Bare noen dager etter presidentvalget i USA, reiser hun til Baku i Aserbajdsjan for å delta i det som blir hennes femte klimatoppmøte.
– Tror du klimatoppmøtet i Baku vil bli preget av hvem som vinner presidentvalget i USA?
– Det tror jeg. USAs deltakelse er en av nøkkelbrikkene som må til for at Parisavtalen skal funke, svarer Angeltveit, som er politisk rådgiver på klima i Kirkens Nødhjelp.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
– Rake motsetninger
– Hvis andre land skal stole på at det grønne skiftet vil lønne seg for dem, er de avhengige av forsikringer fra de største og rikeste landene om at dette er noe vi står sammen om i verden, fortsetter Angeltveit.
– Trump og Harris er rake motsetninger på klimafeltet, og hvis Trump blir valgt kommer det til å gjøre det vanskeligere å få til framgang i forhandlingene, både i år og i årene framover.
– Hvorfor det?
– Trump vil trekke USA ut av Parisavtalen på et tidspunkt der tilliten mellom det globale nord og sør i forhandlingene er på bristepunktet. Samtidig som alle verdens land skal melde inn nye klimamål til FN neste år, vil Trump gjøre alt han kan for å reversere Bidens klimapolitikk, subsidiere og øke produksjonen av fossil energi og sannsynligvis føre en politikk som gjør at USA ikke når sitt klimamål for 2030, svarer Angeltveit.
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
Ut, inn og ut igjen?
I 2017 – kort tid etter at han hadde blitt president, varslet Donald Trump at han ville trekke USA ut av Parisavtalen. Trump kalte da klimaavtalen urettferdig og mente den straffet amerikansk økonomi og arbeidsliv.
– Det er jobben min å forsvare USA og landets innbyggere, og derfor vil vi trekke oss fra Parisavtalen, sa Trump også, ifølge NRK.
Da Joe Biden overtok som president i januar 2021 – etter å ha slått Donald Trump i presidentvalget, var noe av det aller første han gjorde, å bestemme at USA skulle slutte seg til Parisavtalen igjen.
Nå ligger det an til en reprise fra 2017, hvis Trump slår Kamala Harris. I juni fikk medieorganisasjonen Politico opplyst fra en talsperson for valgkampanjen til Trump, at Trump på nytt ville trekke USA ut av Parisavtalen hvis han fikk sin andre periode som president.
Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»
– En stor lettelse
– Hvilke konsekvenser fikk det for den globale klimainnsatsen at Trump trakk USA ut av Parisavtalen?
– Heldigvis er Parisavtalen lagt opp slik at det tar over fire år å formelt trekke seg ut, så USA ble aldri helt meldt ut, svarer Matilde Angeltveit i Kirkens Nødhjelp.
– Men symboleffekten av å trekke seg ut er likevel stor, og fører til usikkerhet i forhandlingene. Hvem som styrer USA har stor betydning for det internasjonale trykket på klima, og hvor villig også andre land er til å strekke seg for å nå klimamålene sine. Sist Trump vant hegnet andre land om Parisavtalen, men det er ikke gitt at det skjer igjen. At et medlemsland er såpass negativt innstilt, svekker Parisavtalens legitimitet og virkemåte.
– Hvilke konsekvenser fikk det at Biden tok USA inn i Parisavtalen igjen?
– Det var en stor lettelse. De siste årene har man klart å få på plass banebrytende enighet på flere områder, som et nytt tap og skade-fond og en forpliktelse til å omstille seg bort fra fossil energi. Det hadde nok ikke vært mulig med en Trump-administrasjon i USA.
Les også: Lahlum: – Donald Trump er hevngjerrig. Kamala Harris er litt vinglete (+)
– Stemme for klimasaken
– Hva tror du vil skje med den globale klimainnsatsen hvis Kamala Harris vinner presidentvalget?
– For det første har Harris vært tydelig på at hun vil videreføre Bidens klimapolitikk, spesielt viktig er «Inflation Reduction Act» (IRA) som med 370 milliarder dollar i tillegg til 100 milliarder dollar i private investeringer, er USAs største satsing på klimapolitikk noensinne. Den har blant annet skapt 100.000 nye jobber innenfor fornybar energi. Harris planlegger å forsterke innsatsen her ytterligere, og sender med det et viktig signal internasjonalt om at USA tar den grønne omstillingen på alvor.
