Bursdag for 
markaloven

19 kommuner i fem fylker, og mer enn 1,2 millioner mennesker, har Marka som friluftsområde. Da markaloven ble vedtatt i april 2009, var det etter en lang politisk og byråkratisk prosess.

- Dette var en kamp som pågikk i flere tiår, og som vi for fem år siden endelig fikk vedtatt. Nå håper jeg den står seg i tiårene som kommer, sier Steinar Saghaug, som er leder i Friluftsrådenes Landsforbund.

Han mener det var helt nødvendig å få på plass en lov som regulerer naturområdene til omtrent en fjerdedel av Norges befolkning. markaloven, som trådte i kraft 01. september 2009, ble fredag feiret Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Ifølge lovteksten skal markaloven «sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner». Det i tider med sterk befolkningsvekst i området.

- Det er to ting med markaloven jeg spesielt vil trekke fram som spesielt verdifullt: at markaloven skal ivareta naturopplevelser, idrett og friluftsliv. Og at loven sikrer Markas grenser, sier Saghaug, som har vært byråd for Miljø og samferdsel i Oslo for Arbeiderpartiet.

- Manges interesser ivaretatt

I går ble markaloven feiret. Markabursdag på Frognerseteren, i regi av fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Lovforslaget skapte debatt og motstand til det siste i 2009. KrF ville ha oppmykninger. Høyre ville sende saken tilbake til Miljøverndepartementet, men i Stortinget stemte til slutt alle partiene, unntatt Frp, for loven.

- Jeg tror ikke det er noen som vil si at de er 100 prosent fornøyde med markaloven, slik den ble. Og det er også en styrke med loven. Her har man vært nødt til å ivareta manges interesser, sier Saghaug.

Han oppfatter likevel at det fortsatt er stor oppslutning blant folk om loven, men ikke alle er like glade. Blant dem Carl Otto Løvenskiold, som er landets største skogbruker. Han mener man legger et «ostelokk» over et stort område i stedet for at fornuften får råde:

- Loven omfatter ikke skogbruket som næring, og det er vi fornøyde med. Men vi registrerer at loven gjør det vanskelig for mange, da spesielt innen idretten, på grunn av tunge søkeprosesser, sier han.

Idretten kritisk

Og nettopp innen idretten finnes kritiske røster til loven. Blant lovens argeste kritikere, er tidligere langrennsløper Vegard Ulvang, som selv bor i Maridalen. Han kjempet imot markaloven allerede flere år før den ble vedtatt.

- Her heter det at man verner om idrett og friluftsliv, men vi ser mange eksempler på det motsatte. At det er lange og tunge byråkratiske prosesser som skaper problemer for idretten, sier Ulvang.

Han mener likevel at loven kan stå seg, men at den krever endringer:

- Vi er alle enige om å sikre Markas grenser i tider med befolkningsvekst. Men to paragrafer må endres. Paragraf ni, om at anlegging av stier og løyper krever tillatelse, og paragraf 11, om vern av friluftsområder, mener Ulvang.

Fylkesmiljøsjef i Oslo og Akershus Anne-Marie Vikla mener at det ikke er behov for å gjøre endringer i markaloven, men erkjenner at noe kan forbedres.

- Dette er en ung lov, og den trenger tid på seg. Vi trenger for eksempel å få på plass en mer effektiv prosess rundt saksbehandling. Mye har gått bra med markaloven, og så er det også potensial til å gjøre forbedringer, sier hun.

eirik.hind.sveen@dagsavisen.no