Er du glad i å plukke sopp, men holder deg til en eller to trygge arter i frykt for å gå deg vill i jungelen av sorter?
Det behøver du ikke. For nå som sopp dukker opp som – nettopp paddehatter – i skogen, er en av de vanligste gruppene sopp helt ufarlige, og veldig gode matsopper.
– Mange av de store soppene man ser i skogen har et rørlag under hatten, som ser ut som en svamp, forklarer Karen Mørkved i Norges sopp og nyttevekstforbund.
De store, svampeaktige soppene kalles rørsopp fordi det svampete laget består av fine, loddrette rør på undersiden av hatten. Dette laget lar seg lett løsne fra resten av hatten.
– I Norge finnes det ingen giftige rørsopper. Men det er et par av dem som kan smake vondt og ødelegge gryta di, og noen kan gi magebesvær. Derfor skal de varmebehandles i minst femten til tjue minutter. Da er de helt trygge å spise.
Sjekk under hatten!
Å titte under hatten på soppen, er en tommelfingerregel for å vite hva slags sopp du har funnet. I Norge vokser det seks hovedgrupper av sopp;
- Rørsopp, som beskrevet over har et svampeaktig lag under hatten.
- Skivesopp, der undersiden har skiver som stråler ut fra midten. Disse soppene er det mange av, og de farligste giftsoppene finnes i denne gruppen.
- Piggsopp, der undersiden har tett med pigger. De bleke artene (hvite, gule eller oransje) er gode matsopper; de brune og de som er harde i kjøttet kan du gå forbi.
- Ribbesopper, der undersiden har grenete ribber, rynker eller er nesten glatt. Kantarell er den mest kjente ribbesoppen.
- Poresopper, der undersiden er glatt med små hull eller porer. Lyse poresopper som vokser på bakken er enten fåresopp eller franskbrødsopp, som er spiselige.
- Røyksopper, som kan spises hvis de er helt hvite innvendig. Som eldre blir de mer og mer brune innvendig.
Start med én
Sopp finnes over alt i miljøet vårt, og spiselige sopper kan vi finne alle steder der det vokser trær – til og med i bymiljøer, parker og hager. Men de fleste av oss er bare trygge på kantarell og kanskje piggsopp, som ikke er de enkleste artene å finne.
For å utvide kunnskapen om spiselig sopp til arter du kan finne lett, bør du starte i ditt eget nærmiljø. Har du en hundremetersskog eller tilgang på annen skog, beiter eller utmark, er det et godt sted å starte. Eller start der du oftest går tur i marka.
– I rene bymiljøer er det ikke så lett å finne sopper som er enkle for nybegynnere. Men matblekksoppen kan trives i slike miljø. Den er lett å kjenne igjen, og har en litt konisk, avlang i form. De ser ut som hattifnatter. Den er kjempegod, bare den er helt hvit, forklarer Mørkved.
– Har den blitt lilla og svart, skjærer du det vekk. Det er den eneste soppen som skal plukkes i plast, og oppbevares i vann i kjøleskapet fordi den «blekker» seg veldig fort. De går i oppløsning, det ser nesten ut som de smelter, sier hun.
I bymiljøene kan du også finne skogens gull, hvis du er heldig.
– Jeg har funnet masse kantareller i en allé like ved Trondheimsveien i Oslo, forteller Mørkved.
Les også: Bruker du mye penger i matbutikken? Eksperten har råd: – Slik kan du spare 60.000 kroner i året
Rørsopper er lette å finne
En artsrik gruppe sopper, er de nevnte rørsoppene. Blant disse finner vi en allsidig, mild og god matsopp; steinsoppen.
– Finner man en sopp i Norge som har dette svampeaktige rørlaget på undersiden, som ser ut som en svamp, er den ikke giftig. Blant rørsoppene finner vi steinsopp og flere skrubber som er veldig vanlige og gode matsopper, forteller Mørkved.
Steinsopp er en middels stor sopp med en halvkuleformet hatt i brune nyanser, som er fem til tjue centimeter i diameter. Kanten på hatten og rørlaget under hatten er hvitt på unge sopper, og blir senere gult til gulgrønt. Stilken er fem til femten centimeter lang og ofte tykk. Den er lys brun med et finmasket hvitt årenett øverst
Steinsopp kan trives mange steder, som i gress, mose, skog og så videre – og vokser gjerne i et litt åpent landskap i blandingsskog. De er noen av de største soppene vi har og det er funnet eksemplarer som veier opp mot to kilo.
– Den største jeg har funnet, var 700 gram, forteller Mørkved.
Blant rørsoppene finner vi også arten skrubb.
– Det finnes veldig mange skrubber og alle er spiselige. Men de skal ha lang varmebehandling, understreker Mørkved.
Årsaken til dette, er at det finnes en skrubb som kan gi ubehag.
– Rødskrubber kan gi mage-tarmsymptomer hvis man ikke varmebehandler den godt nok. Man kan få feber og føle seg ordentlig forgiftet. Det er fælt, men gir ingen organskader og det går over, forsikrer hun.
