Det sier leder i Oslo MDG, Sigrid Z. Heiberg, til Dagsavisen.
– Det mest effektive tiltaket mot overvann og flomfare, er å bevare natur, fortsetter Heiberg, etter nye dager med høljregn i Oslo. Det har ført til vannskader på flere boliger, ifølge forsikringsselskapet Fremtind.
Nå mener Heiberg at foten må settes ned for et planlagt boligprosjekt i regi av Obos på Mortensrud i bydel Søndre Nordstrand. Ved Stenbråtveien kan det bli bygget ni boligblokker med inntil 300 leiligheter i et område med gammel furuskog.
– I dag er dette området del av et sammenhengende grønt belte fra Østmarka til Oslofjorden og en viktig viltkorridor. Det vil gå hardt utover dyre- og fuglelivet hvis så mye av skogen blir bygget ned, og området vil bli utsatt for økt flomfare, sier Heiberg.
– Jeg mener det burde være åpenbart at vi ikke kan holde på slik i 2024.
Obos, på sin side, mener at den planlagte utbyggingen på Mortensrud er helt nødvendig, for å få bygget boliger «flere kan ha råd til.»
– Bevare det aller meste
Det er ikke bare skogområdet ved Stenbråtveien som kan bli nedbygd. Også flere andre naturområder på Mortensrud og ellers rundt om i Oslo kan få samme skjebne, ifølge Heiberg.
– Veldig mye natur er allerede nedbygd og mange andre områder er regulert for nedbygging. Nå haster det med å få en fullstendig oversikt over alle disse sårbare områdene, slik at vi kan redde grønne lunger. Vi må begynne å tenke klokt om naturen som er igjen, sier MDG-toppen.
– Hvis Oslo skal nå sine klima- og naturmål, må vi bevare det aller meste av naturen som fremdeles er intakt, gjenbruke arealer vi alt har bygget ned og restaurere ødelagt natur i stor skala, fortsetter hun.
– Hva mener du bør skje med Obos sitt prosjekt på Mortensrud?
– Det bør nedskaleres. Grovt sett bør naturavtrykket halveres, svarer Heiberg.
– Slik planene er nå, vil nesten hele det aktuelle skogområdet bli brutt ved at det bygges to «grender» midt i det, og bare en smal stripe med natur blir igjen. Det er ikke nok. Det er mulig å lage bedre planer enn dette.
Les også: Bruker du mye penger i matbutikken? Eksperten har råd: – Slik kan du spare 60.000 kroner i året
– Må skje på grå arealer
– Hvor mener MDG det bør bygges nye boliger i Oslo, hvis de ikke skal bygges der det er natur i dag?
– Det er åpenbart at nesten all ny boligbygging må skje på grå arealer – allerede bebygde områder, som tidligere industriområder. Det finnes store arealer både i Groruddalen og andre steder som bør utnyttes bedre, svarer Heiberg.
– Ved noen knutepunkter bør det åpenbart bygges litt høyere også, og legges på en ekstra etasje, fortsetter hun.
– Utbygging av råloft i eksisterende bygårder, kan gi opptil 5.000 nye boliger bare i indre by, og vil dessuten bidra til å redusere brannfaren i disse bygårdene. Det planlegges jo dessuten en ny bydel på Grønlikaia og på Filipstad. I tillegg har Obos spennende planer med opptil 2.000 boliger, arbeidsplasser, kafeer og butikker på Rosenholm sør i Oslo. Kanskje kan disse planene endres slik at det blir enda flere nye boliger der.
Heiberg tilføyer at «smartere bruk av plassen i Oslo» også innebærer «en kamp mot bilen». Privatbilene i Oslo legger i dag beslag på store arealer, både i form av parkeringsplasser og veiene som de kjører på, påpeker hun.
– Framtidas Oslo kan ikke bygges på privatbilisme. Det har vi rett og slett ikke plass til.
Les også: Mener dette er nøkkelen for å få flere flyktninger i jobb (+) (edited)
– Økt belastning
Heiberg mener også følgende momenter tilsier at den gjenværende naturen i Oslo må bevares i størst muliggrad:
- Oslo er den kommunen i landet med både størst artsmangfold og flest trua arter.
- Ekstremværet koster allerede enorme summer.
- Forskningen er tydelig på at det å ta vare på eksisterende natur er et enkelt, billig og effektivt klimatiltak fordi store mengder karbon tas opp og lagres.
- Den internasjonale naturavtalen som Norge sluttet seg til i 2022, tilsier at mye natur må vernes og restaureres fram mot 2030.
Når det gjelder Obos sin planer på Mortensrud, er Heiberg dessuten opptatt av hvilke negative ringvirkninger boligprosjektet kan få lokalt sett, hvis det blir gjennomført slik det nå er.
– Planforslaget vil medføre økt trafikkbelastning på veinettet og økt belastning på den lokale infrastrukturen og derfor medføre mer støy og forurensning.
Les også: Meteorologen: – Med klimaendringene blir det våtere
– Helt avgjørende
Kommunikasjonsdirektør Thomas Skjennald i Obos, påpeker at det kan være krevende å finne løsninger som alle kan være fornøyde med når det skal bygges nye boliger.
– Det er en utfordring for utbyggere, regulerende myndigheter og politikere å finne balansen mellom bevaring av natur og bygging av flere boliger – som Oslo trenger mange av de kommende årene, sier Skjennald.
– Det er da ikke tilstrekkelig å bare satse på bygging på såkalte grå arealer og transformasjon av industriområder. Det meste av det Obos bygger og planlegger å sette i gang i Oslo de neste årene, er på slike grå områder – som Ulven, Vollebekk, Rosenholm og Nydalen. Men samtidig er mer naturpregede områder som Mortensrud og Gjersrud Stensrud helt avgjørende dersom vi skal kunne bygge boliger flere kan har råd til, fortsetter han.
Prosjektet som MDG er kritisk til på Mortensrud, og som Skjennald omtaler som «Prosjektet Stenbråtskogen (BG Syd)», omfatter som nevnt ni boligblokker med inntil 300 leiligheter.
Les også: – Russere glemmer ikke
– Er nødvendig
– Byggene varierer mellom fire og åtte etasjer. Fire av byggene blir mindre såkalte skogshus inntil et grøntdrag som går gjennom området, utdyper Skjennald.
– Plan- og bygningsetaten mener forslaget balanserer behovet for nye boliger med behovet for å ivareta grønne kvaliteter og naturmangfold, og anbefaler planforslaget, påpeker han videre.
– Planforslaget vil innebære nedbygging av noe skog, men dette er noe overordnede føringer legger opp til og er nødvendig for å kunne bygge flere boliger i området. Området vil tilføres nye bokvaliteter, blant annet flere mindre boliger som er etterspurt av bydelen.
Hva så med dyrelivet i området?
– Viltkorridoren skal være offentlig tilgjengelig, men skal i liten grad tilrettelegges som gangvei, opplyser Skjennald.
– Viltkorridoren på 40-50 meter skal primært ivareta viltets ferdsel gjennom området.
Les også: John Bolton om Trump: – Han likte å være den store fyren i rommet (+)
