I april vedtok regjeringen å «åpne et område i Norskehavet og Grønlandshavet for mineralvirksomhet.»
WWF Verdens naturfond svarte med å saksøke staten ved Energidepartementet, for å få kjent regjeringens vedtak ugyldig.
28. november startet rettssaken i Oslo tingrett. Rettsforhandlingen avsluttes 5. desember, men det vil trolig drøye flere uker før det blir kjent hvem som går seirende ut av denne dysten.
– Kunnskap på bordet
Da det ble kjent at regjeringen ville åpne for gruvedrift på havbunnen, uttalte energiminister Terje Aasland (Ap) at «regjeringen ønsker å forvalte norske havbunnsmineraler på en kunnskapsbasert og bærekraftig måte.»
I en nyhetsmelding fra regjeringen ble det også opplyst at «Norge vil ha en skrittvis og forsvarlig utvikling av havbunnsmineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Hensynet til miljø og sikkerhet skal ivaretas i alle faser av virksomheten.»
– Hvorfor fant dere i WWF det likevel nødvendig å saksøke staten?
– Søksmålet handler ikke om vi skal drive med gruvedrift på havbunnen eller ikke, men hvilken kunnskap som må ligge på bordet før politikerne kan ta beslutninger som kan få katastrofale konsekvenser for naturen, svarer Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.
– WWF mener at beslutningen om å åpne norske havområder for gruvedrift ble tatt på bakgrunn av en konsekvensutredning som ikke oppfyller minstekravene som stilles til en slik konsekvensutredning.
Andaur viser i den anledning til paragraf 2-2 i havbunnsmineralloven om blant annet potensielle skadevirkninger på miljøet.
– Når konsekvensutredningen bryter med gjeldende lovverk, er åpningsvedtaket ugyldig, sier Andaur.
Les også: – Som foreldre må vi tåle å være uenige med barna våre (+)
– Som Storbritannia
– Energiminister Terje Aasland sa i april at det bare var snakk om å åpne et «mindre areal» i Norskehavet og Grønlandshavet for mineralvirksomhet, og at det kun ville ha «små miljøvirkninger». Stoler dere ikke på ham i det?
– Området som er åpnet for gruvedrift i Norge er på størrelse med Storbritannia – svimlende 281.200 kvadratkilometer i sårbare Arktis, svarer Andaur.
– Å åpne et så stort område for en uprøvd industri uten å tette kunnskapshullene om livet i dyphavet og uten å være sikker på at aktiviteten ikke vil skade de skjøre økosystemene, er stikk i strid med regjerings lovnader om en kunnskapsbasert tilnærming.
– Aasland sa også at leting etter mineraler i det aktuelle området «vil bidra til viktig kunnskaps- og kompetansebygging». Kan ikke slik kunnskap også bekrefte det dere mener om gruvedrift på havbunnen?
– Leting er en helt annen aktivitet enn miljøfaglige undersøkelser. Målet med leteaktiviteten er å finne mineraler, ikke å undersøke naturen og konsekvensene aktiviteten har, svarer Andaur.
– Universitetet i Bergen og Miljødirektoratet har sagt klart ifra at leteaktiviteten i seg selv kan få store negative konsekvenser for naturen på havdypet. Vi trenger derfor nok kunnskap før vi kan vurdere om vi kan tillate kommersiell aktivitet i dyphavet, tilføyer hun.
Les også: Trener på krig i Oslo: – Vi tar soldatene inn i det ukjente (+)
– På forhastet grunnlag
– I forhandlingene om statsbudsjettet for 2025, ble SV enig med Ap og Sp om ingen utlysning av konsesjoner for mineralvirksomhet på havbunnen i 2024 og 2025. Er det da lenger noe behov for rettssaken som startet i Oslo tingrett noen dager før denne enigheten?
– Enigheten mellom partene i budsjettforhandlingene underbygger bare at regjeringens åpningsvedtak er fattet på et forhastet grunnlag, uten at folk er informert om de potensielle skadene på naturen, svarer Andaur.
– Det er fortsatt behov for at domstolene avgjør om åpningsvedtaket er truffet på lovlig grunnlag.
– Regjeringen har påpekt at det er et «bredt flertall i Stortinget» som har vedtatt å åpne for mineralvirksomhet på havbunnen. Tilsier ikke det at det før eller senere vil bli slik aktivitet der, uansett hva som blir dommen i Oslo tingrett?
– Enigheten mellom regjeringspartiene og SV om å stanse første konsesjonsrunde bør regnes som en mulighet for regjeringen til å tenke seg om og snu i saken, svarer Andaur.
– Vi mener at Norge bør innføre et nasjonalt moratorium – en midlertidig pause, slik at man har nok tid til å innhente nødvendig kunnskap om livet i dyphavet og sikre at eventuell etablering av ny industri kan skje uten skade på naturmangfold eller økosystemfunksjoner i havet.
Les også: Ekspert om Donald Trump-effekt i Nato: – Min store frykt (+)
– Har forpliktet seg
– Det har blitt sagt fra flere hold med at verden trenger mineralene som finnes på havbunnen. Er dere i WWF uenige i det?
– WWF anerkjenner at vi trenger mineraler til det grønne skiftet, men ikke at vi trenger havbunnsmineraler. Det er også konklusjonen til blant annet De europeiske vitenskapsakademiene, som sier i sin rapport fra 2023 at fortellingen om at vi trenger havbunnsmineraler for å gjennomføre det grønne skiftet, er misledende. De viser også til et økt behov for sirkulærøkonomiske løsninger, svarer Andaur.
– I henhold til den globale naturavtalen som Norge var en pådriver til, skal minst 30 prosent av verdens hav bevares innen 2030. Hvorfor er det da nødvendig med ingen mineralutvinning i 100 prosent av de norske havområdene?
– Norge har ikke bare forpliktet seg til å verne minst 30 prosent av naturen på land og til havs gjennom naturavtalen, men også til å sikre bærekraftig forvaltning av all natur. Norge leder også Det internasjonale havpanelet der medlemslandene har forpliktet seg til bærekraftig forvaltning av alle sine havområder. FNs finansinitiativ sin rapport om havbunnsmineraler, konkluderer med at dette ikke er en del av en bærekraftig blå økonomi (Næringsvirksomhet med utgangspunkt i havet, journ. anmrk.).
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
– Svært kontroversielt
– Hvordan er tilstanden til de norske havområdene i dag?
– Norske havområder er under stort press. Overfiske, plastforsøpling, klimaendringer, ødeleggelse av leveområder, forsuring og forurensning er blant de største truslene for livet i havet, ramser Andaur opp.
– I tillegg til å åpne for gruvedrift på havbunnen, fører Norge også en aggressiv olje- og gasspolitikk, fortsetter hun.
– Forhandlingene i tingretten har blitt streamet, slik at interesserte både her til lands og i andre land har kunnet følge dem. Hvordan oppfatter du interessen for denne rettssaken?
– Interessen for rettsaken har vært stor, spesielt fra internasjonale medier. Gruvedrift på havbunnen er et svært kontroversielt tema, og mange stiller seg undrende til at havnasjonen Norge – som den selverklærte miljøforkjemperen, nå er et av de første landene i verden til å åpne for en så omstridt industri. Det er vanskelig å forklare hvorfor Norge velger å sette sitt internasjonale omdømme og den sårbare naturen i Arktis på spill, og hvorfor regjeringen har sånt hastverk. Dette er definitivt en av de mest omdømmeskadelige sakene for Norge nå.
Les også: Disse sykdommene dominerer nå
