Advarer mot overforbruk fra et oppblåst oljefond

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO deler Arbeiderpartiets bekymring for overforbruk fra et oppblåst oljefond, men er litt mer skeptisk til å hekte tilleggsregler på handlingsregelen.

I Dagsavisen onsdag sa Arbeiderpartiets finanspolitiker Fredric H. Bjørdal at partiet nå vurderer en tilleggsregel til handlingsregelen for å begrense bruken av oljepenger.

Handlingsregelens far, tidligere statsminister og Ap-leder Jens Stoltenberg, advarte i sin tid mot å endre regelen. I 2017 foreslo imidlertid Solberg-regjeringen, og fikk med seg Arbeiderpartiet, på å senke prosenttaket fra 4 til 3 prosent for uttak av penger fra oljefondet. Men etter at smøringen av statsbudsjettet med oljepenger har økt fra 125 milliarder i 2013 til 231 milliarder i 2019, ser Ap behov for ytterligere innstramming.

– Hvis en blindt skal følge 3-prosentbanen, er det ikke sikkert at det er godt nok som ansvarlig styringsprinsipp. Det er nettopp på grunn av den utviklingen vi har sett under Solberg-regjeringen. Svingninger i kronekursen gir så enorme utslag at du kan bli fristet til å bruke mer oljepenger enn det på lang sikt er grunnlag for. Og det er nettopp det vi har sett, sa Bjørdal.

Han får støtte fra sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum.

– Jeg følger tankegangen til Bjørdal langt på vei, sier Dørum til Dagsavisen.

– Litt skeptisk

Oljefondet, eller Statens pensjonsfond utland som er det rette navnet, er akkurat nå på om lag 8.727 milliarder kroner.

Men ikke nødvendigvis. Dørum forklarer og illustrerer det slik: – Nå er kronen svak, og fordi vi regner om verdien i pensjonsfondet fra utenlandsk valuta til norske kroner, får vi et oppblåst oljefond. Hvis kronen styrker seg med 10 prosent, vil fondet falle i verdi med 873 milliarder kroner. Da vil det mulige uttaket fra oljefondet – som følger av treprosentregelen – bli 26 milliarder kroner lavere, sier han, og fortsetter:

– Det er mye penger, og vil ta nesten hele handlingsrommet i budsjettpolitikken i tre år framover, sier han.

Men selv om Dørum følger Aps argumenter for en tilleggsregel, betyr ikke det at han nødvendigvis vil ha et slikt tillegg til handlingsregelen.

– Jeg er litt mer skeptisk til om vi skal ha tilleggsregler til handlingsregelen, av flere grunner: Det kompliserer en regel som de aller fleste forstår. Regjeringer kan uansett ikke ta høyde for alle situasjoner som oppstår, og en slik tilleggsregel kan også bli en tvangstrøye. Så er det samtidig klart at slike regler virker disiplinerende. Men jeg er også en sterk tilhenger av det gode, opplyste demokratiske skjønnet, sier Dørum.

Samtidig gjør han det klart:

– Økningen i oljepengebruk som vi nå har hatt, kan ikke fortsette. Tvert om står vi sannsynligvis foran store inndekningsbehov i budsjettpolitikken på sikt. Det tilsier at man framover er varsom med oljepengebruken, og at vi – som Bjørdal er inne på – ikke lar midlertidige løft i oljefondets verdi som følge av svak, norsk valuta, få fullt gjennomslag i oljepengebruken.

Høyre: Dårlig idé

Finanspolitisk talsperson i Høyre, Henrik Asheim, lytter imidlertid ikke til Ap-Bjørdal på samme vis som Dørum. Blant tingene Ap vurderer i en tilleggsregel, er å sette et tall på hva slags budsjettimpuls det er greit å ha i en normalkonjunktur. Budsjettimpulsen er måleverktøyet som anslår hvor sterkt statsbudsjettet påvirker økonomien.

– Dårlig idé, mener Asheim, som utdyper:

– Hvis du faktisk er interessert i bærekraften på sikt, så må du se på det offentlige budsjettets andel av økonomien, ikke fra budsjettimpulsen fra år til år. Den må gå opp og ned, og det er her de roter det til. De begynner å snakke som om de vil bruke mindre penger enn regjeringen. Men det vil de ikke – de vil bruke mer penger enn regjeringen. Men de bruker skattepenger oppå den samme oljepengebruken som regjeringen gjør, og da har du ikke løst problemet dersom du er bekymret for bærekraften på lang sikt, sier Asheim til Dagsavisen.

Han avviser en tilleggsregel fordi han mener den vil gjøre en enkel handlingsregel mer komplisert.

Bjørdal er ikke imponert over Asheim-kritikken:

– Det hjelper ikke at handlingsregelen er enkel eller at regjeringen har redusert den til 3 prosent når Høyre gjør det de kan for å omgå regelen. Da er det bedre å legge til et prinsipp som sørger for at intensjonen med handlingsregelen blir fulgt, og at vi faktisk holder oss til 3-prosentbanen på sikt.