Obos-prisene opp 1,9 prosent

– Disse tallene indikerer at markedet fortsatt er sterkt, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.

I Obos hadde de sett for seg en svakere oppgang.

– Dette var noe større oppgang enn ventet. Vi hadde sett for oss at renteøkningene skulle begynne å bite noe mer. I stedet steg prisene i Oslo mer enn vanlig for februar måned, sier sjeføkonom Sissel Monsvold i Obos.

Hva forteller dette om boligmarkedet?

– At boligmarkedet har stabilisert seg etter markert prisfall på høsten i fjor. Markedet synes å fungere ganske bra. Det skyldes nok først og fremst lettelser i utlånsforskriften. På senhøsten i fjor skapte utlånsforskriften utfordringer. Mange fikk låne mye mindre enn ventet da rentepåslaget var på fem prosentpoeng i stresstesten, noe som tilsa at bankene måtte ta høyde for at låntakerne måtte tåle en lånerente på rundt ni prosent. Det ga en kraftig nedgang i etterspørselen etter lån og finansieringsbevis – og et kraftig boligprisfall, skriver hun i en e-post til Dagsavisen.

Lettelsene i utlånsforskriften fra 1. januar i år har bidratt til at etterspørselen og prisene har tatt seg opp.

—  Sissel Monsvold, sjeføkonom Obos

– Lettelsene i utlånsforskriften fra 1. januar i år har bidratt til at etterspørselen og prisene har tatt seg opp.  Uten disse lettelsene hadde vi trolig sett en svakere utvikling i boligmarkedet. Lettelsene var viktig for å bedre kjøpekraften i boligmarkedet for husholdninger med alminnelige inntekter.  I Oslo kan fjerning av særkravet om 40 prosent egenkapital ved kjøp av sekundærbolig bidra til å trekke opp prisene noe ekstra. Flere investorer kan komme på banen og konkurrere med førstegangsetablererne om de minste leilighetene, sier hun videre.

Er prisoppgangen positiv?

– Det er positivt hvis vi få en stabil prisutvikling. Det gir større forutsigbarhet for både kjøpere, selgere og utbyggere, sier hun.

Hva er den største utfordringen i boligmarkedet?

– Den største utfordringen er at det er vanskelig for mange å kjøpe seg egen bolig.  Det kan bli enda vanskeligere framover om boligbyggingen faller markant. Økte byggekostnader, økte byggelånsrenter, lange reguleringsprosesser og svak etterspørsel etter nyboliger,  vil føre til at det blir bygget færre nye boliger framover.  Samtidig må det understrekes at også nyboligsalget er bedre nå enn det var på slutten av fjoråret. Lettelser i utlånsforskriften har bidratt positivt til nyboligsalget også, sier Monsvold.

Viktig driver

Hvor mye vil rentene ha å si for prisutviklingen, antall boliger til salgs, og antall kjøpere?

– Renten er den viktigste driveren for prisutviklingen. Vi har tro på at det kan bli to rentehevinger til fram mot sommeren, men får vi enda flere, så må vi være forbedret på at prisene kan falle noe mer enn vårt hovedanslag som er en relativt flat prisutvikling. Vi tror prisene ved utgangen av året vil være rundt to prosent lavere enn i desember 2022 på landsbasis og tre prosent ned i Oslo Hovedeffekten av renteoppgang er at det blir færre kjøpere. Men på kort sikt kan det føre til at de som har tenkt å kjøpe og er bekymret for at de vil få mindre i lån når renten øker, vil sikre seg finansieringsbevis og kjøpe bolig utover våren, sier sjeføkonomen i Obos.

Vil boligmarkedet,  og ikke bare Obos, fortsette å stige ut over året ?

– Vi tror at økte renter og høye levekostnader vil dempe prisutviklingen framover og at vi får en svakere prisvekst i vår enn det som er normalt. Hvor mye prisene vil falle vil avhenge av hvor mange renteøkninger vi får.  Vi antar at mange har tatt høyde for 1 til 2 økninger til i sine beregninger, men at flere enn det kan overraske negativt og gi svakere prisutvikling. Nås rentetoppen i juni har vi tro på stabilisering av prisene og en ganske normal prisutvikling i høst. Vi venter uansett ikke noe dramatisk prisfall. Høy lønnsvekst, svært godt arbeidsmarked, økt folketilvekst og lav boligbygging, særlig i Oslo, bidrar til det, sier Monsvold.

Tall fredag

Eiendom Norge kommer med sine tall fredag, og er normalt sett noe annerledes enn tallene OBOS kommer med.

– Obos sitt tallmateriale dekker 25 prosent av boligomsetningen. Vi kommer med de resterende 75 prosentene, og har tall fra hele Norge, sier administrerende direktør Henning Lauridsen til Dagsavisen.

Han mener at tallene Obospresentere viser at markedet fortsatt står sterkt, og at effekten av rentehevingene ikke har slått til for fullt.

– Man kunne jo tenke seg at krigen i Ukraina, rentehevinger, høye strømpriser og levekostnader ville ha en effekt. Men vi ser at verden ikke går under på grunn av det, selv om vi lever i mer krevende tider enn før, sier han.

Skal jeg beskrive et optimalt boligmarked, er det et markedet hvor boligprisene og lønnsveksten nærmest går hånd i hånd.

—  Henning Lauridsen, Eiendom Norge

Er det et sunnhetstegn for boligmarkedet at prisene går opp?

– Skal jeg beskrive et optimalt boligmarked, er det et markedet hvor boligprisene og lønnsveksten nærmest går hånd i hånd. I et normalår er det på 3-4 prosent. Noe som er det beste for å opprettholde kjøpsmarkedet, sier Lauridsen.

Det vanlige boligmønsteret er en prisoppgang i første halvår, og en svak nedgang resten av året.

– Jeg tror nok at rentehevinger vil svekke markedet ut over sommeren, sier Lauridsen.

[ Reindriftsamene ved Fosen: – Det er jævlig bra det som skjer i Oslo ]