Tidligere i vår leverte transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, sin innstilling til Nasjonal transportplan (NTP).
Komiteens leder, Sigbjørn Gjelsvik (Sp), sier de ønsker en gjennomgang av dagens bompengesystem, og se på om belastningene for bilistene er blitt for stor.
Dagsavisen har i flere artikler satt søkelys på bompengefinansieringen i Norge, fra Lierbommen som kom for snart 50 år siden, til nåtidens bomringer.
Utrede alternativer
– Denne NTP-en har mindre nye bompenger enn den forrige. Men alle partiene, bortsett fra Frp når de er i opposisjon, har bompenger som en del av finansieringen av sine prioriteringer. Det har også Sp. Men vi er opptatt av at bompengebelastningen ikke skal bli for høy, verken i det enkelte prosjekt eller samlet for bilistene i et område. Og vi vil ha gjennomgang av denne, samt videreføre og forsterke ordningen med reduserte bompengetakster i distriktene, sier Gjelsvik til Dagsavisen.
– Vi lever i et digitalt samfunn, og derfor ønsker vi å utrede og se på ulike alternativer. Som veiprising, sier Gjelsvik.
Han er tidligere kommunalminister, og nå leder for transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget.
Gjelsvik er bekymret over at bompenger er blitt en for stor utgift for folk, og at det går ut over deres hverdag.
– I Hurdalsplattformen sier regjeringspartiene Ap og Sp at vi skal utrede alternativer til bompenger. Vi ser på veiprising som et alternativ, men vi frykter at personvernet vil være et problem her. Dernest er vi svært opptatt av at et eventuelt system med veiprising ikke skal medføre at folk som er avhengig av bil får økte kostnader, sier Gjelsvik.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
Mindre bompenger
I Nasjonal transportplan 2022–2033 fra Solberg-regjeringen var bidraget fra bompenger 11,5 milliarder kroner i året. Nå er summen redusert.
– Vi legger opp til 8,4 milliarder kroner i året i snitt i Nasjonal transportplan 2025–2036, noe som er en betydelig reduksjon, sier SP-representanten.
Bompenger er blitt en altfor stor belastning for mange.
— Sigbjørn Gjelsvik (Sp), leder av Transport- og kommunikasjonskomiteen
– Vi er i en tid med økte kostnader i samfunnet. Derfor er det på tide å ta en gjennomgang av den totale belastningen av bompenger. Bompenger er blitt en altfor stor belastning for mange, sier Gjelsvik.
Han bruker den nye motorveien mellom Mandal og Kristiansand som eksempel.
– Det var åpenbart behov for en ny, bedre og sikrere vei. Men høye bompenger er blitt en stor belastning, særlig for pendlere. Vi ser nå at mange bruker den gamle veien, for å unngå høye bom-utgifter, sier Gjelsvik.
Les også: Mener Wolt gjemmer seg bak uføretrygdede (+)
100 prosent
Hvor mye av et prosjekt som finansieres gjennom bompenger, og hvor mye som finansieres av staten variere fra prosjekt til prosjekt.
– Noen steder, som i bypakker, kommer 100 prosent av finansieringen gjennom bompenger. Det viktigste er ikke prosentsatsen, men hvor stor belastningen blir på de som skal bruke veien. Der hvor det er veldig høy trafikkmengde blir det mange om å dele på regningen. Der er steder med mindre trafikk som ofte har den største utfordringen. Her må vi passe på at belastningen ikke blir for høy for de som bruker veien. I bypakker, som Oslo bomringen, er det en veldig høy andel elbiler som betaler mindre enn fossilbiler. Dette gjør at kostnaden for de som har fossilbiler etter hvert blir svært høy, sier Gjelsvik.
– Burde ikke store hovedveier, som E8, E6 og E39 være et statlig ansvar, uten bompenger?
– Da måtte vi tatt større kostnader over skatteseddelen, og det ville ikke blitt rettferdig for de som verken vil ha nytte av den nye motorveien eller T-banen til Fornebu. De som bor i nord skal ikke få høyere skatt fordi E18 bygges ut mellom Oslo og Bærum. Da er det mer rettferdig at de som bruker veien betaler en del av kostnaden for den direkte, sier Gjelsvik.
– Vi har hatt bompenger i en eller annen form siden hest og kjerre var foretrukket transportmåte. Er bompengekonseptet gått ut på dato?
– Diskusjonen vil alltid være der rundt bompenger, om man er for eller mot. Men vi må være realister, og se at vi får realisert mer med bompenger enn uten. For næringslivet betyr det at vi fjerner flaskehalser, store stigninger og andre ting som utgjør store kostnader, sier Gjelsvik.
– Men det handler også om å finne en balanse, slik at det går rundt, og ikke belastningen med bompenger blir for stor. Både for næringslivet og for private er det viktig at bompengene ikke blir for høye. Av og til er det fristende å strekke strikken lenger enn det som godt er, sier han.
Han trekker fram regjeringens ferjegrep som et eksempel på å minske belastningen for lokalbefolkningen.
– Ferjepriser er bompenger på sjøen. For mange har stadig økte ferjepriser gått ut økonomien til de som er nødt til å bruke ferje i hverdagen. De grepene regjeringen har gjort med reduserte ferjepriser og gratis ferje til en rekke øysamfunn, har lette hverdagen for mange, sier Gjelsvik.
Les også: Ekspert om forsikring: – Disse tilbudene sier jeg alltid nei til
Oslopakke 3
I slutten av mai ble Oslopakke 3 lagt fram, som er en overordnet plan for veiutbygging, drift og utbygging av kollektivtrafikk i Oslo og Akershus fram til 2045.
– Sp i Akershus var skeptisk til Oslopakke 3, og mener at bompenge-belastningen vil bli for stor. Vi mener det kan forsvares at noe av bompengene går til å finansiere kollektivprosjekter. Et velfungerende kollektivnett er viktig for bilistene. Hvis alle de som i dag reiser kollektivt skulle gått over til å bruke bil, ville vi fått et fullstendig hjerteinfarkt i veitrafikken. Spørsmålet vi må stille oss, er om det har gått for langt i iveren ved å få bilistene til å betale bompenger for dette, sier han.
Et annet spørsmål han stiller, er den geografiske fordelingen av bompenger.
– Vi vet at bilister i Groruddalen har betalt mye mer i bompenger, enn hva de har fått tilbake i vei og kollektivprosjekter. Vi må se på den geografiske balansen, se på hvor pengene kommer inn, og hvor pengene gå, sier Gjelsvik.
Les også: Oljepionerer: – Stadig hører vi om arbeidskamerater som dør
Les også: Kom seg ut av leieboer-fella
