– Det gir et uheldig signal når Jonas Gahr Støre og andre statsledere ikke stiller i Baku, når dette er den første anledningen til å vise at verden går videre i fellesskap om klimapolitikken etter at Trump på ny ble valgt til president, fortsetter Gulowsen.
– Trump trakk USA ut av Parisavtalen i sin første periode som president, og han har varslet at han vil gjøre det igjen.
– Ikke internasjonal erfaring
Tirsdag kunne NRK melde at Jonas Gahr Støre (Ap) for første gang i sin tid som statsminister, ville droppe å være med på et klimatoppmøte. Statsministerens kontor har opplyst til E24, at grunnen til det er at Støre i stedet prioriterer møtet til de såkalte G20-landene i Brasil 18. og 19. november. Klimatoppmøtet i Baku i Aserbajdsjan holdes fra 11. til 22. november.
Ifølge Statsministerens kontor innebærer ikke dette noen nedprioritering av internasjonalt klimasamarbeid. Det påpekes også at Norge som gjesteland i G20, kan påvirke viktige beslutninger om blant annet klima, miljø og sosiale ulikheter.
Heller ikke USAs president Joe Biden, Frankrikes president Emmanuel Macron, Kinas president Xi Jinping, Indias statsminister Narendra Modi, Tysklands statsminister Olaf Scholz eller EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen kommer til årets klimatoppmøte, skriver NRK.
– Hva tenker du om at det er klima- og miljøminister Tore O. Sandvik som nå i stedet skal lede Norges delegasjon under klimatoppmøtet?
– Opprinnelig var det utenriksminister Espen Barth Eide som skulle overta for Støre. Jeg tror han ville ha bidratt til at Norge ville ha oppført enda mer effektivt i Baku, enn med en som ikke har internasjonal erfaring, svarer Gulowsen.
– Jeg tror likevel ikke det er krise at det er Sandvik som leder delegasjonen. Norge har gode tradisjoner for å innta en konstruktiv rolle og finne gode løsninger under slike møter.
Les også: Tre år etter trusler om bøter: Lærerne er fortsatt ikke rustet til å håndtere vold (+)
---
Fakta om FNs klimatoppmøte i Baku
- Klimaforhandlingsmøte som holdes i Aserbajdsjans hovedstad Baku fra 11. til 22. november.
- Et rekke stats- og regjeringssjefer ventes å delta. Men mange av landene med størst utslipp sender trolig ikke sine øverste ledere.
- Nesten alle verdens land deltar i forhandlingene. De dreier seg i stor grad om gjennomføringen av klimaavtalen som ble vedtatt i Paris i 2015.
- Også organisasjoner, pressefolk og representanter for næringsliv vil være til stede i Baku.
- Møtet kalles Cop 29. Forkortelsen står for Conference of the Parties. «Partene» er landene som har undertegnet FNs klimakonvensjon (UNFCCC).
- Tilsvarende møter er blitt holdt nesten hvert år siden 1995.
(Kilder: UNFCCC, The New York Times, NTB, Klima- og miljødepartementet)
---
– En skremmende bekreftelse
Så veldig stor tro på den norske regjeringen har Gulowsen likevel ikke.
– Regjeringens nylige statsbudsjett og framlegging av Naturmelding er en skremmende bekreftelse på regjeringens manglende vilje og evne til å følge opp sitt eget mantra fra Hurdal, om at «natur og klima skulle være rammen om all politikk.»
Det sa Gulowsen under Naturvernforbundets landsmøte i Trondheim sist helg.
Der ble han gjenvalgt som leder for Naturvernforbundet, et verv han har hatt siden 2021.
– Til tross for massiv støtte fra klimaforskere om at klimakrisa er alvorlig og trenger kraftfull politikk raskt, går utslippene knapt ned, CO2-avgiften står på stedet hvil og oljenæringen får fortsette som den vil, fortsatte Gulowsen.
– Regjeringen har til og med sendt forslag til nye klimamål på høring, som er så lave at de selv erkjenner at de vil bryte mot Parisavtalen, påpekte han også.
I høringsnotatet foreslår regjeringen at det fastsettes et klimamål for 2035 med et ambisjonsnivå innenfor spennet mellom 55 og 80 prosent reduksjon i utslippene sammenlignet med utslippsnivået i 1990.
I klimaloven er det allerede lovfestet at klimautslippene i 2030 skal være minst 55 prosent lavere enn i 1990.
Les også: Det finnes ingen kur for Isabella (6)
– Liten tro på Sp og Frp
Nå ser Naturvernforbundet fram mot stortingsvalget i 2025.
«Valget i 2025 må bli et vendepunkt. For at Norge skal kunne ta sin plass som en miljønasjon, må vi velge politikere som forstår alvoret i natur- og klimakrisa. Vi må kreve at Stortinget stopper all videre letevirksomhet etter olje og gass, verner våre verdifulle naturområder og jobber for en grønn omstilling som gagner både folk og miljø», heter det i en uttalelse fra landsmøtet.
– Hvilke politikere forstår alvoret i natur- og klimakrisa?
– Vi har noen innimellom som viser større forståelse enn andre, men de er per i dag ikke i flertall. Nå skal det avholdes nominasjonsmøter og snekres politikk, og da må alle som er opptatt av natur og miljø i partiene, jobbe for å få riktig politikk, svarer Gulowsen.
– Men sånn som det ser ut nå, har jeg liten tro på at Senterpartiet og Frp vil bli gode miljøpartier.
– Hvem er de gode miljøpartiene, da?
– I vår forrige valgundersøkelse var det MDG, SV, Venstre og Rødt som havnet høyest.
Les også: Kommentar: Historiens dom kan bli brutal for Joe Biden (+)
67 milliarder i året
Alle de politiske partiene på Stortinget har litt å leve opp til for å komme dit hvor Naturvernforbundet mener lista bør ligge. Under klimatoppmøtet i Baku er finansiering av klimatiltak i fattige land et sentralt tema. Naturvernforbundet mener at Norge bør bidra med 67 milliarder kroner i året til dette formålet.
– Jeg tror dessverre ikke at Norge kommer til å innfri det ønsket under klimatoppmøtet, sier Gulowsen.
– Dette er ikke nasjonalt debattert og heller ikke folkelig forankret i Norge. Men våre beregninger tilsier at Norge må bidra med et slikt beløp, som tross alt ikke er høyere enn noen dager med oljeinntekter. Kanskje burde beløpet ha vært enda høyere også, med tanke på hvor mye vi har profittert på oljeutvinningen.
Naturvernforbundet gir politikerne noe å strekke seg etter også når det gjelder utslippskuttene.
Når Norge skal melde inn sine nye klimamål for 2035, mener miljøorganisasjonen at de må tilsi minst 80 prosent kutt av egne utslipp, sammenlignet med 1990. Så langt har utslippene blitt redusert med 9,1 prosent siden den gang.
Også Miljødirektoratet har uttalt at Norge bør ha som mål å redusere utslippene av klimagasser med minst 80 prosent innen 2035.
– Vi mener helt klart at Norge må ligge i øvre ende av utslippskuttene som en av verdens rikeste land, og med noen av de beste forutsetningene for å kunne redusere utslippene, sier Gulowsen.
Les også: «Snøfall 2»: Julemagien lyser på Oslo Nye (+)
