SØMNA (Dagsavisen): I forrige uke skrev Dagsavisen om at seterkulturen er innstilt på å bli skrevet inn på Unescos liste over immateriell kulturarv fra og med 4. desember i år.
Men seterkulturen ikke er alene om å – etter alle solemerker å dømme – få plass på Unescos ærverdige liste.
Også bunaden er nominert!
– Det er stort, sier Tone Holte, en av ni aktive bunadsmestere i Norge.
En uforbeholden unnskyldning
Norges nasjonaldrakt er nominert med ordlyden «Bunadbruken i Norge, tradisjonshåndverk og sosial praksis».
– Denne innskrivingen får vi på grunn av vår brede og folkelige bruk, håndverket som ligger bak og den store variasjonen av bunadstradisjoner over hele landet. Det finnes over 450 ulike bunader i Norge, og den første uka i desember blir de alle offisielt en del av verdens levende kulturarv, skriver Norges Husflidslag om nominasjonen på deres nettsider.
Det er Kulturdepartementet som sender inn søknaden, men den er skrevet av Instituttet for bunad og folkedrakt, Norges Husflidslag, Noregs Ungdomslag, Norsk folkedraktforum og Studieforbundet kultur og tradisjon.
Vi tar en telefon til Rita Sirirud Vatnehol i Noregs Ungdomslag, for å gjøre opp for vår manglende omtale.
– Unnskyld! Jeg visste ikke at bunaden også er innmeldt på lista?
– Det går fint. Vi har sikkert ikke vært gode nok til å melde oss på! Sikkert derfor du og de andre ikke har fått med seg denne nominasjonen. Vi har ikke vært tydelig ute med informasjon enda, svarer Vatnehol tilgivende.
– Hva betyr det å bli innskrevet på denne lista?
– Det er to ting vi nominerer. Tittelen heter «Bunadbruken i Norge – tradisjonshåndverk og sosial praksis». I det legger vi både bunadbruken, det folk har på seg på høytider der det passer. Men det er også håndverket som ligger bak, og kunnskapen og teknikkene. Mange er lokalt forankret, og få som kan, sier hun.
Hun forklarer at bruken av bunad er ganske særegen i Norge.
– Alle land har nasjonalplagg, men det brukes ofte i sammenheng med oppvisninger, som i dans og teater. Men bunaden er for hvermannsen i Norge. Hvem som helst som føler en tilknytning til Norge kan ta på seg bunaden i den anledningen det passer seg. Det er et bruksplagg. Derfor skiller den seg ut fra andre nasjonaldrakter, sier hun.
Hun mener nominasjonen er viktig for å synliggjøre håndverkstradisjonen, og sikre at kunnskapen ikke går tapt.
– De elementene som blir skrevet inn på denne lista, de skal jo ha et ønske om vern og videreføring. Det er ikke kun for å havne på en liste, men for å legge noen premisser for videreføring av kunnskapen, forklarer Vatnehol.
Les også: Norske Unesco-oppføringer: Ny giv for seterlivet
Stor betydning
En av de som har holdt tradisjonen i hevd i flere tiår, er Tone Holt. Hun sydde sin første bunad da hun var 19, og i 2000 startet hun en bedrift for å sy bunader på heltid. Mesterbrev tok hun i 2006.
– Det har vel blitt rundt 500 bunader på den tida, sier hun når Dagsavisen stikker innom i systua hennes, i kjelleren på bolighuset i Sømna kommune på Helgeland.
Det er ikke bare bunadsmestere som syr bunader. Også andre har kunnskapen og evnene, men Holt at hun er en av ni i landet som har mesterbrev i faget og utøver yrket aktivt. Hun vokste opp med mor som var dyktig i «alt mulig» av håndverk, blant annet bunader. Selv startet hun utdanningen på Husflidskolen, og jobbet med forskjellig innen tekstiler – før hun til slutt satset for fullt på bunaden.
– Hva er det med bunaden som gjorde at du dedikerte hele yrkeslivet til det?
– Det er kvalitet. Jeg liker at ting skal være ordentlig. Og bunaden står for kvalitet. Du kan ikke lage noe som ikke varer, den skal holde i flere generasjoner, sier hun, og sier det er det som har gjort at hun ble fascinert av bunadkulturen.
De siste 24 årene har gått fort, og hun sier at hun alltid har opplevd en stabil pågang av folk som ønsker å få sydd en bunad. Hun blir pensjonist i 2028, men har allerede fullt opp timeplanen fram til da.
– Det nytter ikke å slappe av et halvår!, sier hun, og forteller at hver bunad blir til etter en langvarig prosess.
– Hva tenker du om at bunaden nå kommer på kulturarv-listen til Unesco?
– Fantastisk! Da kan vi får litt mer belysning på viktigheten av dette ordentlige plagget, og bruken av den.
– Hvilken betydning har bunaden, tror du?
– Den har stor betydning for de aller fleste. Det er grunnen til at de kommer til meg med konfirmanter, og får sin første bunad. Da skal de ha milepælen med konfirmasjon, og da får de plagget som er laget fint til dem, sier hun.
– Hvordan skal du feire om det blir plass på lista?
– Jeg må vel ha på meg bunad, da!
Mye arbeid
Vatnehol sier at bunaden er populær og øker i bruk, men at det ikke er noen selvfølge at det kommer til å være slik i evig tid.
– Og det er i hvert fall ingen selvfølge at kunnskapen om håndverksteknikkene kommer til å bli videreført. Gjennom å få dette inn på kulturarv-lista, så håper vi staten er med på å legge til rette for gode rammevilkår til bunadtilvirkere, og er med på å øke interessen for faget slik at vi får rekruttert flere, sier hun.
Hun det ligger mye arbeid bak søknaden.
– Vi har holdt på siden 2017 med prosjektet, og vi har brukt mye ressurser i å samle inn informasjon, formidle kunnskap, reise rundt, og kartlegge det vi skal nominere. Det har krevd mange ressurser av oss. Hele Unesco-systemet er ganske omstendelig, så det er mange krav som skal innfris, sier hun, og poengterer at nominasjonen er en innstilling, og at den formelle innskrivingen mest sannsynlig skjer i desember.
– Så vi er så letta og glad, men det betyr ikke jobben er ferdig! Vi kommer til å jobbe med bunaden også videre, sier hun.
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
Les også: Skolefraværforsker om generasjon «bomullsbarn»: – For enkelt (+)
