- Dansen gir meg livsglede

Hver mandag danser Astrid Skjeflo seniordans på Skedsmotun bo- og behandlingssenter. Her danser 40 eldre mennesker i alderen 70 til 93. Det er venteliste for å bli med. Selv har Skjeflo vært med siden de startet opp for ti år siden. Dansen er i regi av Pensjonistuniversitetet.

- Flere hadde aldri danset før, da de begynte å danse her. Noen var fra små steder der det var synd med dans, forteller Skjeflo.

- På dansegulvet er det ikke prestasjon som står i sentrum. Men her hjelper vi hverandre, sier Skjeflo. Selv om mange av de eldre danserne er svært så stødige på foten, er ikke alle like spreke. En av de dansende har MS.

Da Dagsavisen ankom Skedsmotun hadde vi forventninger om en litt vaklevoren gjeng. Vi hadde ventet oss flere med forsiktige eller nølende skritt på dansegulvet. Vi visste jo at flere av disse var over nitti år. Men den gang ei! Her var det mye bra dansing.

Dagsavisens utsendte visste at Skjeflo var sprek. Hun hadde nylig hatt danseoppvisning i et femtiårslag. Som svigermor til jubilanten skulle hun og moren til jubilanten være gode eksempler på at man kan ha det moro og være sprek, også som gamling.

På Skedsmotun går det i de fleste stilarter fra gammaldans, tango og vals. Ulikt mange andre eldreaktiviteter, er det godt med menn blant de dansende. Nesten halvparten. Tre er ektepar.

- Vi er heldige som er såpass friske at begge kan være med, sier Kari Nygård. Hun tror hun og mannen holder seg friske lengre på grunn av dansen.

Trimmer jevnlig

Astrid Skjeflo jobbet som farmasøyt. Nå er hun 84 år og har ikke tenkt å sette seg ned på en stund ennå.

- Det er deilig å kjenne at kroppen fungerer, sier Skjeflo som er flink til å holde seg i form og trimmer jevnlig. Hun er med i en annen dansegruppe også. Og hver uke er hun på tur med en turgruppe. Sist gikk de ni kilometer til Lilloseter. Og hun trener Mensendieck-gymnastikk én gang i uka.

Skjeflo deltar også i en lesegruppe som diskuterer skjønnlitteratur. For tida lærer hun seg også spansk. Og de åtte barnebarna og det ene oldebarnet er heldige, yndlingshobbyen er nemlig strikking. Strikkedressen i størrelse to år er allerede ferdig til det ett år gamle oldebarnet.

Aldringen utsatt

Folkehelseinstituttet har lagt fram statistikk som viser at nordmenn holder seg friskere lengre - både fysisk og mentalt.

- Aldringsprosessen er blitt utsatt med et tiår. Det er fantastisk, og er en enda større nyhet enn at vi lever så mye lenger, sier Camilla Stoltenberg som er direktør for Folkehelseinstituttet.

- Dette er kunnskap vi har fått ved å studere svenske og danske tvillinger og andre livsløpsstudier. Det finnes analyser fra 1994 og framover som bekrefter dette. Vi har vunnet mange år, som friskere og «yngre» eldre. For det er ikke nok å se på kronologisk alder. Vi må se hvordan kroppen, hjernen og sjelen fungerer.

Enorme endringer

- Så vi blir ikke langsommere gamle? Vi blir det på et senere tidspunkt?

- Ja. Det varierer selvsagt mye fra menneske til menneske, men på gruppenivå har det skjedd enorme endringer. Det er mange bakenforliggende forhold som forklarer hvorfor dette har endret seg. Vi har nok mat. Vi har helsetjeneste for alle og rett til utdanning for alle. Det er de samfunnsmessige forholdene som er det vesentlige. Det er et resultat av livsløp med bedre levekår. De individuelle forskjellene avhenger av gener, flaks og uflaks, og hvordan man utnytter de mulighetene man får.

- Dødeligheten blant nyfødte, barn og unge har sunket dramatisk siden tidlig på 1800-tallet. Gruppen av mennesker som har overlevd til de blir eldre er betraktelig sunnere enn før og nå øker forventet levealdrer betydelig blant. Artikler i de velrenommerte tidsskriftene The Lancet i 2009 og i Nature i 2010 viser dette.

- Gener spiller en rolle for hvor lenge man lever, men kun en begrenset rolle. På gruppenivå har man funnet ut at gener forklarer om lag 25 prosent av forskjellene i overlevelsen mellom individer, sier Camilla Stoltenberg.

ester.nordland@dagsavisen.no