– Det er krig, sa Lom-ordfører Kristian Frisvold i et kommunestyremøte mandag.
Det stormer i Kommune-Norge. Elever og foreldre går i streik mot at skolene deres kan bli nedlagt, og lokalsamfunn holder stengt i sympati.
«Ta skula, ta framtida» og «Vil dykk øydeleggje framtida vår» lyder plakatene på utsiden av fylkeshuset på Hamar tirsdag ettermiddag. Over tusen elever fra de seks nedleggingstruede skolene i Innlandet, og støttespillere fra naboskolene, har møtt opp for å demonstrere.
Men dette er ikke de eneste skolene i landet som står i fare.
NRK har spurt alle 357 norske kommuner om de planlegger skolekutt neste år. Svar fra 197 av kommunene viser at minst 78 barne- og ungdomsskoler kan bli lagt ned. Grunnen er dårlig kommuneøkonomi, mangel på arbeidskraft og minkende elevtall.
Kommentar: Det koker i Innlandet. Og i regjeringen
Hva skjer i Innlandet?
Innlandet har vært i sentrum av skoledebatten de siste dagene.
I tillegg til demonstrasjonen i Hamar tirsdag, streiker ansatte i Utdanningsforbundet, og flere næringsvirksomheter i Lom, Skjåk, Flisa og Vågå holder stengt i støtte av aksjonen «Berg skulen vår!», skriver NRK.
Onsdag kommer den endelige avgjørelsen fra fylkestinget om to videregående skoler og fire skolesteder i Innlandet skal legges ned. Forslaget kommer fra Arbeiderpartiet, Høyre og MDG, som har flertall i fylkestinget.
Det er Dokka og Skarnes videregående skole, og skolestedene Dombås, Lom, Flisa og Sønsterud som står i fare.
I løpet av høsten har tusentalls av elever, foreldre og andre gått i fakkeltog, startet aksjonsgrupper og samlet underskrifter i håp om å endre utvalgets beslutning. Tirsdag legger lokalsamfunnet inn siste innsats for å bli hørt.
Les også: Skolefraværforsker om generasjon «bomullsbarn»: – For enkelt (+)
Hva skjer andre steder?
Det er ikke bare i Innlandet at skolenedleggelser har vært en het diskusjon den siste tiden.
I Drammen virker uker med skolestrid, fakkeltog og demonstrasjoner å ende i en løsning. Kommunen må spare totalt 150 millioner kroner innen 2025. 3. oktober kom derfor nedleggelsen av fem barneskoler og én videregående skole på bordet, skriver Drammens Tidende. Nå har Høyre, Fremskrittspartiet, Pensjonistpartiet og INP valgt å frede alle de truede skolene, bortsett fra Rødskog, skriver Drammens Tidende.
Kommunestyret gjør sitt endelige vedtak 29. oktober.
Også i Bodø har det vært stort opprør mot planlagte nedleggelser. I mars vedtok Høyre, Venstre og Frp å legge ned tre barnehager og én barneskole. I juni ble dette meldt ugyldig av statsforvalteren i Troms og Finnmark fordi saksutredningen ikke hadde tatt hensyn til barnas beste.
I september ba Bodø kommune elevene om råd til hvordan de skal løse den økonomiske krisen, for dermed å vise hensyn til barna. Det møtte i stedet stor kritikk fra lærere, foreldre og FAU-representanter.
Barneskolene Alstad og Hunstad står nå i fare for å kuttes, og lokalsamfunnet venter på kommunens endelige vedtak i desember.
FAU-leder Tage Hovland ved Alstad barneskole sier at de har stått i en kamp over lengre tid.
– Jeg har jobbet som lærer, og situasjonen i kommunen var en av grunnene til at jeg sluttet. Det har vært en dårlig trend med at man legger ned barneskoler, sier han til Dagsavisen.
Hovland sier han har stor sympati for alle barn, foreldre og lærere som står i kamper rundt skolenedleggelse.
– Enten kommer det ikke nok penger fra stat, eller så bevilger kommunene pengene feil. Det er i hvert fall helt tydelig at det ikke fungerer. Vi har lest at det legges ned skoler overalt, og det største argumentet er at man ikke har råd til å drive det. Da er også spørsmålet: Hvilket Norge er det vi vil ha? Oppvekst og vilkår for de som kommer etter er utrolig viktig for hvordan vi ønsker å forme fremtiden vår, sier han.
