I første omgang vil regjeringen øke aldersgrensen i personopplysningsloven. Da må man være 15 år for å samtykke til å gi fra seg personopplysninger når man skal lage en bruker i sosiale medier.
Etter hvert planlegger de også å lovregulere en absolutt aldersgrense.
Senest i 2023 foreslo Kristelig Folkeparti å heve aldersgrensen, men forslaget ble nedstemt på Stortinget. Nå er nok et forslag oppe igjen.
Mandag la Skjermbrukutvalget, som er utpekt av regjeringen, fram sin rapport om skjermbruk blant barn og unge. Her kom det fram at de ikke støtter en myndighetsbestemt aldersgrense.
– Redde for å bli manipulert
– Nå skulle Skjermbrukutvalget gi regjeringen, foreldre og barn råd og anbefalinger, men det kom veldig lite råd og anbefalinger.
Det mener Petter Bae Brandtzæg, professor i medieinnovasjon ved UiO og sjefforsker ved forskningsinstituttet Sintef. Han er i utgangspunktet for en aldersgrense i sosiale medier.
– Det er veldig mange utfordringer med personvern, sikkerhet, mental helse, distraksjoner og søvn, særlig for unge. Man må sikre at barn og unge ikke blir utsatt for kommersielt press og tap av personvern ved å regulere en form for aldersgrense, mener han.
I 2016 vurderte den svenske regjeringen å heve aldersgrensen på sosiale medier til 16 år på bakgrunn av et nytt EU-direktiv. Medlemslandene kunne selv velge hvor de ville sette grensen mellom 13 og 16 år. Da stilte Brandtzæg seg kritisk til en ny aldersgrense, fordi den ikke fungerer i praksis. Han mente at man fratar barn og unge en viktig sosial arena.
Forslaget gikk ikke gjennom i Sverige i 2016, og aldersgrensen er fremdeles 13 år. Nå løfter det sosialliberale partiet Liberalerna igjen forslaget om å øke aldersgrensen, i praksis gjennom aldersverifisering som BankID.
Siden 2016 har teknologien og samfunnet utviklet seg, mener Brandtzæg. Likevel er diskusjonen den samme.
Brandtzæg mener det er naturlig for samfunnet å være skremt av sosiale medier og skjermbruken blant barn og unge. Skjermen har blitt en sentral del av livet, på godt og vondt.
– Vi er redde for å bli manipulert og miste kontrollen. Disse plattformene vet veldig, veldig mye om oss. De har samlet inn enorme data, og vi vet lite om hva de bruker dataene til. Medieplattformene stiller heller ikke opp i debatten om deres påvirkning på samfunnet, sier han.
Han mener at vi også bør løfte debatten om skjermbruk i skolen, og diskutere teknologiens inntreden i livet vårt.
– Der må vi tenke oss om både én og to ganger hvordan vi skal forholde oss, sier han.
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
– Naiv og risikabel tilnærming
Skjermbrukutvalget sier i utredningen at det er opp til medieplattformene å sette egne aldersgrenser ut fra en vurdering av innholdet. Myndighetene bør i stedet passe på at de overholder aldersgrensene.
Derfor har digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) innkalt de største selskapene som eier Google, Meta, TikTok og Snapchat til et møte i departementet om noen uker.
– Her vil jeg gi tydelig beskjed om at jeg forventer at selskapene tar et større ansvar og bidrar med bedre løsninger enn det vi har i dag og bidrar sammen med myndighetene i kampen for at barn og unge skal være trygge på nett, skriver hun i en e-post til Dagsavisen.
Les også: «Snøfall 2»: Julemagien lyser på Oslo Nye (+)
Brandtzæg mener at det er for komplisert å overlate ansvaret til foreldrene og barna alene, men stoler heller ikke på plattformene til å regulere aldersgrensen.
– Jeg synes det er en naiv og risikabel tilnærming å overlate ansvaret til plattformene når vi vet at deres hovedmål er profitt og brukervekst, ofte på bekostning av samfunnets og barnas beste. Historien har vist at de prioriterer å holde på brukerne gjennom algoritmer og innhold som kan være problematisk for barns utvikling og mentale helse, ifølge Brandtzæg.
