– De fleste utenlandske bilene er i så dårlig forfatning at de vrakes.
Det forteller pressevakt Bård Eion Flaen i Bymiljøetaten i Oslo kommune, om bilene med utenlandske skilter som blir tauet inn i hovedstaden.
– Alderen på biler har stor betydning for både utslipp og trafikksikkerhet, påpeker Øyvind Solberg Thorsen, direktør i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).
Ved årsskiftet 2020-2021 var gjennomsnittsalderen på norske biler 10,8 år. Nå er den 11,3 år for hele bilparken, ifølge OFV.
- For elbiler har den økt fra 3,0 til 3,7 år.
- For dieselbiler har den økt fra 10,5 til 13,2 år.
- For bensinbiler har den økt fra 16,1 til 19 år.
– Hvorfor går gjennomsnittsalderen opp?
– For lav utskifting av bilparken, både som en følge av redusert vraking, og for lavt nybilsalg. Flere beholder den gamle bilen lenger, svarer Thorsen.
– Blir ikke hentet
Det å se en bil med utenlandske skilter er ingen sjeldenhet i Oslo. Dermed hender det også at noen av dem blir tauet inn til kommunens inntauingstomt på Alnabru, blant annet hvis de står i veien når gatene skal vaskes.
Totalt blir flere tusen biler tauet inn årlig, har Dagsavisen tidligere skrevet, men det er langt fra alle disse bilene som blir hentet.
– Cirka 10 prosent blir ikke hentet av bileier, opplyste kommunikasjonsrådgiver Liv Eggebø i Bymiljøetaten til Dagsavisen for to år siden.
Verdien av bilene som ikke blir hentet, ble da anslått til å være fra 5.000 til 100.000 kroner. Alle biler blir auksjonert bort av Økern bilauksjon, kunne Eggebø også opplyse.
Dette gjelder likevel ikke for biler med utenlandske skilter, ifølge hennes kollega Bård Eion Flaen.
– Vi auksjonerer ikke utenlandske biler da dette ikke lønner seg. Disse bilene må tolles inn og det er ikke sikkert at summen vi får inn, overstiger tollbeløpet, forklarer han.
Dessuten er jo også tilstanden til disse bilene ikke all verden, slik Flaen opplyste i starten av denne saken.
Les også: Slik vil stadig flere nordmenn møte døden. Men det er ett problem (+)
Gamle greske biler
Gjennomsnittsalderen for biler i EU var 12,3 år i 2022, viser oversikter fra ACEA (European Automobile Manufacturers’ Association).
Hellas hadde da den eldste bilparken med en gjennomsnittsalder på 17,3 år, mens den var 16,6 år i Estland og 15,9 år i Tsjekkia.
I Norge var gjennomsnittsalderen 10,8 år.
Samtidig var det en rekke land som hadde en yngre bilpark enn Norge også. Det gjeldt både for Østerrike, Belgia, Danmark, Sverige, Tyskland, Irland, Sveits, Storbritannia og ikke minst Luxembourg – hvor gjennomsnittsalderen var bare 7,9 år.
Norge har gått og går fortsatt foran i elektrifisering av veitrafikken – i hvert fall når det gjelder personbilparken og varebilparken, forteller Øyvind Solberg Thorsen i OFV.
– Det medfører lavere klimautslipp her hos oss, som en følge av at vi har byttet ut et stort antall eldre bensin- og dieselbiler med nye biler, hvorav en meget stor del er elbiler, sier han og tilføyer:
– En moderne bil er også mye mer trafikksikker enn en 17 år gammel bil. Det er bygd inn langt flere førerstøttesystemer og mer sikringsutstyr, inkludert automatisk varsling ved ulykker i nyere biler. Dessuten er det usikkert hvor bra en 15 til 17 år gammel bil er vedlikeholdt, selv om det finnes EU-kontroll i Hellas, Estland og Tsjekkia også.
Les også: Ber folk våkne opp om adopsjon: – Fælt å si det
Kontinuerlig utvikling
– Gjennomsnittsalderen for biler i hele EU var 1,5 år høyere enn i Norge i 2022. Hvordan vil du beskrive den forskjellen?
– Forskjellen er ikke stor, men likevel signifikant, svarer Øyvind Solberg Thorsen i OFV.
