Innenriks

Stoltenberg: Nato-land gjør for lite for Ukraina

Nato-sjef Jens Stoltenberg maner Nato-landene til å grave enda dypere i lommeboka for Ukraina. – Det handler om politisk vilje, sier han.

– Situasjonen er kritisk. Ukrainerne er ikke i ferd med å gå tomme for mot, men de er i ferd med å gå tomme for ammunisjon, advarte Stoltenberg på en pressekonferanse i Nato-hovedkvarteret i Brussel torsdag.

Meldingen til alliansens medlemmer er kort og godt å grave enda dypere i lommene og sikre nok våpen og ammunisjon til ukrainerne på slagmarken.

– Historisk feil

Budskapet er særlig rettet mot USA, som fortsatt ikke har fått Ukraina-pakken på 60 milliarder dollar over målstreken i Kongressen. Onsdag ble det imidlertid kjent at en liten del av pakken, 300 millioner dollar, skal sendes til Ukraina.

Onsdag ble det også kjent at EU-landene er enige om å sette av 5 milliarder euro til Ukraina gjennom Den europeiske fredsfasiliteten (EPF).

Halvparten av utgiftene til våpen og utstyr som landene sender eller har sendt direkte til Ukraina, kan imidlertid trekkes fra.

Stoltenberg mener likevel Nato-landene kan gjøre enda mer.

– Nato-allierte har både kapasitet og penger til å sikre Ukraina det de trenger. Dette handler om politisk vilje, sier han.

– Det vil være en historisk feil å la Putin vinne, sier Stoltenberg.

Årsrapport

På pressekonferansen la Stoltenberg fram årsrapporten for 2023, hans siste som Nato-sjef.

Den viser at Nato-land i Europa samt Canada i snitt brukte 1,8 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt (BNP) til forsvar i fjor.

Norge ligger akkurat på snittet for 2023 med 1,8 prosent av BNP, opp fra 1,5 prosent i 2022.

Men i 2024 vil europeiske Nato-land for første gang i gjennomsnitt bruke 2 prosent av BNP på forsvar. Samlet sett er det snakk om forsvarsinvesteringer på 470 milliarder dollar, ifølge Stoltenberg.

– Jeg håper at tallene vil bli enda bedre innen toppmøtet i juli, sier han.

Les også: Donald Trump på bunn i ny undersøkelse: Kan bli tidenes verste president

Var usikker

Toprosentmålet ble vedtatt i 2014, og de siste årene har Stoltenberg kjempet hardt for å komme i mål.

– Jeg har vært usikker om jeg ville nå det, medgir han overfor NTB.

– Men at Europa samlet bruker 2 prosent på forsvar, skyldes selvfølgelig at vi lever i en farligere verden, sier han.

På en pressekonferansen viste han blant annet til Norge og regjeringens kunngjøring torsdag om at de vil nå Natos toprosentmål allerede i år.

– Det er svært gledelig, sier Stoltenberg til NTB.

Hatt samtaler med Støre

Nato-kilder NTB har snakket med, sier at Stoltenberg har gått direkte på de enkelte Nato-landene og bedt dem legge på litt ekstra i budsjettene for å få flest mulig land over toprosentstreken.

– Har du hatt slike samtaler med Støre?

– Jeg har hatt samtaler med alle NATO-regjeringer om viktigheten av å bruke mer penger på forsvar, og det har jeg også formidlet til den norske regjeringen.

Ifølge Natos statistikker brukte Norge 1,8 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar i fjor. Andelen er den høyeste på tre år, og en økning på 21,47 prosent fra året før, ifølge Natos statistikk.

Likevel havner Norge på 14. plass blant de 31 medlemslandene som årsrapporten omfatter.

Bruker nest mest per hode

Men når forsvarsbevilgninger blir brutt ned på antall innbyggere, ligger Norge på andreplass med 1445 dollar per hode, etter USA som bruker 2101 dollar per innbygger på forsvar.

Ifølge årsrapporten brukte elleve land 2 prosent eller mer av BNP på forsvar i fjor. Stoltenberg har tidligere uttalt at han forventer at antallet vil øke til 18 land i år.

Stoltenberg understreker også at ferske meningsmålinger viser bunnsolid støtte til Nato i alliansen 32 medlemsland. For eksempel sier bare 13 prosent av amerikanerne at de vil ut av alliansen, ifølge Nato-sjefen.

Les også: – Hvorfor skal ansvaret legges på redde, nedbrutte jenter? (+)

Hjelp oss å bli enda bedre. Delta i vår spørreundersøkelse

Mer fra Dagsavisen