Les også: Det sto mellom ufør eller gründer. Shakila valgte det siste (+)
Hva sier politikerne?
Det er splittede meninger blant politikerne over hele landet. De på den ene siden av saken, mener at dette er nødvendige kutt av økonomiske grunner, mens den andre mener at kuttene vil skade lokalsamfunnet.
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) har gått hardt ut mot forslaget i Innlandet. Mehl anklaget fylkesordføreren fra Arbeiderpartiet for å «prostituere seg» for å få makt sammen med Høyre. Kort tid etterpå ble hun irettesatt av statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) for ordbruken.
Flere medlemmer i Innlandet Arbeiderparti har også varslet at de vil melde seg ut av partiet i protest mot forslaget om skolenedleggelser.
Mandag gikk ordfører i Lom, Kristian Frisvold fra Bygdalista (BL) hardt ut mot fylkestingspolitikerne. Han oppfordret journalister til å finne «dritt» på dem, og hevdet at man ikke lenger behøver å være saklige i skolesaken. På NRKs Politisk kvarter tirsdag morgen avviste han likevel at han har oppfordret til noe ulovlig. Han mener at saken ikke har hatt en reell høring.
Gruppeleder for Innlandet Høyre og leder for hovedutvalget for utdanning, Joakim Ekseth, svarte at dette er et resultat av en lang prosess. Han sa at man over lang tid har kuttet ned tilbud, og at det vil fortsette hvis man ikke gjør grep.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har sagt at hun mener beslutningen om skolenedleggelser må fattes lokalt, skriver NTB.
Innad i Senterpartiet har saken også skapt het debatt.
Tirsdag sa stortingspolitiker og Sp-veteran Per Olaf Lundteigen og fire partifeller at de mener skolenedleggelsene er «stikk i strid» med regjeringens distriktspolitikk.
– Dette vil måtte få konsekvenser for regjeringssamarbeid. Slik grunnleggende uenighet kan vi ikke ha i regjeringer hvor Sp er partner, sa Lundteigen til VG.
Sps parlamentariske leder Marit Arnstad svarte til NTB at hun mener kollega Lundteigen bommer med uttalelsen.
– Med Sp i regjeringen har vi sett en helt annen distriktspolitisk offensiv enn tidligere. Dette må fortsette, ikke minst med den økningen i rammene til kommuner og fylker som regjeringen har varslet.
Arnstad mener at det ikke er grunnlag for å si at det er ulike signaler fra Senterpartiet lokalt og sentralt, og legger i stedet ansvaret for debatten på Høyre og Arbeiderpartiet. Samtidig mener hun at bråket rundt skolenedleggelser ikke påvirker regjeringssamarbeidet.
Les også: – Knapt nok til de lovpålagte oppgavene
Hvorfor skjer dette nå?
Nylig la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2025. Reaksjonene fra Kommune-Norge kom med en gang. De mener at de ekstra 6,8 milliardene kommunene får å rutte med, ikke er tilstrekkelig.
– Kommuner og fylkeskommuner klarer rett og slett ikke å finansiere tjenestene de har ansvaret for. Det er dramatisk for innbyggerne. Det handler om barnehager, skoler, eldreomsorg, kollektivtransport og mange andre tjenester som er viktig i folks hverdag, sa styreleder Gunn Marit Helgesen i kommunesektorenes organisasjon KS tidlig i oktober.
Økonomiske utfordringer for skolene er samtidig ikke nytt.
I regjeringens ekstra-budsjett for 2022 varslet finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) at alle grunnskoler skulle få et årlig tilskudd på en halv million kroner. Pengene skulle bevilges som en del av kommunenes frie inntekter ut fra hvor mange grunnskoler de har, og skolenedleggelser gir trekk i tilsvarende beløp.
Formålet var å bremse skoledøden.
