Innenriks

Mener Equinors 100 milliarders-plan er «stusslig»

Equinors plan om å bruke 100 milliarder kroner på grønne satsinger i Norge er «stusslig», mener Abelia, NHOs landsforening for kunnskaps- og teknologibedrifter.

– Equinors resultat for tredje kvartal endte på skyhøye 248 milliarder kroner. Til sammenligning har de varslet at de vil bruke 100 milliarder kroner på sin grønne industrisatsing over en periode på 10 år. Det er beskjedne 10 milliarder hvert år, sier administrerende direktør Øystein Eriksen Søreide i Abelia.

Han viser i den anledning til en sak i E24 der tallene ble gjort kjent.

– Bruk eierskapet

– Samtidig vil Equinor bruke 62 milliarder kroner bare i 2022 på tilbakekjøp og sletting av aksjer, noe som ikke bidrar til å skape verdier, utvikle ny teknologi eller skape nevneverdige endringer foruten å stimulere til høyere aksjekurs, fortsetter Søreide. E24 skrev om dette tilbakekjøpet i forbindelse med Equinors kvartalstall-rapportering forrige uke:

Søreide utfordrer nå næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) til å gjøre noe med dette.

– I eierskapsmeldingen, som næringsministeren lanserte nylig, understreket statsråden at staten skal ta i bruk en mer aktiv styring av statlige selskaper for å få fart på det grønne skiftet. Vi i Abelia mener dette er gode signaler og ser et uforløst potensial, særlig i statens eierskap i Equinor, sier Søreide.

– Helt konkret betyr det å avgi penger og arbeidskraft til dem som skal berede grunnen for det ufødte næringsliv. Det dreier seg forsknings-, startup- og gründermiljøene rundt om i landet, som kan bidra til å løse noen av våre mest akutte samfunnsutfordringer. Disse skriker etter kapital. Både i form av kroner og i form av kloke hoder.

– Hvor mye bør brukes på det du foreslår?

– Næringsministeren bør bruke det aktive eierskapet til å stanse tilbakekjøp av aksjer, og heller betale ut overskuddet som utbytte. Det vil være langt mer fornuftig å omprioritere overskuddet til grønne satsninger, grønne innovasjonstiltak og forskning, svarer Søreide.

– Dette er viktigere politisk bruk av statens formue, enn å bruke Equinors kasse til å øke den finansielle verdien til aksjeeierne på papiret.

– Visne i skyggen

Equinors grønne og blå industrisatsing de kommende årene, hviler på fire bein, skrev VG nylig. Det handler om:

Å redusere utslipp og kostnader i olje- og gassproduksjonen

  • Satse enda tyngre på havvind
  • Skape et marked for hydrogen
  • Tilby transport og lagring av CO₂

Samtidig viser en ny FN-rapport at behovet for grønn omstilling er større enn noensinne. Slik det ligger an nå er vi på vei mot en global oppvarming som er langt høyere enn de 1,5 gradene som er FN-målet.

– Det haster å akselerere den grønne og digitale omstillingen, konstaterer Søreide.

– Vi må investere oss ut av de krisene vi står i, mener han.

Equinors bidrag til de nødvendige løsningene, har ikke Søreide mye til overs for.

– Equinor låser inn kapital og arbeidskraft som det nye, grønne og digitale næringslivet trenger for å skalere opp, slik at de kan sikre Norges velferdsgrunnlag i det grønne skiftet.

– Det vil være langt billigere, raskere og bedre å skalere opp de nye bærekraftige løsningene enn å bruke enorme summer av offentlige penger på å omstille gamle mastodonter.

Søreide mener det tilsier mer penger til både Klyngeprogrammet, Norsk katapult og Inkubasjonsprogrammet, næringslivssatsinger i regi av Innovasjon Norge, Siva – Selskapet for industrivekst, og Forskningsrådet.

– Alternativet er å se framtidens næringsliv og velferdsgrunnlag visne i skyggen av norsk oljesektor, advarer Søreide.

– Sterkere enn noen gang

Pressetalsperson Magnus Frantzen Eidsvold i Equinor, avviser kritikken fra Abelia.

