I «Økotopia: På sporet av en ny naturforståelse», stiller Andrew Kroglund – tidligere leder av Regnskogfondet og nåværende generalsekretær i Besteforeldrenes klimaaksjon, følgende spørsmål:
«Vil Norge bli et mer økosentrisk demokrati, for å redde naturen vår?»
Han mener det nye Stortinget som konstitueres høsten 2025, bør vurdere en rekke endringer av rådende politikk for å redde naturen.
---
Mange tiltak for naturen
Dette er noe av det Andrew Kroglund håper det nye Stortinget vil følge opp:
- Full stopp i hyttebyggingen i perioden 2026-2029, mens det lages en samlet arealplan for videre hyttebygging.
- Kartlegging av natur som kan restaureres i alle kommuner, med mål om å restaurere like mye som blir bygd ned.
- Innføring av en nullvisjon for nedbygging av matjord.
- Tiårig utsettelse av planene om utvinning av mineraler på havbunnen.
- Omlegging av oppdrettsanleggene for fisk til lukkede, flytende anlegg.
- Innføring av turistskatt for alle utenlandsbesøkene til Norge, til vedlikehold, toaletter med mer der det er et stort påtrykk av besøkende.
- Midlertidig jaktforbud i utvalgte nasjonalparker for å få opp større dyrebestander.
- Bruk av vakthunder og gjetere i områder med rovdyr og husdyr.
- Eget grunnlovsvern av Oslofjorden for å få reddet livet i fjorden.
- Mål om at Norge selv skal produsere 60 prosent av den maten vi trenger (mot 45 prosent i dag), og opprettelse av beredskapslagre.
---
Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»
– Et føre-var-prinsipp
Foreløpig går vi i feil retning, konstaterer Kroglund. Vi dyrker vekst og nedbygging av natur. Derfor konkluderer han med at vi trenger et nytt og økosentrisk livssyn.
– Hva legger du i begrepet økosentrisme?
– Økosentrisme er et begrep som ønsker seg et utvidet rettsgrunnlag for naturen, gjerne innskrevet i grunnloven, svarer Kroglund.
– Økosentrismen har røtter i dypøkologien og ser på alt levende liv, men også mineralriket, som et organisk hele. Det innebærer at også økonomien vår innrettes etter økologiske prinsipper.
– Vi må derfor ha et klarere føre-var-prinsipp som styringsprinsipp, fordi vi vet for lite om alle naturens sammenhenger. Det betyr for eksempel å være skeptisk til mineralutvinning i havet, før vi vet mer om hva det fører til av endringer i livsbetingelser for økosystem på havbunnen.
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
– I Harmoni med naturen
– Hva vil da et økotopia, som jo er navnet på boka di, innebære?
– Et økotopia er et samfunn der mennesker lever mer i harmoni med naturen – og hverandre, svarer Kroglund.
Men …
– En ny økosentrisk livsinnstilling krever mye av oss, og langt mer enn de fleste av oss i første omgang er villige til å gi avkall på, påpeker Kroglund.
– Høyt på prioriteringslista er utfasing av karbonbasert energi, en overgang fra industrielt landbruk til bærekraftige matsystemer, og en mer rettferdig økonomisk fordelingspolitikk. Et økotopia ser ikke på naturen bare som en ressurs, men også noe som har en egenverdi.
– Hvorfor mener du at vi trenger vi et økotopia?
– Mennesker med en helhetlig verdensanskuelse er i stand til nesten hva som helst, både på godt og på vondt. Vi står overfor store utfordringer både på klima- og natursiden. Vi bygger ned grønne fellesområder, tar ut rovdyr, mister tusenvis av fugler, insekter og pollinatorer og driver rovdrift på vårt eget hjem – naturen. Derfor trenger vi en idé om et alternativ – et økotopia, langt der fremme, som vi kan samtale oss fram til, gjennom ulike veivalg og prosesser.
Les også: «Snøfall 2»: Julemagien lyser på Oslo Nye (+)
– En vanskelig jobb
– I boka di nevner du en rekke politikere som vil fortsette å bygge ned natur og utnytte den på mange ulike vis. Hvorfor er det fortsatt slik, til tross for akutt naturkrise og klimakrise, tror du?
– Politikerne våre har en vanskelig jobb. De skal gjenvelges, de er utsatt for konstant press om å levere mer av dette og hint – godt assistert av pressen, som også blir mer avhengig av liker-klikk og sensasjon, svarer Kroglund.
– Det er også store næringsinteresser involvert – i olje, oppdrett, hyttebygging og salg av varer, som vet å påvirke både politikere og velgere. Det er med andre ord vanskelig å tenke langsiktig. Vi må derfor hjelpe politikerne våre, ved folkepaneler og borgerråd, slik at de føler at de har folket med seg på kontroversielle endringsforslag.