Den gjennomgående begrunnelsen for nedleggelsene er fortsatt dårlig kommuneøkonomi og færre elever. Innlandet har siden 2013 mistet omtrent 3500 VGS-elever, og de er ventet å miste 3000 til de neste årene, ifølge Innlandet fylkeskommune. Sp-politikere mener at reduksjonen i antall elever nå, sammenlignet med i 2013, i realiteten er 1600, skriver NTB. Det har de kommet fram til ut fra statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Med en nedgang i elevtall følger en nedgang i statlige tilskudd. Små skoler, lave elevtall per trinn og spredt bosetning gir høyere utgifter per elev.
Utdanningsdirektoratet (Udir) rapporterer at det blir stadig færre og større skoler. Fra 2012 til 2022 ble det lagt ned i gjennomsnitt 45 skoler hvert år.
Tallene for 2022 viser at særlig små skoler med færre enn 100 elever i kommuner med mindre enn 5000 innbyggere legges ned. Nesten halvparten av skolene som ble lagt ned mellom 2020 og 2022, tilhørte de minst sentrale kommunene.
Udir kan ikke si om det har skjedd en drastisk økning i skolenedleggelser dette året, men viser til at det kommer nye tall i desember.
Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Hvilke konsekvenser får det?
Mange er nå bekymret for at nedleggelsene vil føre til lengre reisevei, 16-åringer på hybel og økt frafall i videregående skole.
I Lom har Høyres Joakim Ekseth uttalt at fylkeskommunen vil legge til rette for de som flyttes til hybler og internat, med egne hybelkontakter, borteboerfond og utbygging av flere hybler.
Også lokalsamfunnene frykter at færre vil vende tilbake til bygdene, som kan svekke både næringslivet og samfunnet, skriver VG.
FAU-leder Tage Hovland i Bodø er en av dem som er bekymret.
– Dette er store bydeler som mister sine nærskoler og nærmiljø. Der er det ikke så mye annet enn skoler. Det vil få store ringvirkninger for de områdene som mister skolene sine. Mye av statistikken viser ikke alvorlig konsekvenser der og da, men jeg tror det vil få stor innvirkning på barn som ikke har det så lett i utgangspunktet, og familier som ikke vil få det til å gå opp, sier han til Dagsavisen.
Les også: 4.000 uføre har kommet i jobb ved hjelp av «ukjent» Nav-grep. Det vil Brenna ha mer av (+)
Hvem har ansvar for hva?
Det finnes ingen regelverk som sier når det er lovlig å legge ned eller opprette skoler, ifølge Udir. Dette er opp til hver enkelt kommune.
Grunnskolen, for barn mellom 6 og 16 år, er kommunens ansvar. Det er snakk om barnetrinn (1. – 7. klasse) og ungdomstrinn (8.- 10. klasse).
Videregående skole er fylkeskommunens ansvar.
---
Fakta om ny skolestruktur i Innlandet
- Flertallspartiene i fylkestinget i Innlandet – Ap, Høyre og MDG – vil legge ned Skarnes videregående skole, Dokka videregående skole, skolested Dombås og Lom ved Nord-Gudbrandsdal videregående skule og skolested Flisa ved Solør videregående skole. De vil også legge ned skolested Sønsterud og flytte hele tilbudet til skolested Våler ved Solør videregående skole.
- Til sammen utgjør dette om lag 730 færre elevplasser.
- Onsdag 23. oktober skal saken sluttbehandles i fylkestinget i Innlandet.
Bakgrunn:
- Fylkestinget i Innlandet ba høsten 2022 om en utredning om framtidig skole- og tilbudsstruktur. Bakteppet er nedgang i elevtallet og derfor en strammere økonomi.
- Ved de 23 fylkeskommunale videregående skolene i Innlandet er det i skoleåret 2023/2024 plass til 13.600 elever, men det er bare 11.532 plasser som er tatt i bruk dette skoleåret. Det betyr at 1900 plasser er ledige.
- De siste fire årene har det vært en nedgang i elevtallet i Innlandet på cirka 850 elever, og denne nedgangen fortsetter i årene som kommer.
- Fram mot 2038 blir det cirka 3000 færre 16–18-åringer i Innlandet. Det viser tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) og Statistisk sentralbyrå (SSB).
Kilde: NTB (Innlandet fylkeskommune)
---
Les også: Lahlum: – Donald Trump er hevngjerrig. Kamala Harris er litt vinglete (+)
Les også: Har levd med kreft i åtte år: – Sjekk doskåla når du er på toalettet
