Dagsavisen var med Oslos sosialbyråd Julianne Ferskaug (V) da nye modulbygg skulle heises på plass. Disse bygningene skal til sammen bli 24 nye boliger som er tilpasset familier og par. Disse skal huse flyktninger som et alternativ i et presset boligmarked i byen, ifølge byråden.
– Jeg blir som et barn igjen, sier Ferskaug mens hun ser på når ett av de 24 enhetene av modulbygg blir heist opp på plass i Klaus Torgårds vei 5 i Oslo.
Det er kun to dager siden modulbygningen kom til Oslo fra Estland der de ble lagd, innredet med ferdig hvitevarer og kjøkken. Den minste enheten er 30 kvadratmeter og de største er 57 kvadratmeter, som er nok til enten et par eller en familie, forteller byråden.
– Meningen er jo å lette trykket på et allerede presset boligmarked. Det som er fint med slike bygg er at de kan brukes om igjen, og at vi kan flytte på de. Samtidig holder modulbygningene god boligstandard, og er laget av gjenbruksmateriale, forteller Ferskaug.
Ifølge Norges Eiendomsmeglerforbund har antall utleieboliger i Oslo falt med 13,3 prosent siden 2019. I tillegg til at etterspørselen har gått opp, har husleieprisene økt historisk mye de siste årene. Tall fra Husleieindeksen viser at husleieprisene i Oslo har økt med 7,8 prosent i 2. kvartal 2024 sammenlignet med 2. kvartal 2023.
Oslo kommune skal bosette 851 flyktninger i 2025, og har siden 2022 satt av 568 millioner til boliger for flyktninger. Kommunen har nå fått på plass om lag 500 boliger til flyktninger.
Dette har kommunen gjort ved nettopp å sette opp modulbygg, samtidig som de har bygd om sykehjem og andre tomme institusjonsbygg, og rehabilitert ordinære boliger. Men likevel er ikke behovet dekket forteller byråden.
– Forrige måling fra 2022 viste at kommunen har behov for 1000 nye kommunale boliger, og da er ikke behovet for boliger til flyktninger tatt med. Dette fordi vi har prøvd å bosette de i det private leiemarkedet. Nå har vi allerede et presset leiemarked, som gjør at slike modulbygg er med på å lette presset på det private leiemarkedet, sier Ferskaug.
Hun påpeker at dette problemet ikke gjelder kun for hovedstaten, men at det finnes i hele kommune-Norge.
– Det er vanskelig å sikre nok boliger, og da trenger vi en regjering som spiller på lag med oss, sier byråden som mener regjeringen ikke gjør det.
Les også: Det finnes ingen kur for Isabella (6)
---
Fakta om Husbanken:
- Husbankens samfunnsoppdrag er å forebygge at folk blir vanskeligstilte på boligmarkedet, og medvirke til at vanskeligstilte kan skaffe seg og beholde et egnet bosted.
- Husbanken forvalter bostønad, tilskudd og lån.
- De hjelper også kommunene, frivillig sektor, byggsektoren og andre, gjennom å utvikle kunnskap og kompetanse.
- Tilskuddsordningen til kommunene ble midlertidig gjeninnført da flyktninger fra Ukraina kom til Norge etter Russlands fullskala invasjon i 2022. Målet var da å gi kommunene tilskudd til å skaffe kommunale boliger til dem.
- Pengene til å gjeninnføre Husbankens tilskuddsordning for utleieboliger kom på plass i forliket mellom regjeringspartiene og SV om revidert nasjonalbudsjett i 2023.
- I 2024 valgte regjeringen å ikke videreføre ordningen, før Stortinget senere anmodet den om å snu. Likevel har ikke regjeringen kommet med en klar plan om når tilskuddsordningen kommer på plass igjen.
(Kilde: Husbanken.no)
---
Flertall mot regjeringen
Hun refererer da til et stortingsvedtak fra juni i år. Der anmoder flertallet regjeringen om å gjeninnføre Husbankens tilskuddsordning for utleieboliger som skal hjelpe kommuner med å etablere flere utleieboliger for personer som trenger hjelp til å skaffe seg bolig. Kun Arbeiderpartiet og et flertall av Senterpartiets representanter stemte mot.
Dermed fikk regjeringen flertall mot seg, men likevel har ikke regjeringen fulgt anmodning fra Stortinget.
