– Jeg har tatt initiativ til at det legges fram en samlet tiltaksliste for Oslofjorden årlig i forbindelse med budsjettet fra neste år, for bedre å synliggjøre alt vi gjør, sier Stav til Dagsavisen.
– Jeg har nå også bedt om at det opprettes en kommunal koordineringsgruppe for Oslofjorden, der det skal legges fram status og utvikles nye tiltak og virkemidler, tilføyer hun.
– Vi vet at det haster
Dette skjer i oppfølgingen av tidligere bystyrevedtak.
– Jeg er glad for at byråden varsler at hun omsider vil gjøre det bystyret har bedt om, og opprette en egen koordineringsgruppe, sier Marit Kristine Vea, nestleder og miljøpolitisk talsperson i Oslo Venstres bystyregruppe.
– Dette er viktig for fram til nå har kommunen fremstått veldig fragmentert i møte med de miljøproblemene som rammer Oslofjorden.
– Men at byråden varsler at det skal komme en tiltaksliste om ett år, i forbindelse med budsjettet i 2024, er rett og slett tafatt, i en situasjon der vi vet at det haster, fortsetter Vea.
I en rapport som Miljødirektoratet la fram i begynnelsen av september, konstateres det at «innsatsen for å redusere utslipp fra jordbruk og avløp er trappet opp, men det er langt igjen til miljømålene nås for Oslofjorden.»
– Det vil kreve mange års innsats før alle nødvendige tiltak er gjennomført, uttalte Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet, i den anledning.
Solberg-regjeringen la fram en handlingsplan for Oslofjorden med en femårshorisont i mars i 2021. Den omfatter 63 konkrete tiltak innen innsatsområdene avløp, jordbruk, ivaretakelse av sårbare arter og naturtyper, arealplanlegging i strandsonene og friluftsliv.
[ Ingen bønn for bøndene hvis Oslofjorden skal reddes ]
– Har brukt milliarder
Hele 118 kommuner ligger i nedbørsfeltet til Oslofjorden, og alle disse kommunene må bidra for at målene i handlingsplanen skal nås, understreker Miljødirektoratet.
Direktoratet konstaterer at det er kommunene nærmest Oslofjorden som i størst grad har rapportert om tiltak for å bedre miljøet siden tiltaksplanen ble framlagt.
– Oslo går i front og bruker mer penger enn noen andre kommuner på å redde livet i fjorden, sier byråd Stav.
– Vi gjør allerede svært mye. Vi har brukt milliarder på å hindre kloakk å renne urenset ut i fjorden. Vi har stanset lekkasjen av miljøgifter fra det gamle avfallsdeponiet på Langøyene. Vi har gjort en rekke ting for å stanse forurensing ved styrtregn. Dette er enorme og kjempeviktige løft. Vi jobber også hardt for å redusere plastforurensingen og for å rydde strender og havbunn, og en rekke andre tiltak.
– Nå må også regjeringen på banen og ta tak i hovedkildene til forurensningen gjennom statlig regulering, for eksempel ved å stille krav til landbruket og om rensing av kloakk, fortsetter Stav.
– Men jeg er glad for at flere kommuner rundt Oslofjorden nå girer opp arbeidet med å rense avløpsvannet.
[ Miljøgifter har forurenset elver og fjorder fordi kummer ikke er blitt tømt ]
– Flere år etter Nesodden
Marit Kristine Vea er til tross for Stavs «skryteliste», ikke fornøyd.
– Dette byrådet har styrt i syv år, og likevel har vi sett svært få konkrete forslag fra kommunen sin side. Venstre har fått med seg bystyret på forbud mot utslipp av kloakk fra fritidsbåter og i år freder vi endelig hummeren, men det er flere år etter at for eksempel Nesodden tok grep for å beskytte den, påpeker Vea.
– Istedenfor å skylde på staten håper jeg Oslo kommune nå kan gå foran og vise hvilke tiltak vi kan gjennomføre, alene og i samarbeid med staten og nabokommunene.
Vea etterlyser også 5 millioner kroner som bystyret i juni vedtok skulle brukes til å forsterke innsatsen for å redde Oslofjorden.
– Det står ikke et ord om noen ekstra tiltak for Oslofjorden i byrådets budsjettforslag for 2023, sier Vea.
Byråd Stav, på sin side, sier at hun er glad for at bystyret har satt av midler til å styrke innsatsen for Oslofjorden ytterligere.
– Jeg vil nå raskt komme tilbake til bystyret med hvordan vi følger opp dette, forsikrer hun.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
