Bondelaget og Småbrukarlaget ble ikke enige om felles krav

Regjeringen besluttet derfor å gå videre i årets jordbruksforhandlinger med Norges Bondelag. Organisasjonen er nå bedt om å levere krav til forhandlingene.

NRK meldte tidligere mandag at Bondelaget og Småbrukarlaget sto så langt fra hverandre i synet på hvor mye bøndene skal kreve og hvordan dette skal beregnes, at de ikke lenger hadde samtaler med hverandre.

Dermed er det opp til regjeringen å velge en av dem som forhandlingsmotpart under jordbruksoppgjøret. Valget falt som ventet, på Norges Bondelag. Et samlet krav til staten skulle vært levert kommende onsdag. Fristen for forhandlingene i jordbruksoppgjøret er 16. mai.

– Situasjonen er ekstraordinær og alvorlig. Det har vært en krevende prosess der vi har fulgt opp Hovedavtalens bestemmelser for å finne grunnlag for felles opptreden fra jordbrukets side, sier statens forhandlingsleder Viil Søyland i en pressemelding.

– Uheldig og krevende

Det er Staten som har ansvar for å bidra til framdrift slik at det er mulig å legge fram et forslag til jordbruksoppgjør for Stortinget innen de gjeldende fristene for behandling av saker på Stortinget. En ny jordbruksavtale må være på plass 1. juli.

– Det er uheldig og krevende at jordbrukets organisasjoner ikke har blitt enige om et felles krav i år, men nå er det helt nødvendig at vi kommer videre med forhandlinger. Regjeringen har pekt på Norges Bondelag som er den organisasjonen som har anerkjent forutsetningene for årets jordbruksoppgjør, sier landbruks- og matminister Sandra Borch.

Hun understreker at jordbruksforhandlingene er det viktigste verktøyet for å oppnå jordbrukspolitiske mål i samarbeid med det organiserte jordbruket.

– Vi har derfor lagt stor vekt på å finne en vei videre som ikke undergraver forhandlingssystemet og som gir en viktig forankring i næringa, sier Borch.

Inntektsvekst

Fylkesleder Ola Lie Berthling i Småbrukarlaget i Nord-Trøndelag har tidligere sagt til Klassekampen at bøndene må få en inntektsøkning på 200.000 kroner per årsverk. Han mener melkebøndene skal prioriteres, da melkebøndene ifølge Bondelaget det siste året har hatt større utgifter enn inntekter.

Bøndene ligger an til å få 12.700 kroner mer å rutte med i år, tilsvarende 2,7 prosent, etter å ha hatt en solid inntektsvekst i fjor. Det viser tall fra Budsjettnemnda for jordbruket, som danner grunnlaget for forhandlingene i jordbruksoppgjøret.

Til gjengjeld viser fasiten for fjoråret at bondens samlede inntekt – vederlag for arbeid og egenkapital inkludert effekten av jordbruksfradraget – steg med 14,4 prosent, tilsvarende 58.900 kroner.

[ Ny jobb: – Planen var å sitte perioden ut ]