30 år siden brannen om bord i Scandinavian Star

7. april er det 30 år siden ferjekatastrofen med Scandinavian Star. Brannen om bord kostet 159 mennesker livet. De fleste var nordmenn.

Ferja ble satt inn på ruten Oslo-Frederikshavn 1. april 1990. Brannkatastrofen inntraff natt til lørdag 7. april, da det begynte å brenne i en bylt sengetøy utenfor en lugar ved 2-tiden om natta.

Den første brannen ble slukket av en passasjer og en fra mannskapet, men senere blusset det opp flere branner i løpet av natten, noe som tydet på at de var påsatt.

De første meldingene gikk ut på at alle var reddet. Noen timer senere ble det klart at et stort antall mennesker ikke hadde kommet seg ut. Skipet ble trukket til Lysekil i Sverige, der de omkomne ble hentet ut og identifisert.

Under den første etterforskningen ble det funnet mangler ved redningsutstyret om bord. Den norske kapteinen og to danske redere ble i 1991 dømt til korte straffer.

Scandinavian Star fikk store skader i brannen der 159 mennesker omkom. Foto: Per Løchen / NTB scanpix

Les også: Vidar var 14 år da han overlevde dødsbrannen på «Scandinavian Star» (+)

Bedre sikkerhet nå

Kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus i Sjøfartsdirektoratet mener at sikkerheten i sjøfarten er mye bedre nå, 30 år etter ulykken.

– Det er dessverre ofte slik at store ulykker avdekker mangler i regelverk eller manglende oppfølging. Slik var det også med Scandinavian Star. Etter ulykken har det kommet flere endringer i regelverket som har bedret sikkerheten. Dette går på alt fra strengere krav til varslingssystemer for brann, hvilke byggematerialer en bruker i innredning om bord til ansvarsforhold og rutiner, sier Aarhus.

Færre ulykker

Han viser til at ulykkestallene innen skipsfarten, både for fartøysulykker og personer som blir skadd og omkommer, har gått ned.

– Siden 2008 har vi også fått en ordning der en har gått bort fra sjøforklaring, men der Statens Havarikommisjon går inn og gransker flere ulykker (både ulykker som har medført tap av liv, men også ulykker som kunne ført til stor skade eller tap av liv). Vi mener dette er et viktig bidrag til å avdekke både om regelverket følges og om det er behov for endringer og korrigeringer. I tillegg har vi vår egen oppfølging av alle ulykker som rapporteres inn til oss, sier han.

Minnesmerket etter Scandinavian Star-ulykken ble avduket ved Akershus festning fredag 7. april 2006, på dagen 16 år etter brannkatastrofen i Skagerrak. Monumentet er utarbeidet av kunstneren Jon Torgersen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Ingen konklusjoner

Det har opp gjennom årene vært flere granskninger og etterforskninger av ulykken.

I 1991 konkluderte Oslo-politiet med at en dansk lastebilsjåfør med «stor grad av sannsynlighet» var brannstifteren på Scandinavian Star. Han omkom selv i brannen.

I 2014 trakk politiet anklagen tilbake og slo fast at det ikke var grunnlag for å utpeke sjåføren som gjerningsmann, selv om det var grunnlag for å mistenke ham.

I 2016 henla norsk politi videre etterforskning av ulykken på grunn av mangel på bevis. Henleggelsen ble påklaget av Støttegruppen etter Scandinavian Star og flere andre, men ble opprettholdt av Statsadvokaten i juni 2017.

Kommisjoner

Det er gjennomført to offentlige granskninger av brannen i Norge.

Schei-kommisjonens anbefalinger i 1991 førte til en rekke endringer i sikkerhetsforskriftene, både nasjonalt og internasjonalt. Kommisjonen slo fast at skipet ikke var klar til å seile med passasjerer 6. april, og at flere internasjonale sikkerhetsregler ikke var fulgt. Flere av Schei-kommisjonens andre funn har vært omstridt.

I 2017 la Stortingets egen granskningskommisjon fram sin rapport etter to års arbeid. Olsen-kommisjonen avviste mistankene om sabotasje og konkluderer med at måten den katastrofale brannen utviklet seg på, har sin naturlige forklaring i overoppheting av skipets stålkonstruksjon. Også disse konklusjonene har fått mye kritikk.

Myndighetene, i særdeleshet Helsedepartementet og Helsedirektoratet, fikk derimot til dels kraftig kritikk for manglende oppfølging av overlevende, pårørende og etterlatte.

I februar 1994 ble skipet solgt til et Bahamas-registrert rederi og døpt om til Regal Voyager. Ti år senere ble skipet hogd opp i Alang i India etter å ha gått i ferjefart både i Middelhavet, Sør-Amerika, USA og Karibia.