Innenriks

– Før forsto arbeidere at de ble utnyttet

– I dag tror vi at vi realiserer egne ambisjoner og skammer oss når vi ikke oppnår suksess, sier filosof Kaja Melsom.

Kaja Melsom mener det på høy tid å se mer kritisk på vår tids skamløse ideal som hun hevder fører til en ny type skam. I boka «Den fordømte skamløsheten» skriver hun om det hun kaller utraderingen av sunn skam, noe som har ifølge henne ført til en mangedobling av en mer usunn form for skam vi påfører oss selv når vi ikke lykkes.

Selv om hun synes det er positivt at man tok et oppgjør med skambegrepet for 50 år siden, hevder hun at det har det tippet over og at den nye skamløsheten er blitt et samfunnsproblem der folk i verste fall blir lurt til å tro at alt handler om personlig innsats og vilje.

Skjult makt

I boka bruker filosofen stor plass på de store prestasjonskravene som stilles, både i familieliv og i arbeidslivet. Hun skriver blant annet at mens arbeidere før i tiden forsto at de ble utnyttet for at andre skulle tjene seg rike, legger dagens lønnstakere stort sett skylden på seg selv når de ikke klarer å nå mål. Og at det bidrar til å skjule maktstrukturene i arbeidslivet.

– Vi har ikke lenger det autoritære 50-tallshierarkiet. Mange arbeidsplasser bruker betydelige ressurser på sosiale aktiviteter og arrangementer for å gi inntrykk av at arbeidskollegiet er likestilt som en vennegjeng, mens store maktskjevheter fortsatt eksisterer, sier Melsom.

Vi har ikke lenger det autoritære 50-tallshierarkiet.

—  Kaja Melsom

Hun peker på at ideer om selvutvikling og personlig vekst brukes som lokkemat i stillingsannonser, og at arbeidsgivere betaler i dyre dommer for foredragsholdere som skal inspirere de ansatte til å bli «en bedre utgave av seg selv». Mens det som i bunn og grunn ønskes og forventes er hardt og målrettet arbeid for å oppfylle bedriftens, og ikke individets mål. Og at det forvirrer.

– Dagens ledere oppfører seg mer som coacher og kompiser, og vi har medarbeidersamtaler der arbeiderne blir oppmuntret til å sette egne mål. Men saken er at coach- og kompisstilen, hvor sjefen bare later som om hun hjelper deg med å realisere dine egne drømmer, er en form for styring som på mange måter er verre enn uttalt styring. De som ikke når målene skammer seg fordi de tenker at de ikke har jobbet godt nok, eller villet ha suksess nok.

Les også: Kommentar: Historiens dom kan bli brutal for Joe Biden (+)

Sunn og usunn skam

At 68-generasjonen (et begrep som gjerne brukes om de som ble født under andre verdenskrig og tiåret etterpå, og som generasjon var preget av studentopprør på 1960- og 1970-tallet, red.anm.) tok et oppgjør med en moralistisk skamkultur synes Melsom er positivt. Men hun hevder vi slett ikke er kvitt skam.

– På 60- og 70-tallet ville man bli kvitt den kvelende skamkulturen fra tidligere tider og isteden leve fritt og lykkelig, for å si det veldig enkelt. Det var vel og bra, men det som har skjedd i årene siden den gang er at vi har idealisert skamløsheten i så stor grad, at den i dag er blitt normen folk skammer seg over ikke å leve opp til, sier Kaja Melsom, som mener vi må se på forskjellen mellom sunn og usunn skam.

Hun hevder det handler om empati kontra moralisme.

– På sitt beste opptrer skammen når vi oppfører oss veldig egoistisk, eller ter oss som drittsekker. Da hender det at vi ser vi oss selv med de andres blikk og henter oss inn igjen og sier unnskyld. Slik har skammen en regulerende effekt på hver enkelt, som gjør at vi greier å leve sammen i et fellesskap, sier Kaja Melsom, og legger til at nettopp fellesskapet opp gjennom historien har reddet oss.

– At vi retter oss til fellesskapets normer og verdier, og tar hensyn til andre har gjort at vi har greid å leve i en flokk. Den gangen vi levde på savannene, og det lurte løver i buskene, var det fellesskapet som sikret artens overlevelse. De som sto alene overlevde ikke. Vi har ikke forandret oss så mye rent biologisk, så evnen til å skamme oss ligger i fortsatt i vårt DNA, og vi mennesker finner alltid noe å skamme oss over, selv om vi i dag later som om vi ikke har noen normer som alle må leve etter.

– Vi lever i en kultur hvor vi idoliserer mennesker som bryter med fellesskapets normer og regler, følger hjertet og går sin egen vei uten å ta hensyn til noe eller noen. Det er narsissistisk i sin natur, og leder i verste fall til manglende empati og en ny type skam som oppstår når vi mislykkes og tror det er fordi vi ikke har prøvd eller villet prestere nok, sier Melsom.

Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»

Narsissistens tumleplass

I dag er det ikke uvanlig å høre at folk lider av angst og depresjoner. Derfor synes Kaja Melsom at tiden er overmoden for å granske det bejublede, skamløse samfunnsidealet. For å forstå hvordan dette idealet utfolder seg på et kulturelt og samfunnsmessig plan må vi se på hva som kjennetegner skamløshetens prototyp, narsissisten: en selvopptatt manipulerende drittsekk, blottet for skam og medfølelse.

– Det er blitt gjort flere, store undersøkelser om dette i USA og andre vestlige land, som tyder på at fra 50-tallet og fram til i dag har befolkningen gradvis fått flere narsissistiske trekk. Når mange svarer for eksempel at de syns det er greit at man jukser litt for å nå toppen, og at det er bra å ikke ta hensyn til hva de andre syns, så fremmer det en type egoisme som lett tipper over i det narsissistiske, sier Kaja Melsom.

Det er noe ordentlig mørkt med narsissisten som jeg mener er viktig å ta på alvor.

—  Kaja Melsom

– Det er noe ordentlig mørkt med narsissisten som jeg mener er viktig å ta på alvor. Ved første øyekast fremstår de som sjarmerende, karismatiske og en som mange ønsker å være på fest med. Bak fasaden skuler det seg skumle, mørke personlighetstrekk som er utnyttende og manipulerende. Narsissisten vil ikke vil la seg begrense av andre mennesker eller av fellesskapet, men bare dure på for å tilfredsstille egne lyster og behov og realisere egne drømmer. Det blir selvforsterkende i et samfunn hvor vi hyller nettopp de som bryter regler og normer, er seg selv nok, tror på seg selv og sikter høyt.

– Hva med de som klager over at janteloven setter begrensninger for folk med store ambisjoner?

– Med fare for å høres arrogant ut syns jeg det er intellektuell latskap å fortsette å snakke i det sporet. Begrepene har gjerne en historie, skamløsheten også. På 60- og 70-tallet var skamløshet utelukkende positivt fordi det var et oppgjør med undertrykkende skam fra tidligere tider. Men, så endrer samfunnet seg. Vi lever i en hyperindividualistisk tid, og dermed vil også valøren til den type begreper endre seg. Da mener jeg at det er ren latskap å fortsette å snakke om skamløshet som noe bra, sier Kaja Melsom.

Les også: Metoden som forbløffer: Denne fastlegen får folk til å gå på jobb

Digital narsissisme

Kaja Melsom mener narsissismen har trengt seg dypt inn i samfunnet gjennom teknologi som muliggjør ekstrem manipulering bak sjarmerende fasader. I boka skriver hun om hvordan de innsmigrende praterobotene hjelper oss med den ene hånden og stjeler sensitiv informasjon med den andre. Informasjon som i neste runde brukes til å påvirke hva vi kjøper og hvem vi stemmer på.

I personopplysningslova står det i dag at ein må vera 13 år for å kunne samtykke til deling av personopplysningar. Det er difor i praksis aldersgrensa for bruk av sosiale medium. Foto: Beate Oma Dahle / NTB / NPK

– Ta sosiale medier: det er kjempegøy å følge med på, men gjør folk avhengige, ensomme, deprimerte og så selvhatende at vi er lett mottakelige for å bli utnyttet, sier hun.

Foreldre som later som de er kompis med ungene sine er, ifølge filosofen, en del av den moderne skamløshetens evne til å dekke over eksisterende maktstrukturer.

– Dagens foreldre roser, hjelper og oppmuntrer barna sine. Men det de bedriver er egentlig bare en form for sosial kontroll bak rosa glasur. Det gir inntrykk av å være positivt og koselig, men de styrer barna sine til stadig å prestere mer og bedre, sier hun.

Les også: Forskere jakter på evig liv (+)

Vårt forhold til alderdommen er ifølge Melsom også blitt preget av en ny form for arroganse, der vi skammer oss over å eldes, og ikke lenger aksepterer naturens gang.

– Vi oppmuntres til all verdens alternative og tidvis ekstreme måter å leve på, for å holde oss unge og friske og heve oss over tradisjonelle oppfatninger om aldring. Det skamløse idealet oppfordrer oss til å nekte å akseptere begrensninger på egen frihet og selvutfoldelse. Å nekte å eldes, og å dø, er en ekstrem utgave av dette idealet, fordi man ikke engang aksepterer naturlovene, sier Kaja Melsom.

Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)

Les også: «Snøfall 2»: Julemagien lyser på Oslo Nye (+)

Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge (+)

Mer fra Dagsavisen