Så sent som sist helg gikk det et jord- og steinras som førte til at riksvei 7 gjennom Nesbyen i Buskerud, ble stengt. Riksvei 7 er en av hovedfartsårene mellom Østlandet og Vestlandet.
– Vi frykter vi vil se flere ras med alvorlige konsekvenser, sier pressesjef Ingunn Handagard i NAF.
766 ganger ble fylkesveier, riksveier og europaveier stengt på grunn av jordskred, snøskred, steinskred og steinsprang i 2022 og 2023.
Raset i Nesbyen føyer seg til rekken av mange andre som har ført til stengte veier, også i år – 377 fram til starten av september.
Det viser oversikter Dagsavisen har fått fra Statens vegvesen og de fem veitrafikksentralene, som er plassert i Oslo, Bergen, Porsgrunn, Trondheim og Mosjøen.
– Norge har erfart skadene fra både «Hans» og «Jacob» og nå sist uværet i Nord, konstaterer Ingunn Handagard, pressesjef i NAF.
– Forventer økt innsats
Ekstremværet Hans rammet Sør-Norge i august i fjor, mens ekstremværet Jakob traff Vestlandet i slutten av oktober i år. For bare noen dager siden var det Nord-Norges tur til å bli utsatt for voldsomme nedbørsmengder i kombinasjon med mye vind og rekordhøye temperaturer, til tross for at kalenderen viser november måned.
– Det haster å sikre veiene mot et våtere og villere klima, og skredsikring er en viktig del at dette, understreker Handagard.
– Regjeringen sier vi kan vente flere alvorlige flom- og skredhendelser framover, og vi forventer derfor økt innsats for å sikre veinettet.
Regjeringen mener imidlertid å ha sitt på det tørre, når det gjelder dette.
– Folk skal komme seg trygt fram på norske veier og jernbane, derfor er skredsikring et satsingsområde for regjeringen, sier statssekretær Tom Kalsås (Ap) i Samferdselsdepartementet.
– Vi har en nasjonal gjennomføringsplan for ras- og skredsikring av alle riks- og fylkesveier med høy og middels skredfaktor, som er presentert i Nasjonal transportplan 2025-2036, påpeker han.
– Målet er å utbedre flest mulig av de kartlagte skredpunktene i middels og høy kategori, i løpet av planperioden.

Les også: Tre år etter trusler om bøter: Lærerne er fortsatt ikke rustet til å håndtere vold (+)
Eliminerer 57 skredpunkter
En oppdatert kartlegging som Statens vegvesen har gjennomført, viser at det er 461 skredutsatte steder på riksveinettet. Av disse er det 255 med høy eller middels fare for skred.
På fylkesveiene er det nær 1.700 skredutsatte steder. For 541 av dem er det høy eller middels fare for skred.
«Det er et mål å utbedre flest mulig av de kartlagte skredpunktene i middels og høy kategori i løpet av planperioden. På riksvei vil flere av de store prosjektene i Statens vegvesens portefølje ha effekt på skred», står det å lese i Nasjonal transportplan for 2025-2036.
Det nevnes i den forbindelse prosjekter på sju europaveier og to riksveier.
«Når disse prosjektene er gjennomført, elimineres 57 skredpunkter», skriver regjeringen i transportplanen sin.
Der påpekes det også at det i tillegg vil være «enkelte rene skredsikringsprosjekter og utbedringsprosjekter som kan inneholde skredsikring» i mindre veiprosjekter. Det vil dessuten bli gjennomført noen andre skredsikringstiltak.

Les også: Det finnes ingen kur for Isabella (6)
– Er høyt prioritert
– Flere store skredsikringsprosjekter er høyt prioritert i Statens vegvesens porteføljeprioritering, sier statssekretær Tom Kalsås.
– Statens vegvesen jobber i tillegg med større bruk av aktive sikringstiltak for å redusere alvorlige skred- og flomhendelser på åpen vei, redusere naturinngrep og for å få mer ut av pengene.
– For fylkesveiene har regjeringen prioritert å styrke ordningen med særskilt fordeling over rammetilskuddet til ras- og skredsikring, opplyser Kalsås også.
Ingunn Handagard i NAF lar seg ikke imponere over regjeringens planer for fylkesveiene.
– I forslaget for 2025 ligger det inne et beløp på i overkant av 980 millioner kroner. I 2024 utgjorde dette beløpet cirka 942 millioner kroner, påpeker Handagard.
Det tilsier en økning på cirka 4,1 prosent, men samtidig stiger kostnadene for drift og vedlikehold med betydelig mer enn prisstigningen i resten av samfunnet, ifølge NAF. På tre år har det blitt 28,1 prosent dyrere å vedlikeholde veiene, mens prisstigningen i samfunnet har vært på 15,7 prosent, har forbundet regnet seg fram til.

Les også: Metoden som forbløffer: Denne fastlegen får folk til å gå på jobb
– Tar seg for god tid
Også andre deler av regjeringens planer for skredsikring holder ikke mål, sammenlignet med hva regjeringens varslet i Hurdalsplattformen – som Ap og Sp styrer landet etter, mener NAF.
Her framgår det at regjeringen vil «ta initiativ til at det sammen med fylkeskommunene utarbeides en nasjonal gjennomføringsplan for ras- og skredsikring av alle riksveier og fylkesveier med høy og middels skredfaktor.»
– Hva er det som mangler i regjeringens gjennomføringsplan, slik dere i NAF vurderer det?
– Vi mener regjeringen tar seg for god tid, og at for mange prosjekter enten ligger i andre periode av Nasjonal transportplan, eller mangler oppstartsdato eller finansiering, svarer Handagard.
– Bevillingene er avhengig av budsjettbehandlingen år til år, og det er ikke god nok oversikt over den samlede satsningen på ras- og skredsikring.
Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge (+)
– Løftene er klare
– Mener dere at regjeringen burde ha presentert planer for utbedrende tiltak for alle de skredutsatte punktene med høy eller middels risiko?
– Ja, vi mener en slik oversikt burde vært inkludert i Nasjonal transportplan. Løftene i Hurdalsplattformen er klare, både på riks- og fylkesvei. Slik det står nå er det vanskelig å holde oversikten over hvor langt vi vil ha kommet innen første seksårsperiode, og hvor mye som vil stå igjen.
– Er det praktisk og økonomisk mulig å sette i gang med skredsikring så å si over alt, samtidig?
– Det er mulig å sette i gang mer enn i dag, spesielt ved å øke overføringene til fylkene. Vi etterlyser en mer helhetlig plan for fylkesvei og sterkere satsning, svarer Handagard.
– På riksvei settes nå mange prosjekter som inkluderer skredsikring i gang, men det er fortsatt 51 skredsikringsprosjekter som ikke er aktuelle i planperioden. Å ha kartlagt disse strekningene er ikke det samme som å ha planer for å sikre dem.
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)