– Det foregår en kontinuerlig teknologisk utvikling for nye biler, og det medfører at et aldersspenn på 1,5 år betyr at den norske bilparken etter all sannsynlighet både er mer trafikksikker og har bedre klima- og miljøegenskaper enn gjennomsnittsbilparken i EU.
Mye har skjedd med den norske bilparken de seneste årene, og for en snau måned siden ble det en del nok vil betegne som en milepæl, nådd.
– Tirsdag 17. september 2024 var første gang det var flere elbiler enn rene bensinbiler i personbilparken i Norge, opplyser Thorsen.
– Da regner vi ikke med hybrider, som har en kombinasjon av bensinmotor og elmotor for fremdrift, men som bruker bensin som drivstoff, påpeker han.
– Noen mener det er riktigst å inkludere hybridene. Da er det fortsatt cirka 150.000 flere «bensinbiler» enn elbiler på norske veier, sier Thorsen.
Les også: Trump vil ha hevn: – En fare hvis USA slutter å fungere som en rettsstat (+)
Alderen på bilene går opp
Samtidig som elbilene passerte de rene bensinbilene, var det da også for første gang på mange år, færre enn 1 million dieselbiler i personbilparken, kan Thorsen også opplyse.
Men til tross for elbilenes inntog, har gjennomsnittsalderen for norske biler altså gått opp.
– Ser vi bort fra ekstremårene 2021 og 2022, hvor antallet nye personbiler hvert år var over 170.000, har vi de fleste årene sett et nybilantall i størrelsesorden om lag 150.000 biler. Det er nok et minimum for å få til en rask fornying av bilparken i Norge. Samtidig må vrakingen være godt over 100.000 biler per år for å få til en nedgang i gjennomsnittsalderen, sier Thorsen.
Les også: Eksperter: Statsbudsjettet kunne ha vært strammere
– Presset økonomi
– Hvor lenge er dagens biler bygd for å kunne vare?
– Dagens biler er bygget for å vare lenge. Vi antar minst 15-20 år, kanskje lenger, selv om det muligens finnes unntak, svarer Thorsen.
– Hva tror du vil skje med gjennomsnittsalderen på den norske bilparken i tida framover?
– Som en følge av at mange opplever dyrtid og har en presset økonomi, rentene holder seg på et høyt nivå og kronekursen er lav, er det lite sannsynlig at nybilsalget når opp til «kritisk grense» på 150.000 per år de nærmeste årene, og vi tror at vrakingen vil være lav. Det betyr sannsynlighetsovervekt for at gjennomsnittsalderen vil holde seg på dagens nivå.
– Handler det utelukkende om penger når folk bestemmer seg for å kjøpe eller la være å kjøpe bil?
– Mye handler om penger, mener vi, men også om oppfatningen om hvilket klimaavtrykk folk er opptatt av, samt hva som er viktig for den enkelte. Noen har høy bilinteresse og prioriterer det, mens andre ikke er veldig opptatt av biler og er mindre villige til å bruke penger på sånt. Dette varierer mye i befolkningen.
Les også: – Jeg er bekymret for at Norge er blitt Europas gjerrigknark
– Som for norske
– Når vi i våre kontroller påtreffer utenlandske kjøretøy med tekniske feil og mangler, vil reaksjonene bli de samme som for norske kjøretøy, opplyser Roy Harald Holm, seksjonssjef i Statens vegvesen.
– Dersom kjøretøyet i kontrolløyeblikket vurderes til ikke å være trafikksikkert, vil videre bruk ikke bli tillatt.
– Generelle tekniske ting som ofte gjentar seg er mangler med lys, eksos, dekk og hjuloppheng. Hvor trafikkfarlig slike mangler er, vil variere i hvert enkelt tilfelle ut fra lysforhold, vær og føreforhold.
– Kommer dere over gamle personbiler med utenlandske skilter, når dere gjennomfører kontroller?
– Statens vegvesen fører ikke statistikker over alder på utenlandske personbiler som stanses i kontroller rundt om i landet, og det er ikke vårt inntrykk at utenlandske personbiler generelt er i dårligere teknisk tilstand enn norske kjøretøy. Vår kontrollvirksomhet er derfor ikke mer målrettet mot utenlandske kjøretøy enn norske kjøretøy, svarer Holm.
Les også: Statsbudsjettet: – Regjeringen har oversolgt løftene sine
Les også: Dette betyr statsbudsjettet for lommeboka di
Les også: – Et stort paradoks at regjeringen pøser på med oljemilliarder (+) (edited)
