti mot bompenger kan bli landsomfattende

Forstår godt at folk er sinte og fortvilet

«DE BER OM BORGERKRIG OG DA SKAL DE FÅ DET.» - Postet i Facebook-gruppa «Bomfritt Norge», 57.000 medlemmer.

Bomringens far tror folk flest synes bompenger er helt greit så lenge de ser verdien av pengene de betaler inn. For eksempel tok det tidligere nær en time å kjøre den ene milen fra Åsane til Bergen i morgenrushet. Men etter at Norges første bomfinansierte vei sto klar, tok turen bare 10-15 minutter, ifølge Eggen.

– Da vi åpnet den første bomringen i Bergen var det bråk, ingen tvil om det. Men i løpet av det første året endret det seg. Folk skjønte at de fikk mye igjen for det både i tid og penger. Slik morgentrafikken var, brukte man fort 3-4 liter bensin på å stå og stampe i kø. Da veien var klar brukte du nok mindre enn 1 liter på turen. Da sparte bilistene fort inn bompengekronene sine.

I Oslo går 9 av 10 bompengekroner til finansiering av tiltak for å bedre kollektiv- og sykkeltilbudet. Stadig flere større byområder bruker sine bompenger på en lignende måte. Eggen tror den voksende motstanden mot bompenger handler mye om hva pengene brukes til.

– Det er mye vanskeligere å se konkrete resultater av hva bompengene går til nå. Skinnegående kollektivtilbud er svært dyrt, og det gir få fordeler til de som faktisk kjører bil og betaler bompenger. Jeg forstår godt at folk er sinte og fortvilet.

– I tillegg synes jeg det er urettferdig at noen fylker, som Hordaland, har mange bomringer og dyre bomavgifter, samtidig som de har kostbare ferger. Mens andre fylker slipper mye billigere unna både ferger og bompenger.

[ Saken er først publisert på ABC Nyheter. ]