– Harris har dessuten vært kjent som en veldig sterk og progressiv stemme for klimasaken i mange år, fortsetter Angeltveit.
– I valgkampen i 2019 tok hun til orde for å forby «fracking» – en svært forurensende måte å utvinne olje og gass på, og la fram en klimaplan på 10.000 milliarder dollar for å oppnå et klimanøytralt USA i 2045.
– Som dommer og justisminister i California var hun kjent for å lede flere etterforskninger og lande strenge forlik mot store selskap som brøt miljølovgivningen. Selv om hun som presidentkandidat har gått tilbake på noen av disse kravene – som et forbud mot «fracking», står hun likevel i sterk kontrast til en alternativ Trump-administrasjon.
Les også: «Lykkeland» sesong 3: Viser offshore-industriens styggeste sider (+)
– Veldig viktig møte
– Hvis Harris vinner tror jeg først og fremst begynnelsen av klimaforhandlingene vil være preget av en følelse av lettelse, fortsetter Angeltveit.
– Det er ingen som vil tilbake til årene med Trump og Bolsonaro (Brasils president 2019-2023, journ. anmrk.) i førersetet. Med hennes bakgrunn tror jeg også vi kan håpe klimaforhandlingene får et ekstra positivt push som kan gjøre at det blir lettere å komme fram til ambisiøse beslutninger.
– Er klimatoppmøtet i Baku et viktig møte, slik du vurderer det?
– Årets klimatoppmøte blir veldig viktig. Forrige uke kom en rapport som viser at 1,5 gradersmålet (om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, journ. anmrk.) fortsatt er innen rekkevidde, men vi har helt enormt dårlig tid. Om ett år eller to kan det være for sent. Vi står farlig nærme mange av de irreversible vippepunktene i verdens klimasystem som forskerne har advart oss mot. Derfor er det ingen tid å miste, vi trenger at årets klimatoppmøte fører til en gjensidig skjerping av klimapolitikken på tvers av landegrensene.
Les også: Metoden som forbløffer: Denne fastlegen får folk til å gå på jobb
– De mest sårbare
– Baku blir ditt femte klimatoppmøte. Hvorfor er Kirkens Nødhjelp så opptatt av klimatoppmøtene?
– Kirkens Nødhjelp er opptatt av å beskytte interessene til de fattigste og mest sårbare menneskene i verden, og derfor er det viktig for oss at rike land trapper opp klimainnsatsen og anerkjenner de enorme utfordringene utviklingsland står ovenfor som følge av klimaendringene vi i rike land har skapt.
– Afrika har stått for under 3 prosent av verdens klimagassutslipp, men rammes ekstremt hardt av både tørke, flommer og spredning av sykdommer. I Sør-Sudan, for eksempel, jobber vi nå med å håndtere et kolerautbrudd som kom etter en voldsom flom, parallelt som flyktninger fra borgerkrigen i Sudan fortsetter å strømme over grensen. Klimaendringene skaper ikke bare nye problemer, men gjør også at de utfordringene mange folk allerede har, blir forsterket og enda vanskeligere å løse.
Les også: Skolefraværforsker om generasjon «bomullsbarn»: – For enkelt (+)
– Minst 80 prosent
– Hva skal du gjøre under klimatoppmøtet i Baku?
– Jeg skal følge klimatoppmøtet fra start til slutt. På toppmøtene er vi jevnlig i kontakt med både Norges og andre lands politikere og forhandlere for å få fram våre perspektiver, svarer Angeltveit.
– Mitt hovedfokus er å jobbe for et mest mulig ambisiøst nytt klimafinansieringsmål. Det er behov for 1.000 milliarder dollar årlig i støtte fra rike land til utslippskutt, klimatilpasning og tap og skade i utviklingsland.
– Det blir også viktig at alle land forplikter seg til raskere utslippskutt i eget land. Fristen for å melde inn nytt klimamål for 2035 til FN, er februar 2025.
– Vi mener det er rettferdig at Norge melder inn et mål på minst 80 prosent kutt innen 2035, samtidig som vi lager en plan for utfasing av olje- og gassproduksjon og øker vårt bidrag til klimafinansiering i utviklingsland.
Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge (+)