– Jeg er jo fryktelig skuffet. Det er uforståelig at regjeringen ikke følger opp flertallets anmodning. Om tilskuddet til utleieboliger kom på plass kunne vi ha bygd opp mot 80 prosent mer. Da hadde hele kommune-Norge stått mye sterkere rustet til å etablere flere kommunale boliger, sier Ferskaug.
Byrådssekretær ved avdelingen for sosiale tjenester i Oslo kommune, Tor Frøytvedt Dahl (V), har også han lurt på hvor pengene til tilskuddsordningen har blitt av. Han har tidligere sagt til Dagsavisen at han er bekymret for at flere kommuner i landet nå sitter og venter på at tilskuddsordningen kommer, før de eventuelt setter i gang med nye prosjekter.
– Det er en bløff! Kommunene er i en presset økonomisk situasjon, og det er ikke en statlig låneordning vi har behov for, men en tilskuddsordning der staten bidrar økonomisk til flere boliger.
— Julianne Ferskaug (V)
Politisk rådgiver ved Kommunal- og distriktsdepartementet, Erlend Kvittum Nytrøen (Sp), kunne ikke svare på Dagsavisens spørsmål om når regjeringen skulle sette i gang ordningen, men erkjente at det er et høyt press på leiemarkedet i de største byene.
– Derfor har vi satset stort på Husbanken. Låneramma er økt med 13 milliarder kroner til 32 milliarder kroner siden Sp og Ap tok over etter Høyre, Venstre og KrF. Lån til utleieboliger er et av de prioriterte formålene innenfor Husbankens låneramme. Med den høye lånerammen kan Husbanken gi kommunene og utbyggere lån til å blant annet skaffe flere utleieboliger. Styrking av lånerammen gjør også at atskillig flere enn før kan gå fra leie til eie ved hjelp av startlån, sa han til Dagsavisen tidligere i år.
Byråd Julianne Ferskaug mener at regjeringen bløffer når den påpeker at lån i Husbanken er et godt alternativ til tilskudd.
– Det er en bløff! Kommunene er i en presset økonomisk situasjon, og det er ikke en statlig låneordning vi har behov for, men en tilskuddsordning der staten bidrar økonomisk til flere boliger, sier hun.
Les også: Skolefraværforsker om generasjon «bomullsbarn»: – For enkelt (+)
– Økt lånerammene
Kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) sier i en e-post til Dagsavisen at regjeringen er opptatt av å føre en ansvarlig økonomisk politikk som motvirker den høye prisveksten.
– Vi har derfor vært nødt til å gjøre tydelige prioriteringer, og det gjelder også på boligområdet. Når det gjelder tilskudd til utleieboliger, vil regjeringen som varslet i forslag til statsbudsjett, komme tilbake til Stortinget på egnet måte, svarer han.
Samtidig svarer heller ikke han på noen av Dagsavisens spørsmål om når tilskuddsordningen konkret kan komme på plass igjen. Sande viser videre til at det er stor etterspørsel etter lån fra Husbanken, som bidrar til å hjelpe folk inn på boligmarkedet.
Statsråden forteller at i revidert nasjonalbudsjett ble lånerammen til Husbanken styrket med tre milliarder kroner, til 32 milliarder kroner for 2024 og at minst én milliard kroner skal gå til lån av utleieboliger. Han opplyser at hele lånerammen ser ut til å bli brukt i 2024, og at regjeringen har foreslått å sette lånerammen for Husbanken i 2025 til 29 milliarder kroner.
– Med en høy låneramme kan Husbanken gi lån til kommuner og utbyggere for å skaffe flere utleieboliger, mener Sande.
Et annet alternativ kommunalministeren peker på for å få flere utleieboliger ut i markedet på, er å ta i bruk tomme boliger. Sande forteller at regjeringen gjennom boligdugnaden.no har gjort det enklere for enkeltpersoner å finne ut hvordan man kan gå fram for å leie ut en bolig. I tillegg sier han at de har videreført midlertidige endringer i plan- og bygningsloven, og utvidet med foreløpige unntak i husleieloven, for å legge bedre til rette for flere utleieboliger
– Vi gjør også andre tiltak for å bedre situasjonen for leietakere. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett ble bostøtteordningen styrket, og vi foreslår å videreføre disse satsingene i 2025. Husleielovutvalget har også nylig levert sin rapport, som er på offentlig høring. Denne vil vi følge opp, avslutter kommunal- og distriktsminister Erling Sande.
Les også: Hun får leietakernes verste historier
Les også: Turister presser ut leietakere – LO krever restriksjoner og regler
Les også: SV: Vil unngå «riking-getto» i Fjordbyen