Han viser til lekkasjene som viste at selskapet Meta, som eier Facebook, Instagram og WhatsApp, skal ha hemmeligholdt intern forskning som viste at Instagram virket skadelig på tenåringsjenters kroppsbilde. Det avslørte The Wall Street Journal i 2021. Meta svarte derimot at lekkasjen var en koordinert innsats for å male et falskt bilde av selskapet.
– At de får mer makt over menneskers sosiale liv og bestemmer hva barn eksponeres for, er bekymringsfullt og en utfordring for demokratisk kontroll, sier Brandtzæg.
Les også: Tre år etter trusler om bøter: Lærerne er fortsatt ikke rustet til å håndtere vold (+)
Digitalt utenforskap
I regjeringens handlingsplan for trygg digital oppvekst påpeker de at dagens lovverk i liten grad regulerer sosiale medier. Per nå kan barn under 13 år enkelt lyve om alderen sin når de oppretter en bruker.
Hele sju av ti 9-12-åringer bruker sosiale medier, selv om aldersgrensen for samtykke i personopplysningsloven er 13 år, ifølge Medietilsynets undersøkelse «Barn og medier 2024».
Derfor mener blant andre Medietilsynet at regjeringen må sørge for aldersverifisering på medieplattformene. Metoder for aldersverifisering kan for eksempel være ansiktsanalyse eller en elektronisk identitet som BankID.
Forbrukerrådet og Datatilsynet har stilt seg kritisk til BankID som verifiseringsmetode. De opplever det som et inngrep i forbrukernes personvern, og har påpekt at det er mulig å omgå verifikasjonen ved å benytte noen andres id. Det kan også føre til digitalt utenforskap, både for yngre og for voksne som ikke får tak på BankID, skriver Digi.
I tillegg kan aldersverifisering bidra til å holde ungdommene borte fra nyhetsmedier og den offentlige debatten, sier leder i «Press – Redd Barna Ungdom», Marius Sjølyst, til NRK.
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung ønsker å utrede løsninger for en aldersgrense, og kommer derfor til å utfordre selskapene til å bidra. Hun jobber tett med EU gjennom å innføre nye regler for digitale tjenester og en felleseuropeisk digital lommebok.
– Det er viktig at vi sikrer barn- og unges informasjons- og ytringsfrihet. Vi må sikre at en aldersgrense også ivaretar dette, slik at unge fortsatt kan engasjere seg og bruke sin stemme. Hvordan dette skal løses, vil vi komme tilbake til, skriver Tung.
Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»
Meta tar grep
Også i Australia vil regjeringen nå innføre en ny 16-års aldersgrense på sosiale medier.
I USA, Storbritannia, Canada og Australia skal Meta begynne å luke ut brukere med atferd som er typisk for andre yngre brukere.
Samtidig lanserer Instagram såkalte tenåringskontoer, som begrenser innholdet, og hvem som kan ta kontakt med kontoen. Kontoene innebærer også tidsbegrensninger og sovemodus. For å bekrefte identiteten sin kan brukere over 18 år laste opp ID eller bruke ansiktsgjenkjenning.
Dette tiltaket skal også gjelde EU-brukere i løpet av året, skriver Meta.
---
Dette er Skjermbrukutvalgets funn:
- Å bruke skjermer kan gjøre det vanskeligere å sovne og gi dårligere søvn.
- Egenskaper ved sosiale medier kan føre til dårligere psykisk helse.
- Skjermbruk kan utfordre barn og unges konsentrasjon og læring.
- Plattformene bør selv sette aldersgrense på tjenestene.
- Man bør sterkt begrense skjermbruk for barn under to år, også i barnehagen.
- Det må være god balanse mellom skjermbruk og andre aktiviteter.
- Man bør kutte skjermbruk i skolens matpauser, elever bør ha trykte lærebøker i tillegg til skjerm på skolen, og de bør beskyttes mot skadelig innhold på nett.
---
Les også: Kommentar: Historiens dom kan bli brutal for Joe Biden (+)
Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Les også: Metoden som forbløffer: Denne fastlegen får folk til å gå på jobb
