Som Dagsavisen nylig skrev er det ni nasjonale sykkelruter i Norge. Disse rutene gjør det mulig å sykle fra by til by «på lavtrafikkerte veier» på langs og tvers i Norge, ifølge nettsidene til Statens vegvesen.
– Tanken med nasjonale sykkelruter er jo veldig bra, men når jeg kjører rundt med bil og ser hvor Vegvesenet setter opp de firkanta sykkelveiskiltene, blir jeg ofte ganske sjokkert, sier Øystein Lunde.
Han har tidligere vært leder av Oslo-avdelingen av Syklistenes Landsforening, og er fortsatt medlem av Syklistforeningen, som organisasjonen nå heter.
– Farlige situasjoner
– Denne skiltingen skjer ofte på veier som er for smale for gul midtstripe, men med ganske mye trafikk, fortsetter Lunde.
– Her kan det lett oppstå farlige situasjoner med møtende biler og biler som skal kjøre forbi syklisten bakfra. Dette gjelder blant annet på strekningen langs Setesdalen (Nasjonal sykkelrute 3, «Fjord og fjell», journ. anmrk.)
– Jeg har noen ganger inntrykk av Vegvesenet har et resultatmål om å få satt opp et bestemt antall sykkelskilter, uansett om veiene egner seg for sykling eller ikke. Noen steder burde det heller stått et skilt med advarsel mot sykling på grunn av farlig vei, fortsetter Lunde.
Lunde er heller ikke fornøyd med utvalget av sykkelruter som finnes i dag.
– Jeg kunne tenke meg å foreslå en strekning som burde vært nasjonal sykkelrute. Jeg sykla for noen år siden Glomma på langs fra Glåmos nord for Røros, til Fredrikstad. Det var ikke perfekte sykkelforhold over alt, men stort sett var det en «bakvei» på den andre siden av elva i forhold til hovedveien, hvor det var ganske lite trafikk og OK å sykle. Mye skau, men det har jo også sin ensformige sjarm. Men også mange hyggelige tettsteder. Det er jo også noe med det at Glomma som Norges lengste elv, burde ha en nasjonal sykkelrute.
Les også: Meteorologen: – Med klimaendringene blir det våtere
– Ruter er endret
Statens vegvesen gir Øystein Lunde rett i at de nasjonale sykkelrutene ikke har vært og heller ikke er, optimale for syklistene.
– Det er gjort et arbeid med å endre på nasjonale sykkelruter i forhold til det opprinnelige kartet, opplyser senioringeniør Henrik Duus i Statens vegvesen til Dagsavisen.
– Noen ruter er endret og noen er kuttet ut på grunn av at biltrafikken på den aktuelle strekningen har blitt for stor. Og vi har noen flere til vurdering. Det er en prosess vi er i gang med. Dette er som en konsekvens av nye analyser av rutene med hensyn til trafikk, fartsgrenser og veibredder.
– Burde det ha stått skilt med advarsel mot sykling enkelte steder på de nasjonale sykkelrutene, slik Øystein Lunde mener?
– Nei, da bør strekningen utgå som nasjonal rute, eventuelt bør det skiltes til buss/tog eller annet, for å reise kollektivt på den aktuelle strekningen, svarer Duus.
– Kan dere anbefale hver eneste kilometer som de nasjonale sykkelrutene omfatter?
– Vi jobber for å ha bra oversikt, men det vil alltid være noen strekninger som ikke er like attraktive – som blir en transportetappe. De nasjonale sykkelrutene er til sammen over 10.000 km, og standarden vil naturlig variere noe. Nasjonale ruter har også en oppgave med å lede syklister bort fra veier som klart ikke er egnet for sykling, svarer Duus.
Les også: Dette mener folket om norsk asylmottak i Afrika (+)
Har gjort analyser
– Hvilke krav gjelder for nasjonale sykkelruter med tanke på syklistenes sikkerhet?
– Vi har nå brukt «European Certification Standard» for EuroVelo sykkelruter, til å gjøre analyser av de nasjonale sykkelrutene. Vi bruker dette nå for å se på hva som kan være i grenseland eller ikke tilfredsstillende, for å vurdere tiltak, svarer Duus.
EuroVelo – det europeiske sykkelrutenettverket, er verdens største nettverk av sitt slag, ifølge nettsidene til EuroVelo. Nettverket er fortsatt under utvikling, og når det står ferdig vil det omfatte 90.000 kilometer med sykkelruter i 42 land.
– Kan det komme flere nasjonale sykkelruter i Norge, utover de ni som finnes i dag?
– Vi har 10 nummer tilgjengelig, og det er mer enn nok arbeid med å realisere det som allerede er definert, svarer Duus.
– Hva tenker du om forslaget om en ny nasjonal sykkelrute langs Glomma?
– Vi har definert nasjonal sykkelrute 9 – «Villmarksruta», som er i det området som omtales.
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
– Det er langt igjen
– Responsen på Glomma-forslaget synes jeg var skuffende, sier Lunde.
– «Villmarsruta» er en sykkelvei for de mer ekstreme typene som søker ensomme naturopplevelser og overnatting i telt. Veien går jo dessuten i et helt annet område. Etter min mening kunne en sammenhengende sykkelvei langs Glomma fra Glåmos til Fredrikstad realiseres nettopp på den måten som Vegvesenet sier de legger til grunn – ved å utnytte det «sekundære» veinettet i Norge som er godt egnet for sykling. Jeg mener det også har en betydning å knytte en sykkelvei til et navn som alle forbinder med noe og som gir sykkelveien en identitet.
Selv om Statens vegvesen allerede har gjort endringer og også vurderer nye endringer i de nasjonale sykkelrutene, har ikke Lunde tro på en rask bedring av forholdene.
– Det er langt igjen før vi har et sykkelveinett som er attraktivt for «vanlige» sykkelturister uten idrettslige ambisjoner, og som ønsker en rimelig grad av trygghet.
---
Nasjonale sykkelruter
Dette er de ni nasjonale sykkelrutene:
- Kystruta. Følger hele norskekysten og er delt opp i flere delstrekninger.
- Kanalruta og Telemark. Har sin kjerne langs Telemarkskanalen.
- Fjord og fjell. Går fra Kristiansand til Haukeli og går videre til Røldal. Følger derfra Nasjonal turistveg Ryfylke til Stavanger.
- Hallingdal og Rallarvegen. Er delt opp i to etapper. Den ene fra Drammen over Blaafarveværket til Hallingdal og Geilo. Den andre er Rallarvegen som via Nasjonal turistveg Aurlandsfjell går rundt Hallingskarvet.
- Middelalderdalen og Mjølkevegen. Er delt opp i to etapper. Den ene går fra Larvik over Kongsberg og Geilo til Gol. Den andre fra Gol over Golsfjellet til Beitostølen via Jotunheimvegen og Fefor til Vinstra.
- Sognefjellsveien. Omfatter verdenarvsområdene Røros og Bergen, og de nasjonale turistveiene Rondane og Sognefjellet.
- Pilegrimsruta. Går fra Trondheim over Hamar og Oslo til Halden.
- Finnmarksruta. Går fra Alta over Kautokeino til Kirkenes.
- Villmarksruta. Går nær svenskegrensa mellom Halden, Finnskogen, Trysil, Røros, Tydal og Trondheim.
Kilde: Statens vegvesen
---
Les også: Foreldres skrekkhistorier fra barnehagen: Ettåringer bindes fast, én voksen med 35 barn, ansatte i tårer (+)
