I sin tale til Arbeiderpartiets landsstyremøte i september varslet statsminister Jonas Gahr Støre en ny og tøffere linje i kampen mot økende ungdoms- og gjengkriminalitet. Da regjeringen la fram statsbudsjettet i oktober, foreslås det 2,8 milliarder kroner til den såkalte «Gjengpakke 2», som skal styrke arbeidet mot kriminelle nettverk og barne- og ungdomskriminalitet.
– En forsvinnende liten del av denne «gjengpakken» går til forebyggende tiltak. Om man bare ser på ungdomskriminalitet som et anliggende for politiet - da er man allerede for seint på banen, mener forbundsleder Marianne Solberg i FO (Fellesorganisasjonen).
– Et sosialpolitisk problem
FO er landets største fagforening for sosialarbeidere, og der i gården har det lenge vært et krav om å få tilbake en egen sosialminister som sørger for at regjeringen har en tydelig, sosialpolitisk profil og ser sosiale problemer i sammenheng. Tidligere hadde Norge egen sosialminister med et eget sosialdepartement.
– Vi har foreslått dette for statsminister Jonas Gahr Støre, men da har vi fått til svar: «Tonje Brenna er vår sosialminister». Da er det synd at Brenna mistet ordet «sosial» i navnet på departementet. Hun er som kjent «arbeids- og inkluderingsminister», sier Solberg, som ikke har lagt bort sitt krav.
Les også: Metoden som forbløffer: Denne fastlegen får folk til å gå på jobb
– Rett til politiet
Hun mener en egen sosialminister trengs om mulig enda mer enn før, og som eksempel bruker hun regjeringens nye satsing mot særlig ungdomskriminaliteten.
– Å forebygge og stanse ungdomskriminalitet handler om sosialpolitikk, men pengene i regjeringssatsingen på området ligger under Justisdepartementet. Da går den aller største potten til politiet, sier Solberg.
– Vi vet mye om disse barna som begår kriminalitet, og hvem de er. Vi vet at dette ofte handler mye om fattigdom, utrygghet, inntekter, utenforskap og en skole uten nok miljøterapeuter. Hvis vi vil stoppe utviklingen med økende ungdomskriminalitet, så må vi også sette inn forebyggende, sosiale tiltak, mener FO-lederen, og legger til:
– Vi mener det kunne vært løst bedre ved å tenke på det som et sosialpolitisk problem, og ikke kun som et justispolitisk problem. Det holder ikke å si «vi må slå hardt ned på dette, selv om de er bare 14 år gamle». Da tenker jeg: Vi burde ha kommet mye tidligere inn i bildet.
Les også: Foreldres skrekkhistorier fra barnehagen: Ettåringer bindes fast, én voksen med 35 barn, ansatte i tårer (+)
For fragmentert
Ungdomskriminalitet er bare et eksempel. FO mener at ansvaret for sosialpolitikken generelt har blitt for fragmentert, og at for mange departementer har fått ansvar for hver sin lille del. Nå som statsbudsjettet skal behandles i Stortinget, må FO dermed stille opp i høringer i en rekke komiteer for å fremme sine synspunkter på budsjettets sosialpolitiske profil.
– La oss nå se, sier Solberg, og begynner å telle på fingrene.
– Bare de siste dagene har vi deltatt på høringer om statsbudsjettet i helse- og omsorgskomiteen, kommunal- og forvaltningskomiteen, arbeids- og sosialkomiteen, utdannings- og forskningskomiteen, familie- og kulturkomiteen og justiskomiteen. Det har vært rimelig hektisk, sier hun til Dagsavisen.
– Sosialpolitikken er spredt for tynt utover. Det er litt penger på en post og litt på en annen. Da mister politikerne helheten av syne. Vi mener at dette svekker den helhetlige, sosiale profilen når det er spredt på ulike departementer, der ulike ministre har ansvar. Selv om det enkelte tiltaket er bra, mister du noe når du ikke har den overbygningen som sier: «Dette er den samlede sosialpolitiske satsingen fra denne regjeringen».
Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Den aller siste
Det er i år akkurat 20 år siden sist landet hadde en egen sosialminister.
Den som har æren av å være Norges aller siste sosialminister, er Høyres stortingsrepresentant Ingjerd Schou, som i dag sitter i utenriks- og forsvarskomiteen. Fra 2001 til 2004 var hun sosialminister i Kjell Magne Bondeviks (KrF) andre regjering. Hun ser klare fordeler med en egen sosialminister også i dag, og skulle gjerne sett at posten var tilbake - men da tett koblet til arbeidslivspolitikken.
– Når du er sosialminister er gjerne den største utfordringen fattigdom og ulikhet, som veldig ofte er knyttet opp til deltakelse i arbeidslivet, sier Schou til Dagsavisen.
– Sosialministeren bør ha kontroll med i alle fall noen av virkemidlene som ligger til arbeidsministeren, sier Schou, som dermed mener tittelen til Tonje Brenna ideelt sett burde vært «arbeids- og sosialminister».
Arbeidsdepartementet har hatt flere navn gjennom tidene, deriblant også Arbeids- og sosialdepartementet. Det var navnet fra januar 2014 til januar 2022. Da skiftet det navn til Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Les også: Skolefraværforsker om generasjon «bomullsbarn»: – For enkelt (+)
– I alle livsfaser
Men da ville Schou at denne arbeids- og sosialministeren skulle hatt tilgang på virkemidler som i dag ligger under andre departementer i dag.
– Det hadde vært en fordel om denne statsråden også kunne ha med tiltak som i dag ligger under Kommunaldepartementet, for eksempel, sier Schou til Dagsavisen.
Høyre-politikeren mener også at skole og utdanning og boligpolitikk er viktig i sosialpolitikken. Det samme er områder som ruspolitikk eldreomsorg, som i dag ligger under Helse- og omsorgsdepartementet.
– Derfor tenker jeg at det er absolutt en fordel å ha en sosialminister som har hele dette spekteret, som ser mennesket i alle livsfaser, og som har kontroll på alle virkemidler. Sosialpolitikk er så mangefasettert, slik det enkelte mennesket er. Jeg ser absolutt klare fordeler med å ha en sosialminister som ser helheten, sier Schou.
Les også: Lars West Johnsen: Hva hvis SV var sterkere? (+)
