– Det er sjokkerende at regjeringen ikke har klart å få oversikt over hvor store arealer egne etater bygger ned. Det burde være en ganske enkel sak, sier Hermstad.
– Dette er nok et eksempel på at denne regjeringen har brutt sitt eget valgløfte om at «klima og natur skal være en ramme rundt all politikk» (som det framgår av Hurdalsplattformen, journ. anmrk.), mener han.
– Ingen heldekkende anslag
Nylig stilte MDG følgende spørsmål til Finansdepartementet:
«Hvor mye natur planlegger staten å bygge ned i henholdsvis 2025, 2026 og 2027?»
I sitt svar skriver Finansdepartementet følgende:
«Spørsmålet er forelagt Klima- og miljødepartementet, som har gitt følgende svar: Klima- og miljødepartementet har ingen heldekkende anslag for hvor mye natur staten planlegger å bygge ned i kommende treårsperiode.»
«Et slikt anslag vil også avhenge av hva som regnes som et statlig prosjekt eller aktivitet», heter det videre i svaret.
– Det høres ut som en dårlig unnskyldning, sier Hermstad.
– Der det skulle være gråsoner, kunne regjeringen enkelt ha laget en oversikt som viser naturtap fra det som utelukkende er deres prosjekter, og det som er prosjekter og aktiviteter som kun er delvis statlige, fortsetter han.
– Er det noe som tilsier at regjeringen burde ha skaffet seg en slik oversikt?
– Statsministeren har selv sagt at naturbevaring er «en stor og viktig sak for regjeringen». Det å skaffe seg en oversikt over hvor mye natur regjeringens egne etater bygger ned, hadde da vært et naturlig sted å starte, svarer Hermstad.
– Å ha en slik oversikt er en grunnleggende forutsetning for å kunne stanse naturtapet, slik vi har forpliktet oss til gjennom den internasjonale naturavtalen.
es også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
– 4.200 fotballbaner
Nylig kom klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap) fra Cali i Colombia, etter å ha deltatt på naturtoppmøtet der om den videre oppfølgingen av den internasjonale naturavtalen, med vern av 30 prosent av naturen innen 2030.
Men verdens land ble verken enige om hvordan de skal rapportere på hva de gjør for å følge opp naturavtalen, eller hvordan nødvendige tiltak for naturen i mange fattige land, skal finansieres.
– Diskusjonen (om dette) vil fortsette fram mot neste naturtoppmøte om to år, konstaterer regjeringen i en nyhetsmelding.
Her hjemme har mange kommuner måttet tåle mye kritikk for at de stadig vekk sier ja til nye store hyttefelt og industriområder i så langt uberørt natur, men også staten er en storforbruker av slik natur.
– Vi vet at staten bygger ned betydelig med natur, via Statsbygg og Forsvaret, men særlig gjennom bygging av store motorveier, sier Hermstad.
– Regjeringen la fram en mangelfull oversikt om dette i Nasjonal Transportplan, som stipulerte at regjeringen planlegger å bygge ned rundt 30 millioner kvadratmeter, eller 4.200 fotballbaner med natur og matjord, de neste 11 årene. Dette er likevel ikke en komplett oversikt, så det er trolig enda mer natur som ryker på grunn av motorveier og andre miljøskadelige samferdselsprosjekter.
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
– Det grelleste eksempelet
Hermstad trekker fram regjeringens tillatelse til bygging av firefelts motorvei gjennom Lågendeltaet naturreservat i Lillehammer kommune, som «det grelleste eksempelet» på statlig nedbygging av natur.
– Men også motorveiprosjektene langs E39 må nevnes. Her er det planer for firefelts motorvei med fartsgrense 110 kilometer i timen, helt fra Agder til Trøndelag, med massive inngrep i urørt natur, viktige myrer og gammelskog, fortsetter Hermstad.
– Flere deler av strekningen er dessverre allerede tapt, men det er fortsatt mye som kan reddes om vi stopper kommende strekninger. Da vil vi spare svært mange milliarder kroner og tusenvis av dekar med viktig natur.
Hermstad har også et tredje eksempel.
– Sykehusplanene ved Moelv i Innlandet, vil ødelegge natur, og vil også bidra til mer bilkjøring og mer spredt bebyggelse, noe som gir økt press på naturen i et større område.
– Hvor bør staten bygge sykehus og andre bygg i stedet da?
– Staten bør ta vare på flere av byggene sine, og gå foran innenfor ombygging og sirkulære løsninger som gjør at vi kan bruke ressurser om igjen. Staten bør også konsentrere seg om å bygge på allerede grå arealer (som forlatte industriområder, ubebygde næringsparker og lignende, journ. anmrk.).
Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»
– Stanse prosjekter
– Bør regjeringen kartlegge statens nedbygging av natur?
– Helt klart. En kartlegging vil gjøre det enklere å vurdere omfanget av naturtapet og dermed stanse prosjekter som ikke er verdt naturkostnaden, svarer Hermstad.
– Men enda viktigere er det å stanse de skadeligste prosjektene, og samtidig sørge for at natur som uansett bygges ned, blir erstattet et annet sted. Staten må iverksette slik arealnøytralitet som prinsipp. Flere kommuner – ofte med MDG lokalt som pådriver, er allerede i gang med dette. MDG har foreslått dette på Stortinget flere ganger for alle statlige prosjekter, og vi har vist at det heller ikke trenger å koste mye penger.
– At staten går foran i egen drift og for egne prosjekter, vil gjøre det langt enklere for kommunene og næringslivet å ta ansvar, fortsetter Hermstad.
– Et slikt grep fra regjeringen ville gitt et tydelig signal om at det er på tide å stanse det enorme naturtapet over hele landet. Det vil bety at både kommuner og bedrifter blir inspirert til å gjøre det samme.
Les også: Lahlum: – Donald Trump er hevngjerrig. Kamala Harris er litt vinglete (+)