I august ble et turfølge reddet ned fra fjellet med antatt soppforgiftning.
– De hadde spist rødskrubb som ikke var tilberedt riktig, forteller Mørkved.
Er du uheldig, kan du også komme over to rørsopper som ikke smaker godt.
– De to som heter besk rørsopp og gallerørsopp smaker ikke noe godt, og kan ødelegge gryta for deg. Men de er ikke giftige, forsikrer Mørkved.
Les også: Østfold er norgesmestere i utenforskap: – Å ha jobb betyr enormt mye for et menneske (+)
Lær deg én og én
Odin Søvik fra Tomter i Indre-Østfold er en ivrig sopplukker. Det hele begynte da han ble ryggoperert for noen år siden, og fikk beskjed av legen om å gå tur i to timer hver dag.
– Jeg tenkte at jeg kunne gjøre mer enn bare å gå tur, jeg kunne jo plukke sopp mens jeg var ute, forteller Søvik, som fikk sopp-dilla og etter hvert opprettet You Tube-kanalen Soppriket.
Han begynte med å plukke de trygge soppene han kjente fra før, som kantareller og et par andre.
– Så bestemte jeg meg for å lære meg en ny sopp for hver tur. Det er mitt beste tips til dem som vil utvide soppkunnskapen sin. For min egen del tok det litt av, så jeg hoppet bukk over et par steg og endte med å lære meg ti nye per tur. Men man bør gå saktere fram enn det jeg gjorde, sier han.
Som flaks var, hadde han rehabiliteringen sin i soppsesongen. Som de fleste av oss forbinder med høsten.
– Nå liker jeg ikke begrepet soppsesong lenger. I år lagde jeg min første video i mars, og i fjor lagde jeg den siste i desember. Så lenge det ikke er snø, er jeg ute og ser, forteller han.
Har ikke kalender
Før knyttet vi gjerne sopplukking til september, som har gitt måneden kallenavnet «sopptember». Men soppekspert Kolbjørn Mohn Jenssen sier til NRK at vi nå har sopptember i juli. Ifølge nettsiden har soppsesongen blitt en måned lenger siden 1950.
– Hvilke tidspunkt er det best å se etter sopp?
– Sopper har ikke kalender. De kommer når forholdene er riktige, derfor kan man finne sopp store deler av året, sier Odin Sørvik.
Han anbefaler alle å lære seg steinsopp, og å gjøre den til en av de trygge artene i kunnskapen sin.
– Det er en veldig god matsopp som har kommet i skyggen av kantarellen, som alle vet å kjenne igjen og som er estetisk vakker. Steinsoppen har et kort livsløp som bare varer en uke, så for å finne den må man time det litt. Kommer det mye regn etter en varm sommer, kan de blomstre og i tre uker ser man dem over alt, sier Søvik.
– Selv om den største steinsoppblomstringen er over er det fortsatt mye steinsopp ute, da bare litt mer sporadisk.
– Det er en av de beste soppene i skogen.
Les også: Meteorologen: – Med klimaendringene blir det våtere
---
Trygg på sopptur
Dette er rådene Norges sopp- og nyttevekstforbund har for å være trygg i soppskogen.
- Ikke spis arter du ikke er 100 prosent sikker på at du vet hva er. Ta med soppen på soppkontroll dersom du er i tvil. Du finner oversikt over soppkontrollene på soppkontroll.no.
- Bruk soppkurv eller handlepose av papir på sopptur. Da blir ikke soppen most og det er lettere å holde soppene fra hverandre.
- Sorter soppen i kurven. Legg sorter du er helt sikker på i soppkurven. Legg sorter du ikke er sikker på for seg og sopper du tror kan være giftige for seg (om du vil ta dem med og sjekke dem). Bruk et plastbeger av den typen du får druer eller stenfrukter til å holde disse soppene atskilt fra de soppene du er sikker på.
- Rens soppen i skogen med kniv og en børste. Det er mye enklere enn å rengjøre soppene etter du kommer hjem.
- Bruk en nyere soppbok, helst en med norsk forfatter. Soppbøker med utenlandske forfattere følger ikke den norske normlisten og kan gi feil informasjon om spiselighet. Gamle soppbøker reflekterer ikke nyere forskning om giftighet.
Kilde: Soppognyttevekster.no
---
Flere forgiftninger allerede
Det er rapportert om mye sopp i skogen hittil i år, både matsopp og giftig sopp. Giftinformasjonen vil minne om at noen sopper i Norge er så giftige at de kan føre til varig skade på lever eller nyrer, skriver Folkehelseinstituttet i en pressemelding.
– Traktkantarell kan vokse rett ved siden av den meget giftige soppen spiss giftslørsopp, sier seniorrådgiver Charlotte Rosenberg Ulstad ved Giftinformasjonen, Folkehelseinstituttet, i meldingen.
– Spiss giftslørsopp inneholder toksiner (giftstoffer, journ.anm.) som kan føre til nyresvikt. Et annet eksempel er hvit fluesopp som kan gi alvorlig leversvikt, legger hun til.