– Du flagger at du stemmer MDG i boka. Det er det ikke mange andre i befolkningen som gjør. I stedet seiler Frp og Høyre opp som kommende stortingsvalgs store vinnere. Det tyder vel på at det norske folket ikke vil ha et økotopia?
– Ja, MDG per i dag, har ikke valgappell nok. Men det vil endre seg om partiet kommer over sperregrensa, og på den måten kan være med på å ta meransvar i styring av landet. Vi får se.
Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge (+)
– Mange unge velgere
– Men det er ingen grunn til at ikke andre partier også skal bli grønnere, fortsetter Kroglund.
– Høyre – som et verdikonservativt parti, vil ha mye å vinne på å tenke mer økologisk. Arbeiderpartiet synker som en stein på meningsmålingene. Hvorfor ikke fornye dette viktigste partiet i norsk samfunnshistorie, med en mer økologisk grunntenkning? Det vil skille partiet fra Høyre og gi dem mange unge velgere.
– Du etterlyser en «grønn blokk» som et supplement til venstre- og høyresida i politikken. Hvorfor det?
– Den franske intellektuelle Bruno Latour og den danske sosiologen Nikolaj Schultz ønsker seg det de kaller en ny økologisk klasse. De vil ha en ny klassebevissthet, tuftet på økologisk tenkning. Dette er interessante perspektiv, og kanskje en betingelse for at økosentrismen skal kunne vinne fram? En «grønn blokk» kunne være del av noe slikt. Det ville gi velgerne et nytt alternativ som ser framover.
– En slik grønn blokk er kanskje en utopisk tanke? Også de «grønne partiene» på Stortinget vil vel prioritere å velge side til venstre eller til høyre i politikken?
– Ja, det er utopisk. Men igjen, utopiske tanker kan frigjøre nye ideer og andre tankemønstre. Vi trenger det. Det politiske livet er i krise, ettersom vi ikke klarer å løse klima- og naturutfordringene.
Les også: Metoden som forbløffer: Denne fastlegen får folk til å gå på jobb
– Et samfunn i balanse
– Boka di omfatter et forslag til en 30 punkts lang politisk handlingsplan som du mener det nye Stortinget bør vurdere å følge opp. Vil Norge bli et økotopia hvis denne handlingsplanen blir gjennomført?
– Et økotopia vil aldri oppnås, og er ikke et endelig mål. Vi er alltid i bevegelse og i utvikling. Om mine punkter ble fulgt ville vi være på vei og det vil føles som et mer helhetlig demokrati.
– Det å gjennomføre denne handlingsplanen vil medføre dyptgripende endringer på mange vis. Hva vil den gjøre med levestandarden vår?
– Jeg tror det er en myte at en endring av dagens forbruksjag og naturnedbygging, vil føre til en dårligere levestandard. Det vil kreve mer omfordeling, og mindre statusjag. Trivsel kan vi ha på mange inntektstrinn, om det legges opp til det. Det avgjørende er at vi bygger et samfunn i balanse, både økologisk og sosialt. I dag trues hele samfunnsveven av naturdegradering og økonomisk ulikhet.
Les også: Kommentar: Historiens dom kan bli brutal for Joe Biden (+)
– Rene selvmordet
– Det gode liv med enkle midler er et gammelt dypøkologisk mantra, og det gjelder fortsatt. Men det må læres, via hjemmet, via skolen, og via samfunnets mange arenaer, fortsetter Kroglund.
– Dagens mantra om å kjøpe mer, kjøpe billigere og forbruke mer – inkludert av naturen, er noe mange nå begynner å få problemer med å akseptere.
– Hvis det i stedet forblir «business as usual», i stedet for Økotopia, hvor ender vi opp da, tror du?
– «Business as usual» er jo rene selvmordet for kloden og for oss. De rike vil klare seg godt, det vil også rike land, men de fattige, og fattige land, blir i enda sterkere grad enn oss rammet av klimaendringer og naturtap, svarer Kroglund.
– Norge er rikt. Vi har en ukorrupt politikerklasse. Vi kan strekke oss lenger enn de fleste og gå foran med et godt eksempel. Vi kan strebe mot et økotopia i det fjerne. Stortingsvalget 2025 bør handle om det.
---
Andrew Kroglund
- Tidligere leder av Regnskogfondet og Blekkulfs Miljødetektiver/Miljøagentene.
- Har også jobbet i WWF Verdens naturfond og Utviklingsfondet.
- Har vært politisk aktiv for Miljøpartiet De Grønne.
- I dag generalsekretær i Besteforeldrenes klimaaksjon.
- Har tidligere skrevet bøkene «Kniv, Sjel og Gaffel, På sporet av det sultne mennesket» (2016) og «Termostat. Hvordan klimaet former oss, forandrer samfunnet og forvandler fremtiden» (2020).
- Har også skrevet ungdomsbøker, essays og reisereportasjer.
Kilde: Solum Bokvennen og Wikipedia.
---
Les også: Det finnes ingen kur for Isabella (6)
