– Jeg stiller spørsmål i den skriftlige spørretimen i Stortinget denne uka, forteller Sofie Marhaug, 2. nestleder i Stortingets energi- og miljøkomité og i Rødt.
– «Tror regjeringen man vil oppnå målet om 30 prosent restaurering av den ødelagte naturen med regjeringens tiltak, slik de er skissert i den nylig framlagte norske handlingsplanen?»
– Det er alvorlig
Nylig skrev Dagsavisen at ingen har peiling på hvor mye natur som er blitt ødelagt i Norge. Det er heller ingen som aner hvor mye natur som er blitt restaurert, selv om det er mindre enn tre måneder før målet om å restaurere 15 prosent av naturen her til lands, skal være oppfylt. Stortinget fattet et vedtak om dette i 2016.
– Det regjeringen har levert, er ikke i nærheten av å ta problemet på alvor, slik også Dagsavisens sak understreker, sier Marhaug. Også Une Bastholm, som er medlem av Stortingets energi- og miljøkomité for MDG, er oppgitt.
– Fasiten er at verken Solberg- eller Støre-regjeringen har kommet i gang med jobben Stortinget bestilte for nesten ti år siden. Det er alvorlig. Det finnes gode enkelttiltak, men summen av politikken fører til at vi ødelegger og bygger ned mange ganger mer enn vi restaurerer, sier Bastholm.
Les også: Kommentar: En fornærmelse mot de sykeste
– Krise for naturen
Norsk handlingsplan for naturmangfold, som Marhaug viser til, ble lagt fram av regjeringen 27. september.
«Med handlingsplanen følger vi opp de globale målene for naturmangfold (naturavtalen) vi var med å vedta i Montreal i desember 2022», forklarer regjeringen helt i begynnelsen av den mer enn 200 sider lange planen.
Likevel tallfester ikke regjeringen hvor mye natur som skal restaureres i Norge, påpeker forskningsdirektør Dagmar Hagen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Dette til tross for at den globale naturavtalen innebærer et mål om å restaurere 30 prosent av den delvis ødelagte naturen innen 2030.
I stedet varsler regjeringen at den vil klargjøre omfanget av arealene som er forringet eller ødelagt innen 2030. Den vil også evaluere og vurdere ulike tiltak.
– Det er krise for naturen, og regjeringen tar ikke krisen på alvor, mener Marhaug.
– Vi må ikke gå i samme felle som i klimapolitikken, der hårete mål ikke følges opp med konkret handling. Det svekker tilliten til de demokratiske prosessene. Og folk er glad i naturen i Norge. Dette burde være en vinnersak for regjeringen, men da må den levere konkret politikk. Nå blir det i stedet opp til Stortinget å lappe på en svært mangelfull naturmelding.
Les også: Brenna vil styrke innsatsen mot æresvold
– 100 millioner
– Det er ingenting her som stanser flatehogst av gamle naturskoger, motorveier i vernede fuglereservater eller bunntråling i fjordene våre, sier Bastholm om handlingsplanen.
– Det regjeringen leverer er useriøst, mener hun.
– Det er ingen andre samfunnsområder der man tillater seg å sette så ambisiøse mål og deretter levere en plan nærmest tom for virkemidler.
25. september, to dager før handlingsplanen – også omtalt som naturmeldingen, ble framlagt, lettet statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på sløret hva gjelder regjeringens natursatsing i neste års statsbudsjett.
– Vi har ikke hatt en så stor satsing på naturfeltet før, sa Støre da til NRK.
Han siktet til et beløp på totalt 100 millioner kroner.
30 av disse millionene er satt av til restaurering av natur, for eksempel til å reparere myr, skriver NRK.
Bastholm er ikke imponert.
– Det er knapt nok til å bygge en rundkjøring eller åpne en bekk i Oslo, sier hun.
Les også: Storstreik i USA: – Biden vil ikke blande seg (+)
– 100 milliarder
Heller ikke Marhaug er imponert over regjeringens «store satsing» på naturfeltet.
– Regjeringen har fortalt at den skal sette av skarve 100 millioner kroner til natur i statsbudsjettet. Til sammenligning koster det 100 milliarder kroner å restaurere 30 prosent natur, ifølge Sabima, påpeker Marhaug.
Hun viser i den anledning til en sak Dagsavisen skrev i fjor høst, i forbindelse med regjeringens framleggelse av sitt forslag til statsbudsjett for 2024.
Da satte regjeringen av 10 millioner kroner til en ny ordning for naturrestaurering.
– Vi har anslått at det vil koste om lag 50 milliarder kroner å restaurere 15 prosent av naturen som er blitt ødelagt. Da vil det nok koste om lag 100 milliarder å restaurere 30 prosent av den, uttalte daværende generalsekretær i miljøorganisasjonen Sabima, Christian Steel, til Dagsavisen.
– Det er egentlig helt hårreisende å kreve at en så stor oppgave skal løses uten betydelig større summer og bedre redskaper for faktisk å starte restaureringen, fortsetter Marhaug.
– Vi vet at dette kommer til å kreve både penger og ressurser.
Les også: – Samfunnet klarer ikke å se forbi at jeg bruker hijab (+)
– Ny naturpolitikk
– Per dags dato vet vi verken hvor mye natur som er ødelagt, og heller ikke hvor mye natur som er restaurert, ifølge Norsk institutt for naturforskning. Hvordan bør dette håndteres?
– Selv om vi trenger mer kunnskap, vet mer enn nok til å sette i gang masse fint arbeid umiddelbart, svarer Bastholm.
– Vi kommer til å be regjeringen om raskt å lage en egen tiltaksplan for naturrestaurering med et helt annet ambisjonsnivå, tilføyer hun.
– Er det i det hele tatt mulig å nå målene i den globale naturavtalen innen 2030 – om fem fattige år, når politikerne nærmest må jobbe «i blinde»?
– Det blir krevende. Regjeringen har sløst bort to år på å skrive en dårlig naturmelding. Nå blir det utrolig viktig at vi i opposisjonen på Stortinget får flertall for gode vedtak som gjør en forskjell for både nærnatur, villmark og dyreliv. Skal vi nå målene trenger vi rett og slett en helt ny naturpolitikk, svarer Bastholm.
– Hvor vil MDG starte, for at det virkelig skal monne?
– Den viktigste reformen er å innføre arealnøytralitet i alle kommuner. Det vil bety langt mindre nedbygging, og krav til restaurering av like mye natur og liv når det likevel skjer.
Les også: Ekspert om sparing til pensjon: – Det er misforstått (+)