I år er det allerede meldt om flere tilfeller med alvorlig soppforgiftning.
– Vi ønsker nå å gå ut med en advarsel, sier Ulstad.
– Sannsynligvis skal mange ut i skogen for å plukke sopp i høstmånedene, og vi vil gjerne at soppsankere skal kunne nyte denne aktiviteten på en trygg måte, legger hun til.
For at du skal være trygg på at ikke giftige sopper blander seg med spiselige, skal du alltid legge ukjente sopper i en egen beholder.
Bruk kontrollen
Når du skal lære deg nye sopper, er det nyttige verktøy du kan ta i bruk. Du kommer langt med en soppbok, men pass på at den er av nyere dato. Dette er fordi forskningen stadig finner nye egenskaper ved sopper, og en sopp som tidligere har vært ansett som spiselig, kan man senere ha funnet ut at er giftig.
– Det beste eksempelet på dette er riddermusserong, som var regnet som en god matsopp. Nå er den regnet som giftig, etter at det har vært dødsfall når man har spist store mengder over tid, forteller Karen Mørkved i Norges sopp og nyttevekstforbund.
– Retningslinjene endrer seg når vi får mer kunnskap. I år har to slørsopper gått fra «ikke spiselig» til «spiselig» fordi man har fått sjekket dem grundig.
Som sopplukker er det en hovedregel du alltid skal følge:
Er du usikker på soppen du har funnet, skal du få den sjekket av en ekspert før du spiser den. Soppeksperter møter du på soppkontroller som holdes over hele landet i helgene i soppsesongen. Oversikt over disse finner du på soppkontroll.no.
Eller du kan du kan få en digital soppkontroll ved å laste opp bilder enten på soppkontroll.no, eller i appen Soppkontroll. Den digitale soppkontrollen er åpen hver ettermiddag i sesongen.
– Det er fordi alle som jobber hos oss som sakkyndige, er frivillige og har andre jobber, forklarer Mørkved.
Gift i hver tiende kurv
Norges fire giftigste sopper er spiss giftslørsopp, butt giftslørsopp, hvit fluesopp og grønn fluesopp. Som en hovedregel bør du la alle brune sopper med brune skiver stå. Det samme gjelder hvite sopper med hvite skiver, grønne sopper med hvite skiver, og sopper som vokser på trær.
Ved Norges sopp- og nyttevekstforbund sine soppkontroller avverges flere forgiftninger hvert år.
– I snitt finner vi giftsopp i hver tiende kurv, forteller Karen Mørkved.
– Hvis du vil lære nye arter, kan du plukke med deg det du ser i skogen. Men hold artene separat. Også hvis de ligner på hverandre.
Dette er fordi du må kaste hele kurven hvis du har fått med deg en av de fire giftigste soppene i miksen.
– Selv små biter av de fire giftigste, på størrelse med en fingernegl, kan gjøre deg alvorlig syk eller føre til dødsfall.
Norges sopp og nyttevekstforbund har i dag nærmere 8000 medlemmer, spredd på 40 lokalforeninger over hele landet. Her utdanner de soppsakkyndige.
– Vi holder også kurs for dem som vil lære mer.
---
De fire giftigste
Fører til alvorlige helsekonsekvenser i små doser.
- Spiss giftslørsopp
- Butt giftslørsopp
- Hvit fluesopp
- Grønn fluesopp
Kilde: Soppognyttevekster.no
---
---
Nybegynnertriks
Det kan være litt frustrerende for nybegynnere som ikke har lært seg så mange arter ennå. Hvilke sopper skal man ta med? Hvilke sopper skal man ignorere? Disse reglene er gode å begynne med.
- Snu soppen, så du kan se under hatten. Har du funnet en skivesopp, en ribbesopp, en rørsopp, en piggsopp eller en poresopp?
- Ingen rørsopper er giftige, men noen smaker vondt. Noen av våre fineste matsopper er rørsopper. Ta dem med på soppkontroller.
- Piggsopper med myke lyse pigger og lyse farger på hatten (matpiggsopper) er spiselige. Piggsopp med mørk hatthud og mørke pigger smaker ikke noe godt. Ta med de lyse, la de mørke stå.
- Lyse poresopper som vokser på bakken er enten fåresopp eller franskbrødsopp. De har ingen forvekslingsarter.
- Gul-oransje sopper med ribber (kantarell), eller guloransje sopper med gulrotfarget melk og skiver (matrisker) er trygge.
- De giftigste soppene vi har er skivesopper. Gå forbi alle skivesopper som har brune skiver og brun hatthud (giftslørsopper og flatklokkehatt). Gå også forbi sopper som har hvite skiver og hvit hatthud (hvit fluesopp), grønn hatt (grønn fluesopp), rød hatthud (rød fluesopp) eller brun hatthud (flere fluesopparter).
Kilde: Soppognyttevekster.no
---
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Les også: «Mr. Normal» erstatter Stoltenberg: – Én oppgave skiller seg ut (+)
Les også: Foreldres skrekkhistorier fra barnehagen: – Det er så trist å lese disse historiene (+)
