Innenriks

Åpner for forskjellsbehandling av vikarer

ARBEID: Vikarer kan få lavere lønn enn bedriftenes egne ansatte dersom Stortinget vedtar endringene i arbeidsmiljøloven som regjeringen foreslår.

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) vil blant annet gi utvidet adgang til overtidsarbeid og søndagsjobbing, flere midlertidige ansettelser og nye regler for aldersgrenser.

– Arbeidslivet krever mer fleksibilitet for å møte et moderne næringsliv og familieliv, sa arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) da han onsdag presenterte endringer i arbeidsmiljøloven.

– Derfor foreslår vi å endre reglene for midlertidig ansettelse, arbeidstid og aldersgrenser, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson.

Større fleksibilitet

Regjeringen mener arbeidsmiljøloven skal forbli en vernelov også i fremtiden, men at det er nødvendig å gi arbeiderne større fleksibilitet innenfor disse trygge rammene.

Regjeringen ønsker også å innføre unntak for likebehandling av vikarer, noe som betyr at næringslivet har fått gehør for sitt krav om unntak fra likebehandlingsprinsippet i EUs vikarbyrådirektiv.

Prinsippet innebærer at vikarer skal ha samme lønns- og arbeidsvilkår som bedriftenes egne ansatte, noe den rødgrønne regjeringen ivret for.

Næringslivet har imidlertid krevd at også Norge må kreve unntaksbestemmelser og blir nå bønnhørt av arbeidsministeren.

Uenig

Unntaket åpner for at bemanningsbyråer kan inngå egne tariffavtaler med vikarenes fagorganisasjoner og at en slik avtale dermed vil gjelde for vikarene uavhengig av vilkårene hos bedriftene de vikarierer i.

LO mener unntaket er et skritt i retning av et mer uorganisert arbeidsliv.

Forslagene sendes på høring før sommeren.

Skeptiske

Eriksson vil dessuten endre reglene for overtid, slik at arbeidsgiverne får mulighet til å innføre andre turnuser enn dem som er vanlige i dag. Nye regler for søndagsjobbing vil kunne føre til at flere butikker holder åpent. Tidligere varslet Eriksson at han vil fjerne regelen om at 70-åringer kan bli tvunget til å pensjonere seg.

Den rødgrønne opposisjonen og arbeidstakerorganisasjonene er ikke imponert over forslagene som til nå har kommet fram.

LO og Unio er misfornøyd med at fagbevegelsen ikke er tatt med på råd før forslagene kommer på bordet. Unio-leder, Anders Folkestad beskriver det som «et varslet bakholdsangrep».

Flertall

Endringene forutsetter at et flertall på Stortinget slutter opp om dem, noe regjeringen vil få med Venstres støtte.

Venstre har til nå vært positive til at regjeringen skal kvittere ut løftene om mer fleksibilitet når det gjelder arbeidstid, turnus og uttak av overtid. KrF derimot har vært langt mer skeptiske.

De to støttepartiene har så langt valgt å holde sammen i en rekke store saker, selv om de i enkeltspørsmål har gått hver sin vei. Hva som vil skje i denne saken er uvisst.

- Kapitalister og kjeltringer

SV mener Erna Solberg (H) har holdt velgerne for narr når regjeringen åpner for generell adgang til midlertidige ansettelser.

– Det er en god dag for kapitalister og kjeltringer, og en dårlig dag for alle som vil ha et trygt og regulert arbeidsliv, sier SV-leder Audun Lysbakken, etter å ha hørt regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven onsdag.

– Unge mennesker er taperne. Mer midlertidighet kommer ikke til å gi flere jobb, men færre fast jobb, sier Lysbakken.

Han mener det er et grovt løftebrudd fra Høyre når regjeringen ønsker å åpne for generell adgang til midlertidige ansettelser.

– De lovet dyrt og hellig før valget at de ikke ville gjøre dette. Erna Solberg ville holde arbeidslivet ute av valgkampen og holdt velgerne for narr, sier Lysbakken.

– Det er dramatisk at regjeringen svekker innsatsen mot sosial dumping, i en tid hvor arbeidslivskriminaliteten brer om seg i Norge. Kollektiv søksmålsrett er det eneste rettsvernet arbeidstakere i mange useriøse bedrifter har. Å ta fra fagbevegelsen dette våpenet mot utbytting av arbeidere er en regelrett påskjønning fra

Mer fra Dagsavisen