– Abelia står selvsagt fritt til å mene at vår satsing på energiomstillingen er stusslig. Vi er helt uenig. Vår grønne satsing er sterkere enn noen gang og vi skal akselerere ytterligere framover, sier Eidsvold.

– Northern Lights er et konkret eksempel, hvor vi bygger verdens første verdikjede for tredjeparts CO₂ sammen Shell og TotalEnergies, og muliggjort av norske myndigheter. Og om kort tid starter vi produksjonen på verdens største flytende vindpark som skal levere ren energi til Snorre og Gullfaks-feltene. To eksempler på hvordan vår næring vil være med å legge grunnlaget for ny viktig industrisatsing i Norge som vil gi betydelige bidrag i energiomstillingen.

– Når det gjelder forsknings-, oppstarts- og gründermiljøene, så har vi en felles interesse i at disse lykkes, og vi ønsker at det utvikles flere sterke og kompetente teknologimiljøer i Norge, fortsetter Eidsvold.

– Vi kjøper tjenester fra mange mindre aktører og vi samarbeider med mange av dem. Gjennom flere år har vi også jobbet for at flere unge velger utdanning innen realfagene, nettopp fordi vi ønsker å bidra til å bygge sterke teknologi og IT-miljøer. Det er nødvendig for å løse de energiutfordringene vi står overfor.

I likhet med Øystein Eriksen Søreide i Abelia, er Eidsvold opptatt av behovet for arbeidskraft for å komme i mål.

– Arbeidsmarkedet er dessverre veldig stramt, og særlig innen IT og digitalisering er det kamp om kompetansen. Alle, fra oppstartsselskaper til kommuner, helseforetak og større selskaper som Equinor, merker denne knappheten, konstaterer Eidsvold.

– I vår lanserte vi det som kan være det neste store vindprosjektet på norsk sokkel, Trollvind. Om vi skal holde tempoet oppe, beholde, og ikke minst utvikle kompetanse, trenger vi en jevn strøm av prosjekter. Dette gjelder for vindkraft, karbonfangst- og lagring og hydrogen. Regelmessig tilgang til nye prosjekter vil være avgjørende for å lykkes, påpeker Eidsvold også.

Også utenlandssatsing

De 100 milliardene som Abelia omtaler som et stusslig beløp, er for øvrig bare en del av hva Equinor skal bruke på grønn industrisatsing i årene framover, opplyser Eidsvold.

Artikkelen til E24, som Abelia refererer til, omhandler nemlig bare Equinors planer i Norge, og noen av selskapets største fornybarprosjekter er i utlandet.

– Vi forventer å bruke brutto 23 milliarder dollar (om lag 230 milliarder kroner) innen fornybar i Norge og internasjonalt i perioden 2021-2026, summerer Eidsvold.

– Dette er «bruttoinvesteringer», som betyr både direkte bruk av egenkapital og av lån til grønne prosjekter, som eksempelvis verdens største havvindpark Doggerbank i Nordsjøen utenfor Storbritannia, som starter produksjonen neste år.

Eidsvold kan videre opplyse at Equinor har en ambisjon om at mer enn 30 prosent av selskapets bruttoinvesteringer i 2025 og mer enn 50 prosent av selskapets bruttoinvesteringer innen 2030, skal gå til fornybar og lavkarbonløsninger.

For 2022 ligger Equinor an til å bruke om lag en femdel av bruttoinvesteringene på fornybar- og lavkarbonløsninger som CO₂-lagring, ifølge Eidsvold.

Når det gjelder Abelias innvendinger til Equinors tilbakekjøp av aksjer, opplyser Eidsvold at 67 prosent av pengene som brukes på dette, går til kjøp av aksjer som staten eier, mens de resterende pengene brukes på å kjøpe aksjer på børsen.

– Staten får dermed en direkte kontantoverføring for tilbakekjøp av aksjer, på samme måte som de ville fått ved kontantutbytte, påpeker Eidsvold.

– Betaling til staten for tilbakekjøp og kontantutbytte vil, i likhet med skattebetaling fra oss, gå direkte til Statens pensjonsfond utland (Oljefondet).

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen