– Jeg mener dette er fullstendig uansvarlig og hjerterått, sier Rødts partileder Marie Sneve Martinussen om regjeringens formuleringer om sosialhjelp i statsbudsjettet for 2025. Der står det ingenting om at regjeringen vil heve satsene for sosialhjelpssatsene nå.
Det refereres ellers til en rapport fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO. SIFO anbefaler at satsene settes opp, men regjeringen sier i forbindelse med årets forslag til statsbudsjett at dette ikke er noe de vil vurdere før tidligst om et års tid.
Vil vurdere
Først vil regjeringen se sosialhjelpssatsene i «en bredere sammenheng» forbindelse med statsbudsjettet for 2026, som etter planen vil bli lagt fram høsten 2025. Eventuelle endringer vil derfor trolig ikke tre i kraft før i 2026.
«SIFOs anbefaling vil inngå som del av departementets vurdering av satsene, og rapporten må imidlertid vurderes i en bredere sammenheng, hvor man blant annet vurderer hvordan nivået på satsene kan påvirke overgang til arbeid, samt forholdet til andre ytelser», opplyser Arbeids- og inkluderingsdepartementet i en e-post til Dagsavisen.
«Departementet vil komme tilbake til Stortinget med en slik vurdering i forbindelse med 2026-budsjettet».
Regjeringens vurdering av en økning i sosialhjelpssatsen vil altså ikke komme før etter neste stortingsvalg. Det kan dermed bli en ny regjering og en ny statsråd som skal vurdere. Da spørs det om det blir dagens statsråd Tonje Brenna (Ap) som eventuelt hever de veiledende satsene for sosialhjelp, som pr. 1. januar 2024 er på 8.730 kroner per måned for enslige.
Sifo anbefaler at denne satsen settes opp med 1000 kroner mer i måneden.
Les også: Trump vil ha hevn: – En fare hvis USA slutter å fungere som en rettsstat (+)
Ikke råd til middag
Også partiet Rødt mener satsene må opp med minst 1000 kroner i måneden. Det blir uansett lenge å vente på en økning for de som sliter med økonomien akkurat her og nå, mener Rødt-leder Martinussen.
– Det SIFO sier rett ut i rapporten sin, er at mange sosialhjelpsmottakere sliter med å dekke grunnleggende behov, som for eksempel å spise sunt, og at en av tre ikke har råd til å spise middag hver dag. Dette er jo folk som ikke kan vente til 2026 med at kanskje noe blir endret, sier Martinussen.
Les også: Dette betyr statsbudsjettet for lommeboka di
– Matkøen øker
Martinussen mener det virker som om regjeringen tror at dyrtiden er over. Det mener hun ikke stemmer, og i alle fall ikke for de som sliter mest økonomisk. Det er også de som rammes hardest av dyrtiden, mener hun.
– I løpet av dyrtiden har spesielt mat, strøm og husleie blitt mye dyrere. Det vi vet, er at det er de som har lavest inntekt som bruker størst andel av inntekten sin på disse nødvendige tingene. Det betyr jo at de får enda dårligere råd enn folk flest. LO har brukt samme argument for lavlønnstillegg gjennom dyrtiden. Det var jo også nettopp derfor SIFO fikk i oppdrag å gå gjennom satsene, fordi man var bekymret for at selv om man justerer for prisvekst, så er det ikke nok, sier Rødt-lederen, og understreker at det er regjeringen selv som har bestilt rapporten fra Sifo.
Martinussen sier at de lave satsene uansett får dramatisk konsekvenser for de det gjelder, spesielt når det gjelder mat og kosthold.
– Vi vet at matkøen øker. Og det er jo veldig ofte folk som har vært på Nav og fått sosialhjelp, som likevel må gå til Frelsesarmeen og Bymisjonen for å få mat. Vi kan ikke ha en sånn matfattigdom i Norge. Det at regjeringen tar seg råd til å skyve dette her halvannet år fram i tid, hører jo ingen steder hjemme, mener Rødts leder, som generelt den sosiale profilen på regjeringens forslag til statsbudsjett er dårlig.
Partiet konstaterer at det ikke blir økning i minsteytelser for pensjon, uføretrygd og AAP. Disse er en del av trygdeoppgjøret, og vil bli prisregulert fra 1. mai neste år. Men partiet mener minsteytelsene er for lave i utgangspunktet.
Les også: – Vanskelig å forstå hvordan Israel skal leve videre i Midtøsten (+)
Ønsker ikke «fattigdomsfelle»
Statssekretær Ellen Bakken i Arbeids- og inkluderingsdepartementet mener på sin side at regjeringen stiller opp for dem som trenger det mest allerede nå.
– Den midlertidige sosialhjelpen skal gi en forsvarlig inntektssikring når man trenger det, skriver Bakken i en e-post til Dagsavisen, og opplyser altså at departementet vil vurdere å heve sosialhjelpssatsene i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.
– Samtidig må vi sørge for at folk ikke blir unødig lenge på sosialhjelp slik at det blir en fattigdomsfelle framfor et sikkerhetsnett. Regjeringen har allerede sikret viktig omfordeling gjennom de siste budsjettene. Vi har økt sosialhjelpen ekstraordinært, i tillegg til at barnetrygden nå holdes utenfor når sosialhjelp utmåles, uttaler hun.
– De veiledende satsene er kun et utgangspunkt for den individuelle vurderingen av behov kommunene skal gjøre ved utmåling av sosialhjelp. Det skal dekke utgifter til livsopphold som kan normeres for hele landet. I tillegg kommer en individuell utmåling av blant annet kostnader til bolig og strøm. Den viktigste veien ut av fattigdom for de aller fleste, er en trygg jobb og stabil inntekt. Alle som kan jobbe, skal være i jobb, avslutter Bakken.
Les også: Kritiserer regjeringen: – Minner meg om det Trump gjorde (+)
