Innenriks

– Naturrestaurering er ennå relativt nytt i Norge

Over halvparten av søknadene ble avslått da Miljødirektoratet åpnet for å gi kommuner, organisasjoner og privatpersoner tilskudd til restaurering av natur.

– Var mangel på penger årsaken?

– Det var ikke manglende budsjett som var hovedårsaken, svarer Vibeke Husby, fagdirektør i Miljødirektoratet.

– Hvorfor ble da så mange søknader avslått?

– En del av søknadene tilfredsstilte ikke kriteriene for tildeling av midler. Flere gode tiltak bar for eksempel mer preg av å være avbøtende tiltak enn å være restaureringstiltak.

– Dette kan ha sammenheng med at begrepet naturrestaurering er ennå relativt nytt i Norge, og kan være vanskelig å avgrense opp imot andre typer naturforbedrende tiltak, fortsetter Husby.

– Ikke allmennkunnskap

Snart halvveis inn i FNs tiår for naturrestaurering, og fem år før 30 prosent av all forringet natur skal være restaurert, konstaterer Husby også at «restaurering av natur er ikke allmennkunnskap» i Norge.

Miljødirektoratet selv definerer naturrestaurering som «tiltak som bidrar til å gjenopprette økosystemer som er blitt forringet eller ødelagt.»

  • Drenert myr kan restaureres ved å lage torvdemninger.
  • Skog kan restaureres ved å fjerne fremmede treslag.
  • Kyst og hav kan restaureres ved å rydde forurenset sjøbunn.

Dette er tre eksempler Miljødirektoratet nevner for hvordan naturen kan få det bedre. Men det er ikke bare å sette i gang.

– Både kommuner, organisasjoner og private tiltakshavere trenger å planlegge tiltakene og komme opp på et tilstrekkelig kunnskapsnivå før selve restaureringen kan gjennomføres, sier Husby.

Les også: – Et stort paradoks at regjeringen pøser på med oljemilliarder (+)

Avslo 40 søknader

I statsbudsjettet for 2024 satte regjeringen av 10 millioner kroner til en ny ordning for naturrestaurering.

Fristen for å søke om midler fra ordningen utløp i april. Da hadde Miljødirektoratet mottatt 75 søknader. 41 av dem var fra små og store kommuner landet rundt.

Miljødirektoratets saksbehandling endte med at hele 53 prosent av søknadene – 40 stykker, ble avslått, blant annet 17 søknader fra kommuner.

Søknadene som ble innvilget (fire av dem bare delvis) fikk til sammen i overkant av 9,7 millioner kroner i tilskudd.

Les også: Kommunenes økonomi: – En situasjon vi ikke kan ha (+)

– Ikke enkelt

– Hvor mange dekar med natur har nå blitt restaurert takket være disse pengene?

– Fristen for rapportering på gjennomførte tiltak er 31. desember 2024, så først da vil vi få oversikten, svarer Husby.

– Det kan dessuten være en utfordring å telle antall dekar restaurert natur, da det ikke finnes én bestemt måte å telle dette på, påpeker hun.

– Hvis man for eksempel tetter grøfter i myr for å holde tilbake vannet og får hevet vannstanden, er det nødvendigvis ikke så enkelt å vite hvor stort areal som var påvirket av dreneringen, og dermed er blitt restaurert.

– Kvalitetene til naturtypen som blir restaurert, bør også ha betydning, fortsetter Husby.

– Tiltak i en viktig naturtype som Norge har lite av, kan være vel så viktig som restaurering av et større areal med natur som vi har mye av. Dette er ingredienser i det pågående arbeidet med naturregnskap.

Grunnen til at det nå utvikles et naturregnskap, er ønsket om å få bedre oversikt over naturen og godene vi får fra den. Dette er noe Miljødirektoratet og Statistisk sentralbyrå (SSB) jobber med, i samarbeid med relevante fagmiljøer. Regjeringen varslet i forslaget til statsbudsjett for 2025, at den vil styrke arbeidet med å innhente naturdata til naturregnskapet.

Les også: Kritiserer regjeringen: – Minner meg om det Trump gjorde (+)

– Mer opplæring

I forslaget til statsbudsjett for kommende år framgår det også at regjeringen vil sette av 30 millioner kroner til naturrestaurering i 2025, mot altså 10 millioner i år.

– Vil det tilsi at man får restaurert tre ganger så mye natur neste år?

– Det er ikke nødvendigvis slik at restaurert areal øker proporsjonalt med tildelingen av midler. Vi må regne med at en del av disse midlene vil gå til planlegging og prosjektering av restaureringstiltak, svarer Husby.

Miljødirektoratet regner ellers med å få «enda flere» søknader om tilskudd kommende år, til tross for at så mange fikk avslag i år.

– Det første året med den nye tilskuddsordningen viser at interessen for restaurering av natur øker og at mange ønsker mer opplæring, sier Husby.

– Miljødirektoratet, inkludert Statens naturoppsyn og Statsforvalteren, har et ansvar for informasjon og veiledning, og vi jobber nå med slik formidling.

Les også: – Da er jeg gjeldsslave resten av livet (+)

– Har ikke oversikt

– Hvordan er interessen i kommunene for å restaurere natur?

– Vi opplever interessen fra kommuner for å restaurere natur, som god, og vi har grunn til å tro at enda flere kommuner vil sette naturrestaurering på dagsorden framover, blant annet som del av arbeidet med kommunedelplan for naturmangfold, svarer Husby.

– Vet dere om kommuner restaurerer natur på egen hånd?

– Vi vet at det skjer, men vi har ikke oversikt over i hvor stor grad kommuner på eget initiativ og ved hjelp av egne midler igangsetter naturrestaurering.

– Innsatsen knyttet til naturrestaurering vil imidlertid gi best effekt hvis vi samtidig begrenser tapet av natur, påpeker Husby.

Les også: – Vestlandet er jo skammens høyborg (+)

Mer fra Dagsavisen